De første organiserte sivilisasjoner vi kjenner til oppstod i Asia, nærmere bestemt i det området som kalles «den fruktbare halvmåne» i Midtøsten. Her ble landbruk utviklet for første gang, og viktige husdyr som kua ble temmet.Landbruket dannet det økonomiske grunnlaget for bystatene, blant annet iJeriko.Kina ble tidlig verdens mest avanserte nasjonalstat. Allerede rundt Kristi fødsel hadde kineserne utviklet kruttet, trykkekunsten og merverdiavgiften.
På 700-tallet fantes det flere store riker i Asia. Det største av dem var detarabiske kalifatet. Det strakte seg fra det nåværendePakistan i øst, tilSpania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset avKarl Martell.
I nordøst hadde araberne nådd frem til kineserne, som også hadde et stort rike. Kineserne hadde utvidet sitt rike vestover langsSilkeveien, den gamle karavaneveien igjennom Sentral-Asia. I slaget vedTalas i751 ble kineserne stoppet og beseiret av araberne. Lengre vestover har kineserne aldri kommet.
På 1300-tallet skapte mongolene det største rike som noensinne har eksistert bortsett fraSovjetunionen.[6] Mongolene var et rytterfolk som levde av sin buskap på slettene nord forKina. HøvdingenDjengis Khan forente mongolene tidlig på 1200-tallet. Siden angrep han nabofolkene og beseiret dem ett etter ett. EtterDjengis Khans død fortsatte erobringene, og selvKina ble erobret. Men da hadde det enorme riket allerede begynt å deles opp i mindre deler, som bare var løst sammenbundet.
Ved inngangen til moderne tid var Kina, det mest avanserte landet i Asia, helt på høyden med de europeiske landene hva angår sosial organisering og teknologisk utvikling. Utover på 1800-tallet ble imidlertid Europas teknologiske og økonomiske forsprang stadig større.Dette dannet grunnlaget for at store deler av Asia, særlig i kyststrøkene, kom under europeisk dominans i løpet av 1800-tallet. Dette gjaldt ikke minst India, som ble samlet som en britisk koloni.
Etter denandre verdenskrig har en lang rekke land i Asia blitt selvstendige.Det osmanske riket ble delt opp allerede førførste verdenskrig, men iMidtøsten og Sør-Asia styrteEngland ogFrankrike fortsatt. India og Pakistan ble selvstendige i1947, og senere frigjorde landene i Sørøst-Asia seg fra kolonimaktene. Frigjøringen kom i noen tilfeller etter blodige selvstendighetskriger, som iVietnam.
Men selv etter frigjøringen var det få asiatiske land som levde i demokratier. India var et viktig unntak, og landet kan fremdeles kalle seg verdens største demokrati. Også Japan, Taiwan og Sør-Korea fikk relativt demokratiske styresett tidlig.
Flere land i Asia har i løpet av de siste 50 årene opplevd overgangen fra økonomisk fattigdom til velstand. Overgangen har skjedd raskest og sterkest i Japan, Sør-Korea og Singapore, som i dag er blant verdens aller mest velstående land. Også flere andre land i Øst-Asia, som Thailand, Indonesia og Malaysia har opplevd økende rikdom.
Den seneste bølgen av nye frie stater kom i1991, daSovjetunionen avskaffet seg selv. Mange av de nye landene i Sentral-Asia er relativt autoritære.
I2007 estimerer man atKina vil ha den største nasjonale økonomien i Asia om man måler med PHP, men måler man ibruttonasjonalprodukt (BNP) blirJapan Asias største økonomi. Etter Kina kommer India, så Japan. Siden tidlig på 1990-tallet har Kina og Indias økonomi vokst med høy hastighet med en gjennomsnittlig vekst på ca. 8 prosent.
På slutten av1980 og tidlig på 1990-tallet var Japans økonomi nesten like stor som resten av kontinentet tilsammen. I1995 varJapans økonomi på størrelse medUSAs og hadde nådd sitt høydepunkt. Siden da har den Japanske valutaen stabilisert seg og Kina har vokst til den nest største økonomien i Asia. Det er beregnet atKina vil passereJapan i2030.
Asia er det størstekontinentet i verden og er rikt på naturressurser somolje ogjern.
Det er høy produktivitet innenjordbruk, spesielt dyrking avris, noe som muliggjør en høy befolkningstetthet i de varme og fuktige delene av kontinentet. 90 % av all ris produseres i Asia. Andre viktige jordbruksprodukter er hvete og kylling.
Skogbruk er en stor næring i mesteparten av Asia bortsett fra de sørvestre og sentrale delene. Fisk er en viktig matvareressurs, spesielt i Japan.
Industrien i Asia har tradisjonelt vært sterkest i Øst- og Sørøst-Asia, spesielt iKina,Taiwan,Japan,Sør-Korea ogSingapore. Industrien varierer fra produksjon av billige varer som leker til høyteknologiske produkter som datamaskiner og biler. Mange europeiske, amerikanske og japanske firmaer har stor produksjon i Asiasutviklingsland for å utnytte den store tilgangen på billig arbeidskraft.
Tekstilindustrien er en av de største industriarbeidsgiverne i Asia. Store deler av verdens kles- og skoproduksjon foregår nå i India og Sørøst-Asia.
Asia har tre finansielle hovedsentre: Hongkong, Singapore og Tokyo. Kundestøtte via telefon og andreoutsourcing-tjenester er i ferd med å bli store næringer iIndia ogFilippinene på grunn av den store tilgangen på høyt utdannede, engelskspråklige arbeidere. India og Kina er i ferd med å ta innpå de andre finansielle hovedsentrene på grunn av denne næringen. Bangalore kalles gjerne IndiasSilicon Valley på grunn av den store og konkurransedyktige IT-industrien der.
Klimaet i Asia har et av de mest varierte og kontrastfylte klima i verden. Asia utgjør den største landmassen i verden, og er dobbelt så stort som Nord-Amerika, fem ganger så stort som Australia eller om lag 150 ganger større enn Norge. På den ene siden finner man Det indiske hav og det tropiske Stillehavet, som har de varmeste havoverflatetemperaturene i verden på åpent hav. På den andre siden finner en den arktiske kysten som har vinter året rundt. I hjerte av Asia finner en Himalaya og Tibetplatået. Det er like stort som Sentral- og Vest-Europa tilsammen og har en gjennomsnittlig høyde på nær 5000 m. Tibetplatået tvinger enorme luftmasser rundt seg, og bestemmer en viktig del av klimaet i store deler av Asia.
Områdene nær kysten i sørøst plages ofte av tropiske stormer i perioden september-november. Tett befolkede områder både i lavlandet og på sletteland forøvrig. Kan bli hardt rammet, og mange mennesker mister livet. På grunn av lavt lufttrykk, sterk pålandsvind og sterkt regn blir det ofte store katastrofer. Orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner mens de som kommer fra Stillehavet kalles tyfoner. De mindre ekstreme er monsunregntid.
_with_legend.jpg)
.svg)