| Asker | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Asker rådhus, tegnet avLund + Slaatto Arkitekter, ferdigstilt 1963 (foto: Trarir) | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Akershus | ||||
| Status | kommune | ||||
| Ligger ved | Indre Oslofjord[1] Ytre Oslofjord[1] Drammensfjorden[1] | ||||
| Innbyggernavn | Askerbøring | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 2020 | ||||
| Adm. senter | Asker sentrum | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 376,62km²[5] 364,44km²[4] 12,18km²[4] | ||||
| Befolkning | 100 492[6](2025) | ||||
| Bef.tetthet | 275,74innb./km² | ||||
| Kommunenr. | 3203 | ||||
| Kommuneblomst | Askeblomst[3] | ||||
| Høyeste topp | Bergsåsen 458,83 moh.[2] | ||||
| Nettside | nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Lene Conradi (Høyre)(2020-) | ||||
| Varaordfører | Monica Vee Bratlie (Høyre)(2020-) | ||||
 Asker 59°42′N10°30′Ø | |||||
Asker kommune er enkommune iAkershus fylke, etablert 1. januar 2020. Asker kommune tilhørerAkershus valgdistrikt,[7]Oslo bispedømme,Oslo politidistrikt ogBorgarting lagmansrett (lagsogn Vestre Viken). Kommunen ligger iOsloregionen.
Kommunen består av bygdeneAsker,Hurum ogRøyken, som frem til 2020 var selvstendige kommuner. Den politiske fellesnemnda som ledet sammenslåingen omtalte den nye kommunen som «Nye Asker kommune».[8] Den søndre delen av Asker kommune består av halvøya og landskapetHurumlandet. Asker passerte 100 000 innbyggere 18. september 2024 og er med det Norges 8. største kommune i folketall.[9]
Asker grenser tilBærum i nordøst ogLier i vest. OverOslofjorden grenser Asker til kommuneneNesodden,Frogn,Vestby ogMoss, overBreiangen tilHorten ogHolmestrand og overDrammensfjorden tilDrammen. GjennomOslofjordtunnelen har kommunen direkte veiforbindelse tilFrogn.
Asker kommune består av tre større bygder som frem til 2020 var egne kommuner:
Disse tre kommunene har igjen røtter i gamleprestegjeld, rundt tremiddelalderkirker:
Gamle Asker kommune tilhørte frem til 2020Akershus fylke og utgjør den nordre firedelen av den nye kommunen, mens Røyken og Hurum tilhørteBuskerud og utgjør de sørlige tre firedelene. Hele den sammenslåtte kommunen ligger innenfor det som frem til 1919 varAkershus stiftamt.
Sammenslåingen av kommunene Hurum, Røyken og Asker til nye Asker kommune ble enstemmig vedtatt avStortinget 8. juni 2017, etter at kommunestyrene i hver av de tre kommunene i juni 2016 hadde besluttet å søke om å få slå seg sammen.[10] Kommunesammenslåingen trådde i kraft 1. januar 2020.[11]
Sammenslåingen var del avkommunereformen i Norge, som ble satt i gang avErna Solbergs regjering i juni 2014 under ledelse av kommunal- og moderniseringsministerJan Tore Sanner. Motivasjonen for kommunesammenslåingen var nok noe ulik i de tre kommunene. I sin høringsuttalelse, gjengitt istortingsproposisjonen, uttalteFylkesmannen i Oslo og Akershus at sammenslåingen bedre ville sikre tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse for å kunne levere gode og likeverdige tjenester, spesielt for Hurum og til en viss grad for Røyken. Videre vurderte Fylkesmannen at sammenslåingen ville gjøre gamle Asker kommune bedre rustet til å håndtere befolkningsveksten når det gjelder helhetlig samfunnsutvikling, transport og arealplanlegging.[12]
En innbyggerundersøkelse gjennomført høsten 2018, altså etter at sammenslåingen var endelig vedtatt, viste at forventningene til den nye kommunen var overveiende positive i alle de tre kommunene. Mest positive var innbyggerne i Slemmestad og på Sætre ved Indre Oslofjord, som er områder med vel så sterk tilhørighet til Oslo som til Drammen. Også i tettstedet Røyken og i Heggedal var forventningene over snittet positive. Minst entusiasme til sammenslåingen var det på Dikemark, Holmen og Nesøya, som er deler av gamle Asker kommune som ligger nær grensen til henholdsvisLier ogBærum. Men ingen av områdene i den nye kommunen utmerket seg med spesielt stor motstand mot den forestående kommunesammenslåingen.[13]
Utdypende artikkel:Grunnkretser i Asker kommune
Asker kommune er inndelt i 23delområder, som igjen er inndelt i 120grunnkretser.
Bebyggelsen de nordlige delene av Asker kommune regnes avStatistisk sentralbyrå tiltettstedet Oslo. Dette fordi de gamle tettstedene i dette området med tiden har blitt forbundet av nyereboligstrøk, og dermed har vokst sammen. Lokalt forholder folk seg likevel til disse tettstedene, som har karakter og bebyggelse som skiller seg fra de omliggende boligstrøkene.
Kommunen har også en rekke mindre tettsteder sørover i kommunen. Mange av disse ligger langs kysten, og har ofte utspring i gamlestrandsteder. Flere av dem, både ved kysten og i innlandet, har utgangspunkt i verks- eller industrivirksomhet. Noen har vokst frem i tilknytning til kirkesteder, togstasjoner og viktige veikryss inne i landet.
Til tross for beliggenheten sentralt i Oslofjorden, utviklet ingen av strandstedene seg tilkjøpstad ellerby. Kun et av dem,Holmsbu på vestsiden avHurumlandet, fikk status somladested. Befolkningen i bygdene som nå ligger i Asker kommune hadde sine viktigstemarkeder over fjordene, i kjøpstedeneOslo,Drøbak,Son,Moss,Holmestrand ogBragernes/Drammen. Tettstedene i dagens Asker var derfor knyttet til nærmeste fjord, entenIndre Oslofjord,Drøbaksundet,Ytre Oslofjord ellerDrammensfjorden.
_2010_05.jpg)
I Asker består landskapet for en stor del av skog, samtidig som det nærmere kysten motIndre Oslofjord i nordøst og motDrammensfjorden i sørvest går over i et slettelandskap og områder med dyrket jord i dalstrekningene. Landskapets geologi er også vekslende og bærer tydelige spor etter istidene.
Lengst nordvest i kommunen liggerVestmarka, som ligger på et platå på 300-400moh. På den sørlige kanten av dette platået ligger en åsrygg med rekke topper, medBergsåsen (458,8 moh) ogFuruåsen (ca 458 moh) som er Askers høyeste punkter. I forlengelsen av denne åsryggen, mot nordøst, liggerSkaugumsåsen (349 moh).
På motsatt side avAsker sentrum fra Skaugumsåsen liggerVardåsen, som er ganske nøyaktig like høy. Disse to toppene rager over det lavere landskapet langs vestsiden avIndre Oslofjord. Sør for Vardåsen liggerAskerbørskogen, som er en østgåendehengedal som munner ut i åssiden overHeggedal. Mellom Askerbørskogen ogRøyken liggerKjekstadmarka, med Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt. Sør for Røyken ligger Villingstadmarka, medVillingstadåsen (357 moh) som høyeste punkt.
Hurumlandet utgjør den søndre delen av kommunen. Østsiden av Hurumlandet har et stort høyereliggende utmarksområde,Hurummarka, som ligger på rundt 200-300 moh. Hurumlandets høyeste punkt erStikkvannskollen (361 moh). På Hurumlandets sørvestlige del ligger lavereliggende jordbruksområder, med åser mellom. Den høyeste av disse erKnivsfjellet (307 moh) ved Drammensfjorden, mellom Holmsbu og Klokkarstua. Den sørligste erHaraldsfjellet (208 moh), som ligger ut motBreiangen sør forKana.
Askerskystlinje er på 196,8 km, hvorav 124,3 km går langs fastland og 72,5 km langs øyer.[14] Kystlinjen langs fastlandet er fordelt på tre om lag jevnstore deler motIndre Oslofjord,Ytre Oslofjord ogDrammensfjorden. Den starter ved grensen tilBærum i nordøst, og strekker seg rundtHurumlandet til grensen tilLier.
De fleste av øyene i kommunen ligger i Indre Oslofjord, hvorav flere er bebygd:
Kommunen har også en rekke øyer, holmer og skjær som er populære utfartsmål, blant disse er:
Asker har syv større vassdrag:
| Vassdrag: | Nedbørsfelt:[15] | Utløp:[16] | Økologisk tilstand:[17] | Kjemisk tilstand:[17] |
|---|---|---|---|---|
| Åroselva | 113,9 km² | Indre Oslofjord vedÅros | Moderat | Dårlig |
| Askerelva | 37,2 km² | Indre Oslofjord vedBlakstad | Moderat | Dårlig |
| Sageneelva | 34,8 km² | Ytre Oslofjord vedSagene | Moderat | Dårlig |
| Sætreelva | 19,6 km² | Indre Oslofjord vedSætre | God | Udefinert |
| Neselva | 18,7 km² | Indre Oslofjord vedHolmen | Dårlig | God |
| Tofteelva | 18,0 km² | Ytre Oslofjord vedTofte | Moderat | Udefinert |
| Ekraelva | (anslag) 13,4 km² | Ytre Oslofjord vedFiltvet | Moderat | Udefinert |
Helt nordvest i kommunen ligger også en mindre del av nedbørsområdet tilLiervassdraget, som har utløp til Drammensfjorden. I tillegg har Asker kommune en lang rekke små vassdrag med nedbørsfelt på under 10 km², hvorav 23 er registrert som gytebekker for laks eller sjøørret.[18] Av disse små vassdragene er nokBøbekken i Slemmestad blant de mest kjente.
Alle de syv større vassdragene, unntatt Neselva, inneholder vann og/eller tjern. Størst av disse erSandungen vest på Hurumlandet, som tilhører Sageneelva.Semsvannet, som ligger to kilometer nord for Asker sentrum, er nok blant de mest kjente. Dette vannet er også gamle Asker kommunestusenårssted.
De ti største vannene i Asker er:
| Vann:[19] | Areal:[20] | Høyde:[20] | Vassdrag:[20] | Sted: |
|---|---|---|---|---|
| Sandungen | 2,11km² | 146moh | Sageneelva | PåHurumlandet, nord forKlokkarstua |
| Rødbyvannet | 1,20km² | 118moh | Sageneelva | PåHurumlandet, sør forKlokkarstua |
| Dikemarkvannene | 0,96km² | 181moh | Årosvassdraget | VedDikemark, vest forAsker sentrum |
| Langvann | 0,90km² | 177moh | Tofteelva | PåHurumlandet, iHurummarka nord forTofte |
| Semsvannet | 0,75km² | 145moh | Askerelva | VedVestmarka, nord forAsker sentrum |
| Mørkvannet | 0,67km² | 119moh | Sætreelva | PåHurumlandet, sørvest forSætre |
| Store Sandungen | 0,64km² | 319moh | Liervassdraget | IVestmarka, helt nord i Asker kommune |
| Gjellumvannet | 0,43km² | 98moh | Årosvassdraget | Like nord forHeggedal |
| Setervannet | 0,37km² | 150moh | Årosvassdraget | PåHurumlandet, vest forÅros |
| Bjørvann | 0,33km² | 124moh | Sætreelva | PåHurumlandet, vest forSætre |
Utdypende artikkel:Verneområder i Akershus#Asker
Asker kommune har til sammen 69verneområder, fordelt på 41naturreservater, 11biotopvernområder (herunder plante- og dyrevernområder), 15naturminner og tolandskapsvernområder.[21] Kommunen har ingennasjonalparker.
Minst 49 av verneområdene er direkte knyttet til kommunens kystlinje, som er under sterkt press fra utbygging og ferdsel. Bevaring av sårbar strandvegetasjon som kalktørrenger,kalkfuruskog og kystnæredelløvskog er temaer som går igjen i flere av disse verneforskriftene. Andre er opprettet for bevare oppholds- og hekkeplasser for sjøfugl.
Minst 20 av verneområdene er opprettet helt eller delvis for å bevare verneverdig geologi. 19 av disse inneholder sedimentære formasjoner iOslofeltet.[22] Det siste,Tofteholmen, er en rest etter tilførselsrøret til en vulkan.
Utdypende artikkel:Liste over kulturminner i Asker
 | Mangler referanser: Dette avsnittet trengerflere eller bedrereferanser forverifikasjon. Hjelp gjerne til med åforbedre dette avsnittet, ved å legge tilpålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet. Kommentar: Seksjonen «Kulturminner» har kun en referanse, som går til kommunens side «Kulturminner og kulturmiljø i Asker». Referansen gir i praksis ikke verifiserbarhet av informasjonen i de syv underseksjonene. |
Per januar 2021 inneholder Riksantikvarens databaseAskeladden 3325 registrertekulturminner i Asker kommune. Av disse har til sammen 2716 status som «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Av disse er nærmere én fjerdedel ikke datert nærmere enn til «førreformatorisk tid» (altså eldre enn 1537), eller oppgitt med «uviss» datering.
Lokaliteter frasteinalderen utgjør omtrent 10 % av de registrerte kulturminnene. Det store flertallet, 239 lokaliteter, er ikke datert nærmere enn til «steinalder». 36 lokaliteter er datert tileldre steinalder, og 13 lokaliteter er datert tilyngre steinalder. De viktigste funnkategoriene som er registrert fra steinalderen er «aktivitetsområder», «boplasser» eller «bosetningsspor». Det finnes også noen få forekomster avfangstgroper ogbogasteller, og i Hurum finnes detmegalittgraver oghellekistegraver fra yngre steinalder på henholdsvisRødtangen ogVerket.
Funnene frabronsealderen er færre; bare 15 lokaliteter er med sikkerhet datert til denne perioden. Kun i Hurum er det gjort funn av bronsegjenstander fra perioden. De flestegravrøysene som med noenlunde sikkerhet kan dateres til bronsealderen finnes også i Hurum, særlig langs kysten, samt på enkelte høye fjell og koller i innlandet.
Ti lokaliteter er også omtrentlig datert til «steinalder-bronsealder», og hele 82 stykker til «bronsealder-jernalder». Dette skyldes at mange typer fornminner, blant annet gravrøyser er vanskelige å datere nøyaktig, men forekom i lange tidsrom. Bosetningsspor i form av blant annetkokegroper ogstolpehull forekommer fra både bronsealderen og jernalderen. Mellom Holmsbu og Rødtangen finnes etskålgropfelt som trolig stammer fra bronsealderen, mens en skålgrop på Huseby i Røyken ikke kan dateres nærmere enn til bronsealder eller eldre jernalder.
Kulturminnene frajernalderen utgjør omtrent 40 %. Den høye andelen skyldes hovedsakelig atgravhauger og gravrøyser fra denne tiden er en lett synlig, og godt registrert kategori av kulturminner. Det er registrert 681 gravhauger og 203 gravrøyser i kommunen. Den nøyaktige dateringen av de fleste av disse er imidlertid uviss, fordi bare et fåtall av gravhaugene og gravrøysene har blitt utgravd. Fra jernalderen antar man også atbygdeborgene på Engenekollen i Hurum, Tjuvkollen i Røyken og Semskollen og Skaugumåsen i Asker stammer.
128 lokaliteter er omtrentlig datert til «jernalder-middelalder». Mangehulveier, som ofte er vanskelige å datere nøyaktig, faller inn under denne kategorien. Blant de viktigste gamle veifarene erSandsstien i Hurum og den såkalteOldtidsveien i Røyken, som begge var tverrforbindelser mellom Oslofjorden og Drammensfjorden.
Litt under 10 % av lokalitetene er datert tilmiddelalderen. Det store flertallet av disse errydningsrøyser og dyrkningsspor som er datert i forbindelse med arkeologiske registreringer.
Kulturminner yngre ennreformasjonen (1537) er ikke automatisk fredet etterkulturminneloven (med visse unntak). Det er registrert 184 lokaliteter yngre enn reformasjonen i vernekategoriene «automatisk fredet», «fjernet (automatisk fredet)» eller «uavklart». Blant disse er det en del skipsfunn ogballastrøyser under vann,hustufter, rydningsrøyser og steingjerder, veifar og tradisjonslokaliteter, samt spor etter produksjon somgruver,dagbrudd,kullgroper,kullmiler ogkalkovner.
Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden inneholder bare lokaliteter som kan stedfestes geografisk. Det er ofte tilfeldig hvilke gjenstandsfunn i muséenes databaser som er, eller ikke er, registrert i databasen. Det er derfor verdt å nevne atKulturhistorisk museum per januar 2021 har registrert 1855 katalognummer med gjenstander fra de tidligere kommunene Hurum, Røyken og Asker. Antallet enkeltgjenstander under hvert katalognummer varierer fra én enkelt til flere tusen, der særlig utgravde steinalderboplasser kan ha tusenvis av enkeltfunn avflintavslag og flintgjenstander. Hovedtyngden av funn utenom dette består av løsfunn av steingjenstander fra eldre og yngre steinalder, og gravfunn fravikingtiden. Kun et lite antall steinalderboplasser har blitt utgravd. Noen ble utgravd på slutten av 1990-tallet, i forbindelse med byggingen avOslofjordforbindelsen. Også svært få gravhauger har blitt utgravd i nyere tid. De fleste løsfunn har blitt gjort tilfeldig i forbindelse med landbruk og annet jordarbeid.
Litt over hundre kulturminner i kommunen er fredet ved forskrift eller enkeltvedtak. Det gjelder blant annet en del eldre gårdstun og bygninger, somAsker prestegård,Heggedal hovedgård, og bygninger/bygningsdeler fra 1600-tallet på Selvik, Holm og Jaren mellom i Hurum. I denne kategorien finner vi blant annet også offentlige bygg somFiltvet fyr,Oscarsborg festnings anlegg på Hurumsiden,Rustan leir,Dikemark sykehus,Vardåsen tuberkulosesanatorium, ogØvre Sem lærerskole. OgsåHolmsbu billedgalleri er vedtaksfredet.
Middelalderkirkene med tilhørende kirkegårder og gravkapell iHurum ogRøyken er automatisk fredede kulturminner. Den gamle middelalderkirken iAsker brant i 1878, men kirkestedet er fredet ogden nye kirken fra 1879 er enlisteført kirke. OgsåHolmsbu kirke (1887),Filtvet kirke (1894),Kongsdelene kirke (1905),Nærsnes kirke (1893) ogHolmen kirke (1965) erlisteførte kirker.
Holmsbu sentrum står på Riksantikvarens liste over landets verneverdige, tette trehusmiljøer. Dårlig brannvern og nye om- og utbyggingssaker er de viktigste truslene mot dette kulturmiljøet. Store deler av den opprinnelige trehusbebyggelsen i Holmsbu gikk tapt i branner i 1922, 1950 og 1962.
I mange år var dynamittfabrikken på Engene i Hurum, som ble satt i drift i oktober 1876, underlagt et midlertidig fredningsvedtak av fylkeskommunen. Fabrikken var den eneste gjenværende dynamittfabrikken i verden med en komplett produksjonslinje for nitroglyserin etter Alfred Nobels metode. Lenge var mesteparten av det opprinnelige produksjonsutstyret fra 1800-tallet bevart, og deler av anlegget ble på 1990-tallet omgjort til museum. Dette måtte siden stenge dørene etter et eierskifte. I 2022 varslet fylkeskommunen Riksantikvaren om at de ville oppheve den midlertidige fredningen av fabrikkanlegget, på grunn av reduserte kulturhistoriske verdier etter riving av mange bygninger, vedlikeholdsutfordringer, og en krevende sikkerhetssituasjon. Det er nå lite igjen av det opprinnelige fabrikkanlegget.[24]
Det foreligger per 2021 ingen temaplan for kulturminner og kulturmiljøer i kommunen. En slik er planlagt vedtatt i 2023. Inntil videre gjelder Hurums kulturminneplan fra 2005 (med revidert liste over verneverdige bygninger fra 2019), Askers kulturminneplan fra 2016, og Røykens kulturminneplan fra 2018.[25]
.jpg)
Veinettet i Asker er bygd opp rundt følgende hovedgjennomfartsveier:[26]
Asker kommune er langstrakt og knyttes sammen av hovedkorridorene i kommunen. Følgende hovedkorridorer har funksjonen av å koble veinettet i kommunen til hovedgjennomfartsveiene:[27]
Det erAkershus fylkeskommune som har hovedansvaret for kollektivtransporten i Asker. Akershus tilrettelegger for og tilbyr kollektivtransport med buss og båt til befolkningen. I tillegg har fylkeskommunen ansvar for skoleskyss for elever i grunnskolen og videregående skole i Akershus. Arbeidet i Asker utføres avRuter, som eies av fylkeskommunen sammen medOslo.
Fylkeskommunen har også ansvar for transport for personer med nedsatt funksjonsevne, som er et tilbud om fritidsreiser for funksjonshemmede som ikke kan benytte kollektivtransport. Utover å tilby kollektivtransport der folk bor og jobber, har fylkeskommunen en rolle som pådriver for regional utvikling. Planlegging og organisering av kollektivtrafikken er et viktig verktøy i denne sammenhengen.[28]
Fra Asker går det buss mellom Oslo/Bærum og buss mellom Drammen/Lier. I tillegg er det lokalruter innenfor kommunen.[29] Det går ogsåhurtigbåt mellom Asker og Aker Brygge i Oslo fra Slemmestad og Vollen.[30]
Tog er ryggraden for kollektivtransport i kommunen. De to banene i kommunen erAskerbanen ogSpikkestadbanen.Bane NOR eier banene og har ansvaret for toginfrastrukturen. Det erVY som er operatør på begge banene men selskapet samarbeider med Ruter.Asker stasjon med bussterminalen er det største knutepunktet for kollektivtransport i kommunen, og blant de største i heleOsloområdet.
Asker kommunes første kommunestyre etter sammenslåingen ble valgt underKommunestyre- og fylkestingsvalget mandag 9. september 2019.Høyre fikk klart størst oppslutning med 43 % av stemmene.Arbeiderpartiet ogVenstre gikk noe tilbake, mensSenterpartiet ogMiljøpartiet De Grønne gikk noe frem. For de øvrige partiene var det mindre endringer.
I perioden 2020–2024 ble Asker styrt av en flertallskoalisjon bestående av Høyre, Senterpartiet, Venstre,Pensjonistpartiet ogKristelig Folkeparti. Til sammen hadde disse fem partiene 32 av 55 representanter i kommunestyret.Lene Conradi (H), som hadde vært ordfører i gamle Asker, ble den nye kommunens førsteordfører.Monica Vee Bratlie (H), som hadde vært ordfører i Hurum, ble kommunens første varaordfører.[31]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 43,1 | −1,3 | 20 958 | +2 161 | 24 | −19 | 5 |
| Arbeiderpartiet | 16,1 | −5,6 | 7 819 | −1 349 | 9 | −15 | 2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 10,5 | +3,7 | 5 104 | +2 240 | 6 | −1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 7,3 | −1,7 | 3 530 | −248 | 4 | −6 | 1 |
| Senterpartiet | 6,0 | +4,1 | 2 905 | +2 112 | 3 | 1 | |
| Venstre | 5,8 | −2,3 | 2 837 | −586 | 3 | −6 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 4,6 | +1,4 | 2 219 | +872 | 3 | 1 | |
| Rødt | 2,5 | +1,7 | 1 226 | +865 | 1 | +1 | |
| Pensjonistpartiet | 1,9 | +0,7 | 946 | +425 | 1 | ||
| Kristelig Folkeparti | 1,9 | −1,1 | 937 | −332 | 1 | −2 | 1 |
| Liberalistene | 0,3 | +0,3 | 145 | +145 | |||
| Valgdeltakelse/Total | 68,2 % | 48 965 | 55 | 13 | |||
| Ordfører:Lene Conradi (H) | Varaordfører:Monica Vee Bratlie (H) | ||||||
| Merknader: Kilder:[32] og[33] | |||||||
Kommunestyre- og fylkestingsvalget mandag 11. september 2023, var det første etter sammenslåingen. Høyre gikk frem 2,7 prosentpoeng, og ble største parti med 45,8 % av stemmene. Også Venstre gikk frem, med 1,7 prosentpoeng. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne gikk tilbake. Det nyeIndustri- og Næringspartiet fikk 2,7 % og to representanter i kommunestyret. For de øvrige partiene var det mindre endringer. Valgdeltakelsen sank med 2,3 prosentpoeng fra lokalvalget i 2019, fra 68,2 % til 65,5 %. Til sammen 11 partier ble representert i kommunestyret.
I alle kommunens 17 stemmekretser ble Høyre partiet med størst oppslutning, fra 25,8 % påTofte til 65,9 % påNesøya. Arbeiderpartiet ble nest størst i 11 valgkretser, med oppslutning fra 5 % på Nesøya til 25,5 % på Tofte. Fremskrittspartiet ble nest størst i fire, med oppslutning fra 4,2 % påHofstad til 19,9 % iFrydenlund. Videre ble Venstre nest størst på Hofstad og påNesbru og Senterpartiet påKlokkarstua. Industri- og Næringspartiet fikk sin største oppslutning på Tofte, med 9,3 % av stemmene.[34]
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 45,8 | +2,7 | 22 419 | +1461 | 26 | +2 | 5 |
| Arbeiderpartiet | 12,4 | -3,7 | 6048 | -1771 | 7 | -2 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 8,1 | +0,8 | 3955 | +425 | 5 | +1 | 2 |
| Venstre | 7,5 | +1,7 | 3694 | +857 | 4 | +1 | 1 |
| Miljøpartiet De Grønne | 7,2 | -3,3 | 3538 | -1566 | 4 | -2 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,3 | +0,7 | 2596 | +377 | 3 | 0 | 1 |
| Industri- og Næringspartiet | 2,7 | +2,7 | 1326 | +1326 | 2 | +2 | 0 |
| Rødt | 2,5 | 0 | 1246 | +20 | 1 | 0 | 0 |
| Senterpartiet | 2,5 | -3,5 | 1205 | -1700 | 1 | -2 | 0 |
| Pensjonistpartiet | 2,2 | +0,3 | 1092 | +146 | 1 | 0 | 0 |
| Kristelig Folkeparti | 1,8 | -0,1 | 900 | -37 | 1 | 0 | 1 |
| Partiet Sentrum | 0,9 | +0,9 | 439 | +439 | 0 | 0 | 0 |
| Norgesdemokratene | 0,8 | +0.8 | 379 | +379 | 0 | 0 | 0 |
| Liberalistene | 0,3 | 0 | 123 | -22 | 0 | 0 | 0 |
| Valgdeltakelse/Total | 65,5 % | 49 360 | 55 | 13 | |||
| Ordfører:Lene Conradi (H) | Varaordfører:Monica Vee Bratlie (H) | ||||||
| Merknader: Kilder:[35] | |||||||
