Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Arthur Liebehenschel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Liebehenschel
Født25. nov.1901[1][2]Rediger på Wikidata
Poznań
Død24. jan.1948[3]Rediger på Wikidata (46 år)
Kraków
BeskjeftigelseKonsentrasjonsleirvakt, militært personell, Holocaustforbryter Rediger på Wikidata
Embete
  • KZ-Kommandant Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–)[1][2]
NasjonalitetKongeriket Preussen
Nazi-Tyskland
Weimarrepublikken
Medlem avSchutzstaffel[4][1]
UtmerkelserEhrenwinkel der Alten Kämpfer
SS-Ehrenring
Krigsfortjenestekorset

Arthur Liebehenschel (født25. november1901 iPosen iTyskland, død24. januar1948 iKraków) var en tyskSS-offiser som var kommandant ikonsentrasjonsleiren Auschwitz fra november 1943 til mai 1944. Deretter var han kommandant vedkonsentrasjonsleiren Majdanek som da allerede var under avvikling.

Liebehenschel ble etter krigendømt til døden og henrettet forforbrytelser mot menneskeheten.

Liv og virke

[rediger |rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger |rediger kilde]

Artur Liebehenschel tok åtteårig folkeskole og deretter treårighandelsskole, og arbeidet deretter ved jernbanedireksjonen iPosen.

I januar 1919 begav han seg bort fra Posen for å unngå å bli internert av polakkene. Etterførste verdenskrig ble det nasjonalt blandede Posen etter grenseendringene del av Polen. Han engasjerte seg iGrenzschutz Ost. I september 1919 forpliktet han seg for tolv år i den tyske nær,Reichswehr, og fullførte i det tidsrommet en handelsfagskole for forvaltning og økonomi. I oktober 1931 var Liebehenschels plikttjenestetid over. I Reichswehr nådde han gradenOberfeldwebel.[5]

Medlem av nazistpartiet, virke i SS

[rediger |rediger kilde]

Arthur Liebehenschel ble tidlig februar 1932 medlem avNSDAP (medlemsnr. 932.760) ogSS (SS-Nr. 29.254). Han ble adjutant tilWalter Gerlach, leder av 27.SS-Standarte. I denne stilling ble han fra 4. august 1934 tilsatt ved det beryktedeColumbia-Haus iBerlin, og senere vedKZ Lichtenburg.

Den 5. juli 1937 ble han overført til Berlin avdelingsleder i staben forSS-Totenkopfverbändes leder (Theodor Eicke). I denne egenskap ledet ham til mai 1940Inspektion der Konzentrationslager iPolitische Abteilung.[5] I 1940 var stillingfsplasseringStabsführer.[6] Hans siste SS-rang varObersturmbannführer (aktiv), som han oppnådde den 30. januar 1941.[6][7]

Fra Arthur Liebehenschel stammer den anvisning at når SS-folk hadde deltatt ved henrettelser og skulle tildeles utmerkelsenKriegsverdienstkreuz, skulle det i begrunnelsesteksten under ingen omstendighet benyttes ordetExekution, men benevnes somErledigung kriegswichtiger Aufgaben («utførelse av krigsnødvendige oppgaver»).

Fra midten av mars 1943 var Liebehenschel ledet av Abteilung D 1/Zentralamt iSS-Wirtschafts- und Verwaltungshauptamt (WVHA) underOswald Pohl, og stedfortreder forkonsentrasjonsleirinspeksjonen, SSs økonomi- og forvaltningsstyre,Richard Glücks.[5] DaRudolf Höß ble kalt til et høyere embete, inndelte Pohl forvaltningsoppgavene på nytt vis.

Kommandant i Auschwitz I

[rediger |rediger kilde]

Den 11. november1943 etterfulgte Liebehenschel Rudolf Höß som kommandant og tjenestesteds-eldste iAuschwitz. Det dreide seg om stamleiren,KZ Auschwitz I (Stammlager).[6] På samme tid fikk andre deler av Auschwitz for første gang sine egne leirkommandanter,Friedrich Hartjenstein iAuschwitz II (Birkenau) ogHeinrich Schwarz iAuschwitz III (Monowitz).

Ifølge utsagn fra fanger etter krigen ble de verste forholdene i stamleiren tildels forbedret i den periode Liebehenschel var kommandant. SomFunktionshäftlinge ble det nå foretrukket «politiske» fanger, og det omfattende angiverisystemet skal etter sigende ikke ha blitt benyttet. De periodiske bunkerseleksjoner iBlock 11 med de påfølgende henrettelser ved skyting vedDie Schwarze Wand (henrettelsesmuren) ble innstilt. Liebehenschel lot riveståcellene, det vil si celler som ikke gav plass til å sitte eller ligge, og som frem til da var blitt brukt til straffeceller. Han skal ha gitt et generelt bunkeramnesti og senere fjernetDie Schwarze Wand. Videre opphevet han ordren om at enhver innfanget leirflyktning skulle skytes.[8]

Arthur Liebehenschels styre i Auschwitz varte bare noen få måneder, til den 8. mai 1944, da han han ble utnevnt til kommandant for konsentrasjonsleirenMajdanek. Det har blitt spekulert i om hans kommandering bort fra Auschwitz skyldes de endringer han hadde iverksatt i stamleiren. Rudolf Höß, som kom tilbake til sin gamle post etter forflytningen, betraktet Liebehenschel som uegnet. Liebehenschel selv så grunnen i en langvarig konflikt med Pohl vedrørende hans skilsmisse, og avslag på hans søknad om ny ekteskapsinngåelse.[9]

Da han ble kommandant iKZ Majdanek var leiren allerede tømt - Majdanek lå nærmere de raskt fremrykkende sovjetiske styrker. Etter at leiren var helt avviklet ble Liebehenschen postert til tjeneste under SS- og politileder iTriest,Odilo Globocnik (Operationszone Adriatisches Küstenland).[6]

Etterkrigstiden, arrestasjon, dom, henrettelse

[rediger |rediger kilde]

Etterandre verdenskrigs slutt ble han internert av amerikanske styrker, og forhørt med sikte på den planlagteNürnbergprosessen. Liebehenschel ble senere utlevert tilPolen, der han vedAuschwitzprosessen i Krakow ble stilt forDen høyeste nasjonale domstol. Han ble dømt til døden forforbrytelser mot menneskeheten og henrettet ved hengning.

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • Hermann Langbein:Menschen in Auschwitz. Europa, Wien/ München 1995,ISBN 3-203-51215-7 (Originalausgabe 1972).
  • Karin Orth:Die Konzentrationslager-SS. Sozialstrukturelle Analysen und biographische Studien. München 2004,ISBN 3-423-34085-1.
  • Staatliches Museum Auschwitz-Birkenau (utg.):Auschwitz in den Augen der SS. Oświęcim 1998,ISBN 83-85047-35-2.
  • Tom Segev:Die Soldaten des Bösen. Zur Geschichte der KZ-Kommandanten. Rowohlt, Reinbek bei Hamburg 1995,ISBN 3-499-18826-0.
  • Ernst Klee:Das Personenlexikon zum Dritten Reich: Wer war was vor und nach 1945. Fischer, Frankfurt am Main 2005,ISBN 3-596-16048-0.
  • Johannes Tuchel:Konzentrationslager. Band 39 von Konzentrationslager: Organisationsgeschichte und Funktion der Inspektion der Konzentrationslager 1934–1938. Boldt, Boppard am Rhein 1991,ISBN 3-7646-1902-3.

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abcDienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936, nummer i rekken1150[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ab SS KL Auschwitz Garrison IDr8674419465,LIEBEHENSCHEL[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ww2gravestone.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^Nuremberg Trials Project,nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  5. ^abcJohannes Tuchel:Konzentrationslager: Organisationsgeschichte und Funktion der Inspektion der Konzentrationslager 1934–1938. 1991, d. 381f.
  6. ^abcdErnst Klee:Das Personenlexikon zum Dritten Reich. Frankfurt am Main 2007, S. 371.
  7. ^Brün Meyer (utg.):Dienstaltersliste der Waffen-SS, Reprint Biblio Verlag Osnabrück (1987), s. 119, lfd. Nr. 2857
  8. ^Hermann Langbein:Menschen in Auschwitz. Wien/ München 1995, S. 59ff.
  9. ^Karin Orth:Die Konzentrationslager-SS. München 2004, s. 242f.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Bakgrunn
Massakre
Leirer/gettoer
Områder
Gjennomføring
Personer
ledere
utøvere
andre
Rettsoppgjør
Ettertiden
Oppslagsverk/autoritetsdata

Portal:Andre verdenskrig

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arthur_Liebehenschel&oldid=24686006»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp