Asklepios (Aesculpapius på latin), legekunstens guddom igresk mytologi, framstilt i en takdekorasjon iSvaneapoteket i Oslo. Asklepios representertehelbredelse i de medisinske kunstartene og ble kaltPaean («legeren») som farenApollon.
Asklepios (gresk Ἀσκληπιός,Asklēpiós; latin: Aesculapius) er igresk mytologi guddommen formedisin oghelbredelse. Figuren representerer det helbredende aspektet ved de medisinske kunstartene; hans døtre varHygieia («Hygiene», gudinne, abstraksjon eller personifikasjon forhelse, renhet oghygiene),Iaso (gudinne for restitusjon fra sykdom),Akeso (gudinne for legende prosesser),Aglaia (Aglæa/Ægle, gudinne forskjønnhet, prakt, heder, og utsmykning), ogPanakeia (gudinne for universelle botemidler). Asklepios ble forbundet med denromerske ogetruskiske gudenVediovis/Veive. Asklepios var en avApollons sønner og delte med hamepitetetPaean («legeren»).[1] Asklepios bar med seg en stav hvor enslange krøllet seg rundt, noe som har blitt det visuelle symbolet for moderne medisin.
Asklepios var resultatet avApollons forbindelse med den dødeligeKoronis, datter avFlegyas. Da hun forlovet seg med den mannen som faren hadde pekt ut for henne, samtidig som hun skulle ha barn med Apollon, ble guden så sint at han drepte henne. Deretter angret han seg og forløste sin ufødte sønn med etkeisersnitt. Asklepios ble oppfostret avkentaurenKheiron som var kyndig i medisin og urtelære.
Ifølge den ene legenden ble han født iThessalia nord iHellas, mens andre fortellinger som kom til senere mener han kan ha blitt født både iMessenia ogEpidauros. Disse stedene ble viktige kultsteder.Han ble en stor doktor, men valgte å leve som en enkel arbeider, ikke som en helt. Hans fiender var sykdom og død. Han ville frelse menneskene fra dødsriket ogHades.
Dette gjordeZevs redd for at menneskene ikke lenger skulle dø, og at barrierene som skilte døde og levende skulle overskrides, så han drepte Asklepios med et lyn. Han ble begravet enten iKynosoura eller ved elven Lusios iArkadia eller i Epidauros. Disse stedene ble også viktige kultsteder. IRoma ble det reist et tempel påTiberøyen etter pesten i 292 f. Kr. Det ble hentet et bilde av ham fra Epidaurus. De tok også med en slange fra tempelet der, som de trodde var guden selv, og da den krøp i land på Tiberøyen ble tempelet reist der.
Denne hendelsen skulle bli viktig for medisinen i Roma. Fortsatt er det mulig å finne avbildninger av asklepiosstaven på Tiberøyen, og på det stedet tempelet lå, er det idag et sykehus og en kirke.
Vi kjenner til Asklepios' familie. Han var gift medEpione og med henne hadde han sønneneMakhaon ogPodalirius og døtrenePanakea,Akeso,Iaso ogHygiea. Senere er ogsåTelesphoros blitt nevnt som en sønn av Asklepios. Sønnene Makhaon og Podalirius er omtalt avHomer iIliaden og er blitt omtalt som kirurg og indremedisiner. Machaon er avbildet sammen med Kheiron på et av de første kjente bilder av leger i manuskriptetWiener Dioskorides. Hygiea ble etter hvert Asklepios' partner i praksis av tempelmedisin. Hennes rolle ble helsens gudinne, og er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt begeret med slangen er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager. Telesphorus ble også betraktet som Asklepios tredje sønn. Han ble assosiert med magisk helbredelse og søvn. Han ble beskrevet som en liten figur i en kappe med hette. Telesphoros er ofte fremstilt sammen med Hygiea, Asklepios og slangen.
Noen mener det er en parallell mellom Asklepios ogKristus. Begge er født av dødelige kvinner med en gud som far. Tesene om Kristus har likevel mer dokumentasjon i reell historie, og knytter seg til konkrete jødiske messianske forventninger i den hebraiskeTanakh (GT), der Asklepios' må anses å være en ren mytologisk figur. Kristus ble unnfanget avDen hellige ånd og født av en jomfru. Asklepios' mor skal ha vært en ung pike, og han ble forløst fra sin døde mor av guden selv. Tilbedelse av Asklepios ble belønnet med helse; Asklepios forbandt behandling med renhet i sinnet mens Kristus derimot, ut ifra skriftene, lærer om menneskets fall i synd og behovet for frelse i ham. Der Askleipos hevder seg å være en gud for helbredelse, er Gud, som er den eneste Gud, ifølge bibelen Gud over alle ting, både helse, men også livet og døden i sin helhet.
Statuer,relieffer ogbilder av Asklepios skal ha vært overalt i antikken. De fantes itemplene, i legenes hjem, men også på markedsplassen. Som oftest var han avbildet med kappe og vanligvis også med sko eller sandaler. Denne tradisjonen var basert på at Asklepios i utgangspunktet var et menneske og at han aldri ble likeverdig med de andre gudene påOlympen. For det var bare de gamle originale gudene som ble avbildet nakne, alminnelige dødelige ble ikke fremstilt på denne måten. Ingen av statuene kan bli identifisert som den eneste hellige. Guden er også som oftest avbildet med skjegg, men det forekommer også statuer av den unge mannen uten skjegg, spesielt i det4. århundre f.Kr. Etter hvert ble det karakteristisk for Asklepios og ha skjegg liksom Apollo var uten. Få eller ingen avbildninger skal finnes med bare kappe og sandaler. Som oftest har statuene diadem, hodebånd, krone av bartrær ellerlaurbær og av og tilmedisinplanter plassert i hendene hans eller ved siden av ham. Som attributt har han en slange som oftest slynger seg om en stav.
I de fleste avbildninger av Asklepios støtter han seg på en stav som er omslynget av en slange. Denne staven er kalt for «asklepiosstaven» eller «æskulapstaven» (engelskRod of Asclepius), og den brukes mye somsymbol ogkjennetegn, blant annet ivåpenskjold og på skilt, særlig forleger og iapotek.Holmestrandskommunevåpen fra 1898 har enørn som holder en asklepiosstav som minne om kurbadet i byen. Ørnen med enfregatt ihjerteskjoldet, står for «DenTordenskioldske Skolen» i byen. Ørnen holder også etanker som symboliserer sjøfarten.
Holmestrands byvåpen med asklepiosstaven
Den opprinneligamerikanske «Star of Life» er sammensatt av trekrysslagte stolper og en asklepiosstav. Dette er nå blitt etinternasjonalt kjennetegn for enheter og personell ved «emergency medical services (EMS)». Staven, som i "Star of Life" er valgt å knyttes til gresk mytologi, kan også minne om da Moses løftet opp kobberslangen i ørkenen, der flere tusen døde på en dag, i bibelen et bilde på at den som fester blikket på Messias vil motta sann frelse og evig liv - historien om Moses i ørkenen strekker seg for øvrig lenger tilbake enn gresk mytologi, til ca.1200 f.kr. - og kan si noe om deler av opphavet til den greske mytologien, i og med at avstandene ikke er store.
Staven har vært forvekslet med staven til denromerskegudenMerkur (greskHermes).Merkurstaven (caduceus) er imidlertid omslynget av to slanger og har øverst en liten vinge til hver side. Merkurstaven skal normalt symbolisere det samme som Merkur, som vil sihandel, reise og budbringing. Dette er forskjellig fra asklepiosstaven som symboliserer leger, legemidler, helse o.l.
Sammensetningen av staven med en slange har sin egen historie.Se nedenfor.
Det er hevdet at asklepiosstaven er en vandrestav. Dette fordi den er så lang at den når helt opp til armhulen, og fordi Asklepios hele tiden var på reise. Det er også blitt hevdet at asklepiosstaven kan tolkes som at den bringer søvn til menneskene og vekker dem opp igjen, som et symbol på «drømmenes gud».
Slangen kan ha tjent som et symbol på Asklepios mildhet og som beskytter av menneskene. Den arten som ble brukt var lett å temme, slangene bet nesten aldri og om de gjorde det var ikke bittet farlig. Arten ble ofte brukt som vaktslanger i hjemmene.
Etter hvert ble slangen symbolet på guden selv, og det var slangen som ble hentet til Roma under pesten og som krøp iland på Tiberøyen. I templene ble det holdt hellige slanger som ble matet med honningkaker som de syke ofret til guden.
Edelstein, Emma, j. og Edelstein, Ludwig,Asclepius, Collection and Interpretation of the Testimonies I and II, The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1998
Edelstein, Ludwig,Ancient Medicine, The Johns Hopkins Press Baltimore and London 1987
Hart, Gerald D.,Asclepius, the God of Medicine, The Royal Society of Medicine Press Limited, London 2000
