Anna var eldste datter til den polske kongSigismund I og hans gemalinneBona Sforza. Ved sin fars død i 1548 bosatte hun seg med moren iMasovia. Hun flyttet i 1558 tilVilna, og i 1564 tilPlock.
I sin brors regjeringstid begynte hun stadig mer å ble betraktet som en politisk faktor på grunn av brorens barnløshet.[trenger referanse] Anna mottok flere forslag om ekteskap, blant annet i 1565 fraMagnus av Danmark, men intet av dette ble det noe av.[trenger referanse]
Annas posidjon ble viktig da hennes bror kongSigismund II August døde i 1572. Polen valgte daHenrik III av Frankrike til konge på betingelse av at han giftet seg med Anna.[trenger referanse] Henrik innfridde imidlertid aldri sitt løfte.
I år 1575 ble Anna valgt til konge av Polen og storfyrstinne av Litauen. I 1576 giftet hun seg med den nyvalgte kongen,Stefan Báthory (1533–1586).[10] Stefan hadde likesom Henrik blitt valgt til monark på vilkåret at han giftet seg med Anna, og han holdt dette løfte.
Anna fikk i egenskap av gemal tittelen fyrstinne avTransilvania. Anna fikk ingen barn. Ekteskapet var etter det som sies ufullbyrdet, og et rykte gikk om at hun hver natt forgjeves ventet på Stefan.[trenger referanse] Anna ble ikke ansett som attraktiv, men ble beskrevet som stygg, og hennes relasjon til Stefan var dårlig.[trenger referanse] Rent formelt ble Anna betraktet som Stefans medregent. I realiteten forsøkte Stefan å holde henne utenfor statsaffærene så meget som mulig, og Anna lyktes aldri å skaffe seg noen egen maktposisjon.[trenger referanse]
Det gikk rykter om at Stefan planla å skille seg fra henne, men ingen slike planer ble noensinne lagt frem eller påvist i ettertid som å ha vært reelle.[trenger referanse]
Annas arving varSigismund Vasa, sønn av hennes yngste søster, dronning Katarina Jagellonica av Sverige. Etter sin Sigismunds bortgang år 1586 forsøkte Anna å beholde sin stilling som monark, ettersom hun ikke hadde vært bare dronninggemal, men formelt var blitt valgt til medregent og regjerende dronning i 1575.[trenger referanse] Hun lyktes imidlertid ikke å hevde sine rettigheter, men ble tvunget til å avsverge seg sin stilling og sin rett til kronen. Hun gav i stedet sin støtte til sin søstersønn Sigismund som kandidat for den polske tronen, da somZygmunt III Waza. Hun motsatte seg en kandidat av ættenHabsburg og støttet fremgangsrikt Sigismund i forhandlingene.[trenger referanse]
Dmitrieva, Marina; Lambrecht, Karen (2000).Krakau, Prag und Wien: Funktionen von Metropolen im frühmodernen Staat (på tysk). Franz Steiner Verlag.ISBN3-515-07792-8. «In der Zeit des zweiten Interregnums trug sie den Titel „Anna Dei Gratia Infans Regni Poloniae".»
Kiaupienė, Jūratė; Lukšaitė, Ingė (2013).Lietuvos istorija. Veržli naujųjų laikų pradžia. Lietuvos Didžioji Kunigaikštystė 1529–1588 metais (på litauisk). V. Baltos lankos.ISBN978-9955-23-680-1.
Letkiewicz, Ewa (2006).Klejnoty w Polsce: Czasy ostatnich Jagiellonów i Wazów (på polsk). Wydawnictwo Uniwersytetu Marii Curie-Skłodowskiej.ISBN83-227-2599-X.