Askenaser, også kjent somaskenasiske jøder (engelsk:Ashkenazi;hebraisk:אַשְׁכְּנַזִּים;tysk:Aschkenasim/Aschkenasen) er et jødiskdiasporasamfunn, som utgjort et distinkt samfunn i tysklandene langs Rhinen og i Nord-Frankrike, da del avDet tysk-romerske rike, rundt slutten avdet første årtusenet.[1][2] Askenasenes tradisjonelle språk erjiddisk (som inneholder flere dialekter), menshebraisk inntil nylig kun ble brukt som etsakralspråk.
Askenasene bosatte og etablerte samfunn på tvers avSentral- og Øst-Europa, som var hovedområdet for jødisk bosetning fra middelalderen til nyere tid. De utviklet ensæregen kultur ogdiasporiske identiteter.[3] Opp gjennom sin tid i Europa har askenasene gitt mange viktige bidrag innen filosofi, litteratur, kunst, musikk, vitenskap og lærdom.[4][5][6][7]
I senmiddelalderen flyttet askenasbefolkningens tyngdepunkt stødig østover,[8] da gjennom utvandring fraDet tysk-romerske rike tilDet jødiske bosetningsområdet (bestående av deler av dagens Belarus, Latvia, Litauen, Moldova, Polen, Russland og Ukraina).[9][10] I løpet av det sene 1700- og 1800-tallet opplevde de gjenværende eller tilbakevendte jøder i tysklandene en kulturell nyorientering; under påvirkning avden jødiske opplysningstiden og kampen om frigjøring, samt den intellektuelle og kulturelle oppstanden i urbane senter. Stadig færre snakket jiddisk, samtidig som det ble utviklet en ny form for jødisk intellektuelt liv og kulturell identitet.[11]
FolkemordetHolocaust (utryddelsen av seks millioner jøder under andre verdenskrig) raserte askenasene og deres kultur, og påvirket nærmest hver eneste jødiske familie.[12][13] Det er blitt estimert at askenasene utgjorde kun tre prosent avverdens jødiske befolkning på 1000-tallet, mens de på sitt høydepunkt i 1931 utgjorde 92 prosent av alle jøder. Like før Holocaust, var antallet jøder i verden omtrent 16.7 millioner.[14] Statistiske tall varierer angående askenasenes nåværende demografi, og varierer mellom ti millioner[15] og 11,2 millioner.[16]Sergio DellaPergola antyder, i en omtrentlig beregning avsefarder ogmizrahimjøder, at askenasiske jøder utgjør mindre enn 74 prosent av verdens jøder.[17] Andre estimater foreslår omtrent 75 prosent.[18]
Genstudier på askenaser – der både mannlig og kvinnelig slektslinjer undersøkes – peker på en betydelig andelmidtøstisk opphav. Studiene har kommet til ulike konklusjoner angående både graden av og kildene til deres europeiske opphav, og har generelt sett fokusert på graden av europeisk genmateriale funnet i askenasiske morslinjer.[19] Askenaser settes ofte i kontrast til sefarder (også kalt sefardiske jøder), som er etterkommere av jøder fra Den iberiske halvøy (selv om andre jødiske undergrupper eksisterer). Det finnes visse forskjeller i uttale av hebraiske bokstaver og ritualer.[1]
Navnet «askenaser» er avledet fra den bibelske figurenAsjkenas,Gomers førstefødte sønn, og enjafetisk patriark i henhold til kapittelet «Folkeslagene på jorden» iFørste Mosebok.[20] I den rabbinske litteraturen er kongedømmet til Asjkenas (hebraiskאשכנז’Aškənaz) først assosiert medskytiske regioner, deretter og senere medslaviske Europa,[21] og fra 1000-tallet og framover, med nordlige Europa og Tyskland.[22] Jødene som levde i disse regionene assosiert med Asjkenas' kongedømme, kom således til å kalle seg askenasiske jøder.[22] Senere kom jøder fra vestlige og sentrale Europa også til å kalle seg det samme, ettersom de fremste sentrene for jødisk lærdom befant seg i Tyskland.Askenas er således det eldre hebraiske ordet for Tyskland, særlig området langsRhinen hvoralemannerne bodde (sammenlign detfranske navnet for Tyskland,Allemagne). «Askenasiske jøder» hadde derfor tilleggsbetydningen «tyske jøder».
Selv om askenasiske jøder på 1000-tallet utgjorde kun rundt 3 prosent av verdens jødiske befolkning, utgjorde de på sitt meste i 1931 hele 92 prosent. I dag utgjør de anslagsvis 80 prosent av jødene verden over.[23] De fleste jødiske samfunn med utvidet historie i Europa er askenasiske, unntatt de som er knyttet til middelhavsregionen. Flertallet av jødene som utvandret fra Europa til andre kontinenter i de siste to århundrene er askenasiske, særlig fra Øst-Europa. En gjennomgang av 11 000 prøver av mitokondriskDNA fra 67 nasjonaliteter, viste at ca 40 prosent av dagens askenasiske jøder – rundt 3,5 millioner mennesker – nedstammer fra bare fire jødiske kvinner som dro fraMidtøsten tilItalia i de to første hundreårene e.Kr. Disse fire kvinnenes genetiske signatur gjenfinnes i dag hos deres etterkommere, men er sjelden hos ikke-askenasiske jøder og nærmest fraværende hos ikke-jøder.[24]
^Jessica Mozersky,Risky Genes: fs, Breast Cancer and Jewish Identity, Routledge 2013 p. 140.: 'this research highlights the complex and multiple ways in which identity can be conceived of by Ashkenazi Jews.'
^Ben-Sasson, Haim Hillel, et al (2007). «Germany.»Encyclopaedia Judaica. 2nd ed. Vol. 7. Detroit: Macmillan Reference USA. p. 518–546; here: p. 524.
^Mosk (2013), p. 143. «Encouraged to move out of the Holy Roman Empire as persecution of their communities intensified during the twelfth and thirteenth centuries, the Ashkenazi community increasingly gravitated toward Poland.»
^Harshav, Benjamin (1999).The Meaning of Yiddish. Stanford: Stanford University Press. p. 6. «From the fourteenth and certainly by the sixteenth century, the center of European Jewry had shifted to Poland, then … comprising the Grand Duchy of Lithuania (including today's Byelorussia), Crown Poland, Galicia, the Ukraine and stretching, at times, from the Baltic to the Black Sea, from the approaches to Berlin to a short distance from Moscow.»
^Ben-Sasson, Haim Hillel, et al (2007). «Germany.»Encyclopaedia Judaica. 2nd ed. Vol. 7. Detroit: Macmillan Reference USA. p. 518–546; here: p. 526–528. «The cultural and intellectual reorientation of the Jewish minority was closely linked with its struggle for equal rights and social acceptance. While earlier generations had used solely the Yiddish and Hebrew languages among themselves, … the use of Yiddish was now gradually abandoned, and Hebrew was by and large reduced to liturgical usage» (p. 527).
^Sergio DellaPergola (2008). «"Sephardic and Oriental" Jews in Israel and Countries: Migration, Social Change, and Identification». I Peter Y. Medding.Sephardic Jewry and Mizrahi Jews. X11. Oxford University Press. s. 3–42. DellaPergola hverken analyserer eller nevner askenasisk statistikker, men tallet ses implisitt i hans omtrentlige estimat at orientalske og sefardiske jøder utgjorde 26 % av verdens jødebefolkning i år 2000.
^Focus on Genetic Screening Research edited by Sandra R. Pupecki P:58
