Apside ellerapsis (fra greskhapsis, «runding»;[1] tilnorsk frafranskabside, fralatinabsida)[2] er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning. Iromersk arkitektur kaltexedra. Som oftest har tilføyelsen også ethvelv formet som en halvkuppel. Apsis vender alltid mot øst.
I tilknytningen til kirkearkitektur er det generelt navnet gitt til stedet hvor alteret er plassert eller hvor presteskapet har seter.[3] En apsis er tidvis også funnet i enjødisksynagoge, eksempelvisMaoz Haim-synagogen fra 200-tallet e.Kr. i nordligeIsrael. Den ble brukt i den antikke romerskebasilikaens kortvegg. I kirkearkitekturen er den brukt som koravslutning og plass foralteret. Apsis er adskilt fra hoveddelen av kirken medtransept, et latinsk begrep, sammensetningen avtrans +sept, som bokstavelig betyr «på den andre siden av skranke».[4]
Spiers, Richard Phené (1911):«Apse», i: Chisholm, Hugh:Encyclopædia Britannica.2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 231–232. Artikkelen har detaljert beskrivelse av eksempler fra tidlig kirkearkitektur.
