Arkitrav (fraitaliensk architrave, viagresk:archi oglatintrabs: «hovedbjelke»),[1] også kaltepistyl, er hovedbjelken av stein som hviler direkte på søylekapitelene iklassisk arkitektur. Bjelken er den nederste, bærende delen aventablementet (det øvre horisontale bjelkelaget i klassisk gresk arkitektur som består av arkitrav,frise ogkarniss).[2]
I de gresketemplene, som i hovedsak er laget avkalkstein ellermarmor, varierer arkitravblokkenes lengde mellom 2,50 og 4,50 meter. Den lengste arkitraven strekker seg over den brede, midterste inngangen iAkropolis iAthen. Den består av to blokker som ligger inntil hverandre og er 5,43 meter lang, 1,15 meter høy og 1,44 meter bred. Iegyptiske templer forekommer arkitraver av betydelig større lengde.
Arkitraven er forskjellig i de forskjellige klassiske søyleordenene. Dendoriske arkitraven er slet, og avsluttes øverst med en svakt framspringende list. Under denne springer kortere plater frem, hver med seksdråper under, rett over hvertriglyf. Dejoniske ogkorintiske arkitravene er oppdelt i to eller som regel tre svakt utspringende felt over hverandre og avsluttes øverst vanligvis med mer eller mindre rikt profilerte lister.
