Annelies Marie Frank (født12. juni1929 iFrankfurt am Main, død februar/mars1945 iBergen-Belsen) var entysk jente avjødisk familie. Sammen med familien og fire venner gjemte hun seg iAmsterdam. De fryktet å bli arrestert av denazistiske okkupantene som forfulgte jødene underandre verdenskrig. Anne Frank skrev før hun ble arrestert endagbok som siden er blitt verdenskjent. Dagboken er oversatt til mer enn 56 språk. Faren solgte dagboken etter andre verdenskrig.[15]
Holocaust-revisjonister har flere ganger hevdet at boken ikke er autentisk.[16][17] Til tross for at disse påstandene gjentatte ganger er tilbakevist, så sirkulerer de fortsatt i enkelte miljøer.[18] I forbindelse med publiseringen av den annoterte utgaven av det opprinnelige manuskriptet,De dagboeken van Anne Frank, i 1986, utførte den nederlandske stats kriminaltekniske laboratorium (Gerechtelijk Laboratorium) en omfattende undersøkelse av håndskrift, papir, blekk osv. Rapporten finnes som vedlegg i boken, og bekrefter manuskriptets autentisitet.
Familien Frank levde i et etnisk blandet miljø med både jøder og ikke-jøder. Barna i nabolaget hadde ulik bakgrunn. Noen varkatolske, noen varprotestantiske, og noen var jødiske.
Den13. mars1933 ble det avholdt valg i Frankfurt, ogAdolf Hitlers partiNSDAP tok valgseieren. Straks etter valget oppsto det anti-jødiske demonstrasjoner, og familien fryktet for hva som ville skje dersom de ikke forlot landet. Ett år senere dro Edith og barna fra Frankfurt og satte kursen motAachen, helt vest i Tyskland, og bodde der med Anne Franks bestemor, Rosa Holländer. Otto Frank ble værende i Frankfurt, men etter at han fikk et jobbtilbud i Amsterdam, flyttet han dit.
Videre liv i Amsterdam etter å ha rømt fra Tyskland
Otto Frank jobbet i selskapet Opekta som laget syltestivelse, og bodde i en leilighet ved Merwedeplein, i bydelen Rivierenbuurt. I februar 1934 ankom Edith og barna Amsterdam. Anne og Margot begynte på skole der. Margot var spesielt flink med tall, mens Anne var flink til å lese og skrive. Søstrene oppførte seg veldig forskjellig i sosiale sammenhenger. Margot var rolig, mens Anne var høylytt, energisk og veldig engasjert.
I mai 1940 invaderte Tyskland Nederland, og okkupasjonsmakten forfulgte jøder ved å innføre strenge regler og lover som alle jødiske borgere måtte følge. Okkupasjonsmakten jobbet aktivt med å separere jøder ifra ikke-jøder. Som en følge av en ny lov som tilsa at jødiske barn kun kunne gå på jødiske skoler, måtte Anne og Margot Frank bytte til en annen skole, selv om mange av deres venner, skolevenninner og skolekamerater ikke var jøder.
Otto Frank forsøkte å unnslippe med familien til USA blant annet i 1938, visumsøknaden ble avslått. I 1941 forsøkte han reise med familien til Cuba og søknaden ble avslått 11. desember 1941 etter at USA kom med i krigen.[19]
I juli 1942 mottok Margot Frank en innkalling fraZentralstelle für jüdische Auswanderung (Sentralkontor for jødisk emigrasjon) til tvangsarbeid i Tyskland. Familien hadde allerede planlagt å gå i dekning, men på grunn av brevet ble planen fremskutt med ti dager i forhold til den opprinnelige planen. Familien gikk i dekning 6. juli 1942. Gjemmestedet deres var i bakbygningen som tilhørte Otto Franks kontorbygning,Prinsengracht 263. Mens de var i dekning, skulle noen av Otto Franks mest pålitelige ansatte hjelpe dem.[20]
Hele gruppen som Anne Frank gjemte seg med, bestod av:
Van Pels-familien kalles for van-Daan familien av Anne i dagboken hennes, og Pfeffer blir omtalt som Albert Dussel.[21]
Avsløring og arrestasjon
Mellom klokken 10:00 og 10:30 den4. august1944 ble gruppen som bodde i annekset, og to av hjelperne deres, Victor Kugler og Johannes Kleiman, arrestert av SS-Oberscharfuhrer Karl Josef Silberbauer og tre nederlandske hjelpere fra det grønne politiet.[22][23] Det har lenge vært antatt at noen hadde angitt dem.[15] Hvem som hadde tystet på dem, har man ikke klart å finne ut av til tross for mange etterforskinger. De tre mest mistenkte personene er varehusansatt Willem van Maaren, vaskehjelp Lena van Bladeren-Hartog og Gestapo-informant Tonny Ahlers. Forskere ved Anne Frank-museet i Amsterdam lanserte i 2016 en alternativ forklaring på hvordan skjulestedet ble oppdaget. Samme dag gjennomførte nemlig tysk politi en razzia for å finne motstandsfolk og folk som drev illegal produksjon av og svartebørshandel med rasjoneringskort, i sidebygningen til huset der familien Frank gjemte seg. Det kan således tenkes at politiet oppdaget familien Frank ved en tilfeldighet.[24]
Undersøkelser offentliggjort i 2021 hevder atArnold van den Bergh, av jødisk bakgrunn og medlem av jøderådet som den tyske okkupanten opprettet i Amsterdam, avslørte gjemmestedet. Han skal ha angitt Frank-familien for å redde seg selv. Undersøkelsen ble igangsatt av den nederlandske filmskaperen Thijs Bayens og ble finansiert med donasjoner. Opp til 20 personer medvirket til undersøkelsen, blant annet pensjonerte etterforskere fra FBI.[25][26] Forlaget bak boken om undersøkelsen trakk etter kort tid tilbake boken fordi konklusjonen var forhastet.[27] Bokens fremstilling har blitt kritisert for svake bevis, blant andre fem ledende nederlandske historikere og van den Berghs familie. Boken ble trukket tilbake i Nederland men ikke i Norge.[28][29]
Deportasjon og død
Hjelperne:
Hjelperne ble ført til fengselet i Amstelveenseweg, og en måned senere ble de overført til fengselet på Weteringschans i Amsterdam. Kleiman ble løslatt 18. september 1944 på grunn av sin dårlige helse og døde i Amsterdam i 1959. Kugler klarte 28. mars 1945 å flykte like før han skulle sendes til tvangsarbeid i Tyskland. Han døde i Toronto i 1981 etter å ha emigrert til Canada i 1955.
Den3. september ble de deportert fra Westerbork tilkonsentrasjonsleirenAuschwitz.[30] Dette var også det siste deportasjonstoget som gikk fra Westerbork til Auschwitz.[31] Etterhvert ble Anne, Margot og Auguste van Pels overført tilBergen-Belsen. Moren til Anne, Edith, ble værende i Auschwitz og døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse.
Auguste van Pels ble sendt videre fra Bergen-Belsen tilTheresienstadt viaBuchenwald.[32] Det er antatt at hun døde enten på vei fra Buchenwald til Theresienstadt eller kort tid etter hun ankom.
På grunn av forferdelige hygieneforhold brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/1945. Blant mange tusen som døde på grunn av epidemien, var Anne Frank og Margot Frank. Anne omkom trolig avflekktyfus.[33]Gena Turgel (1923-2018) tok seg av Anne Frank da hun lå på det siste.[34] Dødsdatoen deres er enten helt i slutten av februar eller i begynnelsen av mars, omkring én måned før Bergen-Belsen ble frigjort (12. april 1945 av britiske styrker). Den eneste som overlevde krigen, var Annes far, Otto.
Det var gjennom et brev at de pårørende fikk vite at Anne og Margot var døde:
Med dette erklærer jeg at Margot og Anne Frank fra Schonungsblock nr. 19 i Bergen-Belsen fangeleir døde omkring slutten av februar - begynnelsen av mars (1945). Jeg selv var fange i samme leir i blokk nr. 1 og sto på vennskapelig fot med disse pikene.
I en alder av 13 år begynte Anne Frank å skrive i dagboken, som hun hadde fått av sin far. Boken omhandler livet og hverdagen hennes fra den 12. juni 1942 til1. august1944. Boken ble etter hvert oversatt fra nederlandsk til mange språk og er kanskje verdens mest leste dagbok. Boken har blant annet blitt satt opp som film[36], teater og opera. Da krigen var slutt, reiste Otto Frank tilbake til Amsterdam og hentet Annes dagbok. Anne hadde alltid drømt om å bli forfatter, og derfor publiserte Otto dagboken. Det skulle vise seg at Anne Franks dagbok var et unikt verk.
Før de gjemte seg
På sin 13-årsdag i 1942 fikk Anne en liten notisbok som hun og faren hadde vært og kikket på et par dager tidligere, og selv om det egentlig var en autografbok, hadde Anne bestemt seg for å bruke den som en dagbok. Det tok ikke lang tid før hun satte i gang med å skrive. Hun skrev om seg selv, om familien sin og om hverdagen hjemme og på skolen. Åpningsordene var «Kjære Kitty». Hun skrev om karakterene hun fikk på skolen, venner, gutter hun flørtet med og steder rundt omkring i nabolaget hun ofte besøkte. Hun skrev også om da hun var oppe på dette loftet i de to årene, og om hva hun gjorde der for hver dag som gikk. Dette er det første avsnittet hun skrev (oversatt):
12. JUNI 1942
Jeg håper at jeg kan betro deg alt, slik jeg aldri har kunnet betro meg til noen før. Og jeg håper du vil bli en god støtte for meg.
Men Anne Frank skrev ikke bare som en hvilken som helst skolejente og om hvilken som helst hverdag. Allerede tidlig i dagboken skildrer Anne Frank samfunnsendringer som okkupasjonsmakten innførte. Andre steder i dagboken skildrer hun mer detaljert hvordan lover og regler ble håndhevet. Hun skriver også om at jøder må bære den guledavidsstjernen på yttertøyet når de var i offentligheten:
LØRDAG 20. JUNI 1942
(...) Fra mai 1941 gikk det nedover med de gode tidene: først krigen, så kapitulasjonen, tyskernes innmarsj, og elendigheten begynte for oss jøder. Jødelov fulgte jødelov, og friheten vår ble veldig innskrenket. Jøder måtte gå med jødestjerne. Jøder måtte gi fra seg syklene. Jøder får ikke reise med trikken. Jøder får ikke ta drosje og heller ikke kjøre privatbil. Jøder får bare gjøre innkjøp mellom klokka 15 og 17. Jøder får ikke vise seg på gaten mellom klokka 20 og 6 om morgenen. Jøder får ikke gå i teater eller på kino og får ikke oppholde seg på andre forlystelsessteder. Jøder får ikke oppsøke svømmebassenget, heller ikke tennis- og hockeybaner eller andre sportsplasser. Jøder får ikke lov til å ro. Jøder får ikke lov til å drive sport offentlig. Jøder får ikke lov til å sitte i sin egen hage eller hos venner etter klokka åtte om kvelden. Jøder får ikke lov til å gå hjem til kristne. Jøder må gå på jødiske skoler og så videre. Slik gikk livet vårt, og vi fikk ikke lov til det eller det.(...)
Anne Frank blir filmet ved en tilfeldighet under en nabos bryllupsdag. Etter ni sekunder ser man Anne lene seg ut av vinduet. Filmen ble tatt opp i 1941 og varer i 21 sekunder.[39]
^«Ex-FBI agent opens cold case review into who betrayed Anne Frank».the Guardian (på engelsk). 2. oktober 2017. Besøkt 22. januar 2022. «A retired FBI agent has launched a cold case review into identifying those who may have betrayed the hiding place of Anne Frank and her family to the Gestapo in 1944.»
^«Apology over Dutch book that claimed to identify Anne Frank’s betrayer».the Guardian (på engelsk). 31. januar 2022. Besøkt 1. februar 2022. «But within 24 hours of publication, historians and researchers had raised doubts about the central theory that Arnold van den Bergh, who died of throat cancer in 1950, had probably led the police to the Frank family’s hiding place above a canal-side warehouse in the Jordaan area of Amsterdam on 4 August 1944.»
.jpg)
