| Arvid Brodersen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. sep.1904[1] Trondheim | ||
| Død | 2. juli1996[1] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor,sosiolog | ||
| Ektefelle | Teddy Røwde (1949–)[2] | ||
| Søsken | Karl Brodersen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Norsk sosiologforenings hederspris (1996; sammen med:Sverre Holm) | ||
Arvid Brodersen (født22. september1904 iTrondheim, død2. juli1996 i Oslo) var en norsksosiolog ogmotstandsmann under 2. verdenskrig.
Brodersen kom fra en kjøpmannsfamilie i Trondheim. Han tok latinlinja påTrondheim katedralskole. Etter et års studier i Norge, begynte han i 1925 på sosiologistudier iBerlin medAlfred Vierkandt som viktigste veileder. 1931 avla han doktorgraden i sosiologi fraFriedrich-Wilhelms-Universität på en avhandling ireligionssosiologi inspirert avWerner Sombart.[3] Fra 1935 fikk hanRockefellerstipend for studieopphold i USA. Ved hjemkomsten ble han Norges førsteuniversitetsstipendiat i sosiologi, og hadde denne stillingen fra 1936 til 1940. Han underviste disse årene sosialøkonomistudenter i sosiologi.
Underriksrådsforhandlingene mellomStortinget og den tyske okkupasjonsmakten høsten 1940 var Brodersen sekretær og tolk forStortingets presidentskap. Via forbindelser han hadde fra studiedagene i Tyskland fikk han kontakt med motstandere av nazismen blant tyske offiserer og fikk hemmelig informasjon fra majoreneTheodor Steltzer,Frithjof Hammersen ogHelmuth James von Moltke. Gjennom disse kanalene fikk Brodersen forvarsel omdeportasjonen av jødene i 1942,arrestasjonen av studentene i 1943 ogattentatet mot Hitler i 1944. Informasjoner fra denne kanalen ble gitt videre tilHjemmefrontens ledelse ogJens Chr. Hauge.[4]
I studietiden i Berlin beveget Brodersen seg i det konservative miljøet rundt dikterenStefan George. I dette miljøet var det en del jøder og flere nazimotstandere, blant annetClaus von Stauffenberg, som ledet attentat mot Hitler i 1944.Marte Michelet knytter i bokenHva visste hjemmefronten? antisemittiske holdninger til Hjemmefronten, og særlig til Brodersen; ifølge statsviterenØivind Glosvik (i bok redigert avMats Tangestuen, 2023) er det en grunnløs antakelse.[5]
Gjennom en en studie av andre del av Brodersens doktorgradsavhandling fra 1929, som Marte Michelet hevdet hadde gått tapt, avkrefter også historikerenChristhard Hoffmann Michelets teori om at innholdet i avhandlingen om den hebraiske eugenikken er antisemittisk.[6][7]
Fra 1940 til 1946 var han stipendiat vedChr. Michelsens Institutt. Han var den første leder avUNESCOs samfunnsvitenskapelige avdeling fra 1946 til 1949.[8] Fra 1949 til 1974 var han professor vedThe New School for Social Research iNew York. Han flyttet tilbake til Norge i 1980, og var aktiv skribent frem til sin død i 1996. I henholdsvis 1979 og 1982 gav han ut selvbiografieneMellom frontene ogFra et nomadeliv. Da han var 90 år utgav hanSosiologi som opplevelse hvor han samlet artikler om sosiologifagets historie i Norge,Max Weber,Carl Schmitt,Thorstein Veblen ogAlfred Schütz.
Brodersen hadde også en sterk interesse for tysk diktning og kultur. Han publiserte flere artikler om dikterneStefan George,Albrecht Haushofer samt filosofenFriedrich Nietzsche. Som sosiolog hadde han særlig interesse forMax Weber ogThorstein Veblen og han gjorde disse klassikerne kjent for et norsk publikum.
I 1992 opprettet han P.M. Røwdes stiftelse som har som formål å støtte forskning om norsk økonomisk utvikling, med vekt på handel og industri[9]. Prisen skulle hedre Brodersens svigerfar,Peter Olsen Røwde, som grunnlaAskim Gummivarefabrik. Siden 1997 har Arvid Brodersen vært hedret med en forelesning i hans navn vedInstitutt for samfunnsforskning i Oslo. Brodersen var i 1996 første mottaker avNorsk sosiologforenings hederspris, utdelingen varposthum.[10]
Brodersen giftet seg 1949 med malerenTeddy Røwde.