| Apache OpenOffice | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
| Utvikler(e) | Apache Software Foundation | ||
| Utgitt | muligens omtrentlig verdi 8. mai 2012[1] | ||
| Nyeste versjon | 4.1.15(22. desember 2023)[2] | ||
| Kodelager | https://gitbox.apache.org/repos/asf/openoffice.git | ||
| Plattform | Java Virtual Machine | ||
| Operativsystem | GNU/LinuxMicrosoft WindowsmacOS BSDmultiplattform | ||
| Skrevet i | C++,[3]Java[4] | ||
| Sjanger | Kontorsystem | ||
| OS-familie | OpenOffice.org, StarOffice | ||
| Type | Innholdsforvaltning[3] | ||
| Lisens | Apache License 2.0[5][6] | ||
| Nettsted | www.openoffice.org (en) openoffice.apache.org (en)[7] openoffice.org (no) www.openoffice.org (gresk) | ||
Apache OpenOffice (AOO) er enkontorprogramvare som inneholdertekstbehandlingsprogram,regneark,presentasjonsprogram,tegneprogram og etdatabaseprogram. AOO erfri programvare, og distribueres avApache Software Foundation underApache-lisensen. Det betyr at både programmet og detskildekode kan lastes ned gratis, og privatpersoner eller bedrifter kan selv gjøre endringer eller reparere feil. Kildekoden er skrevet iC++ ogJava.
AOO benytterODF som sitt primære dokumentformat. Dette er en ISO-standard som blant annet er tatt i bruk av offentlig sektor i Norge ogEU for utveksling av digitale dokumenter. I tillegg støttes formatene tilMicrosoft Office og en rekke andre kontorprogrammer. AOO ermultiplattform programvare, tilgjengelig for mange forskjelligeoperativsystemer, deriblantMicrosoft Windows,macOS,Linux,Solaris,FreeBSD,NetBSD,OpenBSD ogOS/2.
Apache OpenOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaetStarDivision i 1986.[8][9] StarDivision ble kjøpt opp av amerikanskeSun Microsystems i 1999.[trenger referanse] I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent tilMicrosoft Office som på den tiden i praksis haddemonopol på kontorprogramvare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.
I 2001 hadde programvarepakken allerede blitt lastet ned over én million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002.[8] Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner avGNU/Linux-baserte operativsystemer.
Utover midten av 2000-årene ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annetXimian (senere kjøpt opp avNovell),SUSE,Debian GNU/Linux ogUbuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.[10]
Dette ga opphav til prosjektetGo-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etterhvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke.[11] Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.
I 2010 ble Sun kjøpt opp avOracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun,OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon,The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner.[12][13][14][15]
Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Deltakerne i Go-oo valgte å slå sammen dette prosjektet med TDF, noe som i 2011 førte til lanseringen avLibreOffice.
Oracle, som dermed satt igjen med et prosjekt uten mesteparten av utviklerne, valgte å legge ned organisasjonen OOo og gi bort programvaren og rettighetene tilApache Foundation[16][17], en åpen programvare-organisasjon som er kjent for web-serverprogrammetApache – den mest brukte webserveren på internett. Apache døpte om programvarepakken til Apache OpenOffice og relanserte den under sitt egen lisens-system i mai 2012.[18], med støtte fra Oracle ogIBM. Siden har IBM lagt ned sin satsing og det er mest frivillige utviklere igjen. Det har også vært stilt spørsmål ved hvorvidt det er behov for både AOO og LibreOffice[19].
I september 2016 gikk prosjektet ut i media med et rop etter flere utviklere, da de på grunn av for få aktive utviklere ikke lenger maktet å produsere nye utgivelser i samme tempo som før[20].
Apache OpenOffice-prosjektet søker «å som et brukernettverk, lage den ledende internasjonale kontorprogramvarepakken som vil kjøre på alle store plattformer og gi tilgang til all funksjonalitet og data gjennom åpene komponentbaserte API-er og XML-baserte filformater.»[21]
Apache OpenOffice søker å konkurrere medMicrosoft Office og emulerer dets utseende og opplevelse der hvor det er passelig. Apache OpenOffice kan lese og skrive de flestefilformatene som kan finnes i Microsoft Office, og har mange andre bruksmuligheter, som er en essensiell egenskap med programvarepakken for mange brukere. Apache OpenOffice er i stand til å åpne eldre versjoner av Microsoft Office-formater og skadede filer som Microsoft Office selv ikke klarer å åpne.[22]
De primære plattformene som Apache OpenOffice rettes mot er Microsoft Windows, macOS (OS X), Linux og Solaris. Det er også porteringer tilgjengelig eller under utvikling mange andre operativsystemer, slik somFreeBSD ogOS/2.[23]
En utgave av «Federal Computer Week» listet OpenOffice.org som en av «de fem stjernene av åpenkildekode-produkter.»[24] I kontrast, ble OpenOffice.org i 2005 brukt av avisen «The Guardian» for å illustrere hva den hevdet er begrensningene til åpen kildekode-programvare, selv om artikkelen avslutter med å poengtere at programvaren kan være bedre enn MS Word for å skrive bøker.[25]
Apache OpenOffice er en samling programmer som virker tett sammen for å tilby egenskaper som forventes av en moderne kontorprogramvarepakke. Mange av komponentene er laget for å ligne de som er tilgjengelig i Microsoft Office. Komponentene som er tilgjengelig inkluderer:
| Modul | Notater | |
|---|---|---|
 | Writer | Ettekstbehandlingsprogram som lignerMicrosoft Word i utseende og opplevelse og som tilbyr en sammenlignbar portefølje av funksjoner og verktøy. Det inkluderer også mulighetene til å eksporterePDF-filer uten å behøve noen ekstra programvare, kan fungere som etWYSIWYG-verktøy for å lage og redigerehjemmesider. Som med hele Apache OpenOffice-pakken kan Writer brukes på mange plattformer, inkludertMacOS,Microsoft Windows,Linux,FreeBSD ogSolaris. Writer kan åpne og lagre i mange formater, inkludert OASISOpen Document Format (standardformat siden versjon 2.0),Microsoft WordsDOC, RTF ogXHTML. En viktig forskjell mellom Writer og Microsoft Word er at i Writer er mange av regnearket Calcs funksjoner tilgjengelig via Writers tabeller. En annen viktig forskjell er Microsoft Office ikke bare har stavekontroll, men også grammatikkontroll, noe OpenOffice mangler. |
 | Calc | Etregneark som lignerMicrosoft Excel med en grovt sett tilsvarende porteføjle med egenskaper. Men Calc tilbyr et antall egenskaper som ikke finnes i Excel, inkludert et system som automatisk definerer serier for grafer, basert på oppstillingen til dataene. Calc er også i stand til å eksportere regneark direkte til PDF-filer. |
 | Impress | Etpresentasjonsprogram som lignerMicrosoft PowerPoint. Det kan eksportere presentasjoner tilAdobe Flash (SWF) filer som lar dem spilles av på en hvilken som helst datamaskin med Flash-spiller installert. Det inkluderer også muligheten til å eksportere pdf-filer. Impress lider av en mangel på medfølgende design-oppsett, men slike maler er imidlertid tilgjengelig på Internett.[26][27][28] |
 | Draw | Etvektorgrafikkprogram sammenlignbar i egenskaper medCorelDRAW. Det tilbyr tilpasningsdyktige «koblinger» mellom figurer, som er tilgjengelig i flere linjestiler og byggtegninger slik som strømningsdiagrammer. Det har liknende egenskaper som publikasjonsverktøyetScribus ogMicrosoft Publisher. |
 | Math | Et verktøy for å lage og redigere matematiske formler. Formlene kan legges inn i andre Apache OpenOffice dokumenter, slik som de som lages av Writer. Det støtter flereskrifttyper og kan eksportere til PDF. |
 | Base | Etdatabaseprogram som lignerMicrosoft Access. Base kan lage og manipulere databaser, og å lage skjema og rapporter for å gi sluttbrukerne rask og enkel tilgang til data. Som Access, kan Base brukes som en framende for et antall forskjellige databasesystemer, inkludert Acess-databaser (JET),ODBC ogMySQL/PostgreSQL. Base ble en del av programvarepakken fra og med versjon 2.0. OpenOffice.org er tilpassetHSQL. Selv om Base kan være en framende for alle den nevnte databasene, er det ikke nødvendig å installere noen av dem for å kunne bruke Base. |
Et lite program for Linux og Windows som kjører når maskinen starter. Det forhåndslaster hovedfilene for Apache OpenOffice slik at programmene kan startes raskere senere. Tiden det tar å åpne Apache OpenOffice programmer var en vanlig klagesak i versjon 1.0 av programvarepakken, og Quickstarter var en slags løsning. Substansielle forbedringer har blitt gjort på dette området for versjon 2.2.
Benyttes for å ta opp brukeraksjoner og gjenta dem senere for å hjelpe med å automatisere oppgaver, benytterOOoBasic.
Det er ikke mulig å laste ned disse komponentene individuelt på Windows, selv om de kan installeres separat. De flesteLinuxdistribusjoner bryter ned komponentene i individuelle pakker, som kan lastes ned og installeres separat.
Bruk
OpenOffice.org er en viktig del av mange storelinuxdistribusjoner, blant annet norskeSkolelinux. Programpakken finnes på en rekke språk, inkludert bokmål og nynorsk. Det finnes også ordlister til stavekontroll på både bokmål og nynorsk.
Makroer kan programmeres med OpenOffice.org-Basic som likner på MS-Basic, det finnes også API forC++ ogJava.
Apache OpenOffice støtter OpenDocument (ODF), og har i tillegg en innebygd funksjon for å konvertere dokumenter tilPortable Document Format (PDF). Programvarepakken tilfredsstiller således kravene til publisering av dokumenter i norsk forvaltning.
Et regjeringsoppnevnt standardiseringsråd skrev i en innstilling tilFornyingsdepartementet av 8. januar 2009, at PDF og ODF bør benyttes ved utveksling av dokumenter mellom offentlig sektor og innbyggere eller næringsliv.[29] Rådet anbefalte at publikasjon av nye dokumenter i disse formatene blir påbudt fra og med 1. januar 2012. Alt tidligere publisert innhold ble foreslått konvertert til PDF og ODF innen 1. januar 2014.[29] Innstillingen ble vedtatt av Stortinget 2. juli 2009.[30]
Den 1. mars 2010 tokNRK i bruk OpenOffice.org på en del av sine datamaskiner. Mediabedriften hadde i mange år bare benyttet seg av Microsoft Office.[31]
Kildekoden har hele tiden blitt utviklet av etbrukernettverk der bidragsyterne inkluderer aktører somNovell,Red Hat,RedFlag CH2000,Google,IBM og selvsagtSun Microsystems ogOracle. I tillegg har mer enn 450 000 mennesker i mange land bidratt til utviklingen av programpakken.[32] Videre utvikling av produktet administreres avPodling Project Management Committee, inntil prosjektet blir "voksent" og går fra å være et inkubator-prosjekt hos Apache til å være et eget prosjekt.
Det offisielle navnet på produktet er Apache OpenOffice, og tidligere OpenOffice.org som det var kjent som før versjon 3.4. Det er egentlig misvisende å kun referere til OpenOffice, da dette er etvaremerke som tilhører et selskap i Nederland som ble grunnlagt av bl.a. Wouter Hanegraaff, og benyttes også avOrange UK.[33][34]
| Versjon | Lansert | Merknader |
|---|---|---|
| OpenOffice.org 1.0 | 30. april 2002 | |
| OpenOffice.org 1.0.1 | 17. juli 2002 | |
| OpenOffice.org 1.0.2 | 20. januar 2003 | |
| OpenOffice.org 1.0.3 | 10. april 2003 | |
| OpenOffice.org 1.1.0 | 1. oktober 2003 | Innebygd konverterer tilPDF,XSLT |
| OpenOffice.org 1.1.1 | ||
| OpenOffice.org 1.1.2 | 18. juni 2004 | |
| OpenOffice.org 1.1.3 | 4. oktober 2004 | |
| OpenOffice.org 1.1.4 | 22. desember 2004 | |
| OpenOffice.org 1.1.5 | 9. september 2005 | Importfilter forOpenDocument |
| OpenOffice.org 2.0.0 | 21. oktober 2005 | OpenDocument som standard |
| OpenOffice.org 2.0.1 | 21. desember 2005 | |
| OpenOffice.org 2.0.2 | 8. mars 2006 | |
| OpenOffice.org 2.0.3 | 29. juni 2006 | |
| OpenOffice.org 2.0.4 | 13. oktober 2006 | |
| OpenOffice.org 2.1 | 12. desember 2006 | |
| OpenOffice.org 2.2 | 29. mars 2007 | Støtte for flere skjermer i Impress |
| OpenOffice.org 2.2.1 | 12. juni 2007 | |
| OpenOffice.org 2.3 | 17. september 2007 | |
| OpenOffice.org 2.3.1 | 4. desember 2007 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 2.4 | 27. mars 2008 | |
| OpenOffice.org 2.4.1 | 10. juni 2008 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 2.4.2 | 29. oktober 2008 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 2.4.3 | 4. september 2009 | Feilrettinger |
| OpenOffice.org 3.0 | 13. oktober 2008 | |
| OpenOffice.org 3.0.1 | 27. januar 2009 | |
| OpenOffice.org 3.1 | 7. mai 2009 | |
| OpenOffice.org 3.1.1 | 31. august 2009 | |
| OpenOffice.org 3.2.0 | 11. februar 2010 | |
| OpenOffice.org 3.2.1 | 4. juni 2010 | |
| OpenOffice.org 3.3 | 26. januar 2011 | |
| Apache OpenOffice 3.4 | 8. mai 2012 | Første utgivelse under navnet Apache OpenOffice fraApache |
| Apache OpenOffice 4.0 | 23. juli 2013 | Ny sidebar, nye språk etc |
| Apache OpenOffice 4.0.1 | 1. oktober 2013 | Feilrettinger |
| Apache OpenOffice 4.1 | 29. april 2014 | |
| Apache OpenOffice 4.1.1 | 21. august 2014 | Feilrettinger |
| Apache OpenOffice 4.1.2 | 28. oktober 2015 | Feilrettinger |
| Apache OpenOffice 4.1.3 | 12. oktober 2016 | Feilrettinger |
| Apache OpenOffice 4.1.4 | 19. oktober 2017 | Feilrettinger |
| Apache OpenOffice 4.1.5 | 30. desember 2017 | Feilrettinger |
| Apache OpenOffice 4.1.6 | 18. november 2018 | Feilrettinger |
FlereLinuxdistribusjoner, heravUbuntu,openSUSE ogMandriva Linux, har benyttet enfork eller en uoffisiellavlegger av OpenOffice, kaltGo-oo, drevet av utviklere som var uenige med Sun/Oracle om retningen på prosjektet.[35][36][37]
I 2010 bleThe Document Foundation (TDF) opprettet og de videreførte Go-oo koden under nytt navn,LibreOffice, og mange utviklere som var gått lei av måten Oracle forvaltet produktet og utviklingsmiljøet sitt på. LibreOffice ble støttet av mange av Linux-distributørene og også mange andre bedrifter og organisasjoner[38] i det vakuumet som oppstod mellom Oracle sin utviklings-stans før Apache kom igang med å overta. De som ikke gikk over til TDF, deriblantIBM, har vært aktive i å få flyttet over all koden fra Oracle til Apache og tilpasse programmet slik til Apache-lisensen. IBM har bl.a. donert forbedringene fraLotus Sympony til Apache OpenOffice.[39]
Mange mener at siden hovedgrunnen til at LibreOffice-forgreningen ble startet var misnøye med Oracle sitt forvalterskap, bør nå utviklermiljøene bak både LibreOffice og Apache OpenOffice samarbeide igjen. Det later ikke til å være så enkelt, delvis på grunn av vondt blod og personkonflikter og delvis på grunn av forskjellene mellom lisensene LGPL og ASL.[40][41]
.svg){kind=logo}
