| Arbeidet | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Periodikum | ||
| Grunnlagt | 1893; 131 år siden | ||
| Nedlagt | 1949 | ||
| Språk | Norsk | ||
| Nasjonalbiblioteket | Arbeidet på Nasjonalbiblioteket | ||
Arbeidet var Norges førstesosialistiskedagsavis, og utkom iBergen mellom 1893 og 1949.[1] Avisen ble opprettet av fagbevegelsen iBergen. Den ble overtatt avArbeiderpartiet i 1905, og varNKPs organ fra partisplittelsen i 1923.
Arbeidet kom ut første gang 6. desember 1893, og da som dagsavis fra første stund.[2] Avisens typograf Max Krausz spilte en viktig rolle, og fungerte i perioder også som redaktør. Han fikk også innført et system med varebytte i stedet for lønninger.[1]
Avisen ble profesjonalisert underIvar Angell-Olsen, som satt som redaktør mellom 1904 og 1914, og opplagstallene økte betraktelig.[1] Samtidig ble avisen overtatt avBergens Arbeiderparti i 1905.
Ved partisplittelsen i 1923 fulgte partiet i BergenNorges Kommunistiske Parti, men beholdet sitt gamle navn.Arbeidet ble dermed organ for NKP i Bergen, og kommunistpartiets viktigste organ påVestlandet. Fra 1928 fikk avisen undertittelen«Organ for Vestlandske distrikt, Bergens Arbeiderparti, Stavanger og Rogalands kommunistiske parti. Avdelinger av N.K.P., seksjon av Den kommunistiske Internasjonale».[1]
Tidlig på 1920-tallet stoArbeidet sterkt i Bergen, som den dominerende arbeideravisen og fagbevegelsens talerør. DaArbeiderpartiet etter splittelsen prøvde å opprette en konkurrerende avis i byen strandet forsøket.[3] Først i 1927 klarte AP å etablereBergens Arbeiderblad som en konkurrent tilArbeidet.
Vinteren 1929-30 bleArbeidet i tillegg rammet av en aksjon som stanset avisen. Typografene gikk til streik. Den utløsende faktoren var manglende - eller forsinket - lønnsutbetaling. NKP oppfattet det imidlertid som en politisk aksjon mot avisen, og mobiliserte i fagbevegelsen på Vestlandet til støtte forArbeidet. Samorganisasjonen støttet avisen, mens typografenes forening fremmet alvorlige anklager om streikebryteri. Resultatet av denne avisstriden ble en dyp og langvarig splittelse i fagbevegelsen i byen.[4]
På siste del av 1930-tallet var det til slutt NKPs sentrale problemer som fikkArbeidet i kne. I Oslo klarte man nå bare å få ut partiets sentralorganArbeideren som ukeavis, samtidig som partiets Trondheims- og Bergens-avis kom daglig. Sett medKominterns og NKP-ledelsens øyne var det en uholdbar situasjonen. Partiet besluttet å prioritere daglig utgivelse avArbeideren, - på bekostning av de andre avisene. Sommeren 1937 vedtok NKP å selge partiavisenes trykkerier i Bergen og Trondheim. Utgivelsen avArbeidet kunne bare fortsette i den grad den lot seg finansiere lokalt.[5]
Tross dette fortsatteArbeidet som dagsavis til september 1938 før den stanset. Etter et kort tids opphold var den dessuten tilbake, nå med to aviser per uke. Etter et nytt forsøk på å skaffe penger og et par nye uker som dagsavis stanset den igjen i desember.
31. mars året etter klarte imidlertid avisen å gjenoppta driften. Nå kom den som ukeavis, trykt påHardanger Arbeiderblads trykkeri iOdda.
Sammen med NKPs andre aviser bleArbeidet til slutt forbudt15. august1940.
Ved frigjøringen høstet kommunistene mye sympati for sin innsats i motstandskampen. NKP hadde en opptur, og utgivelsen avArbeidet ble tatt opp igjen i en tid preget av fredsrus og optimisme. Den kom som dagsavis og nådde en tid hele 10-12 000 i opplag.[6] Så sent som ved utgangen av 1947 var opplaget fortsatt om lag 7000 eksemplarer.[7]
Kommunistenes tilbakegang på slutten av 1940-tallet fikk imidlertid også følger forArbeidet. Snart slet avisen for å opprettholde de daglige utgivelsene. En medvirkende årsak til at avisen ble svekket var at redaktør i1940,Johanna Bugge Olsen, ble dømt til 6 måneders betinget fengsel for landssvik fordi hun hadde trykket materiale som ble oppfattet som unasjonalt. Lignende ting sto på trykk i andre aviser uten at redaktørene her ble dømt.[8]
Kommunistenes viktigste organ på Vestlandet forsvant ved inngangen tilden kalde krigen, i 1949. I oktober måtteArbeidet trappe ned til tre utgaver i uka, før den i november stanset helt. Da gikk den inn for godt, med unntak av spredte enkeltnumre utgitt av NKP i Bergen senere.[9]