Angers er enkommune idepartementetMaine-et-Loire iregionenPays de la Loire vest iFrankrike. Angers ligger ved elvenMaine, en sideelv tilLoire, ca. 300 km sørvest forParis. Det er en åpen og «grønn» by med mange parker og plasser. Angers er en aktiv by med kontakter til utlandet på mange områder, ikke minst når det gjelder næringslivet. Angers var før den franske revolusjon hovedstad i provinsenAnjou og innbyggere av både byen og provinsen kalte seg for angevinere. Selve kommunen Angers, og uten storbyområdet, er den tredje mest folkerike i nordvestlige Frankrike etterNantes ogRennes, og det 17. i hele Frankrike.[5]
Angers er den historiske hovedstaden iAnjou og var i mange århundrer et viktig befestet sted i nordvestlige Frankrike. Det er krybben forhuset Plantagenet (som ble konger avEngland) og var under styret til fyrstenRené av Anjou et av de intellektuelle sentrene i Europa. Byen utviklet seg ved å være lokalisert i det strategiske samløpet av tre elver:Mayenne,Sarthe, ogLoir, som alle kommer fra nord og flyter over tilLoire flere km i sør. Storbyområdet Angers er et betydelig økonomisk senter i vestlige Frankrike, særlig aktiv i den industrielle sektor, forretningsturisme, foruten de tradisjonelle aktivitetene innen jordbruk og hagebruk.[6]
Selv Angers dekker et areal på 42,70 km²[7] og har en befolkning på 147 305 innbyggere, mens rundt 394 700 bor i dens storbyområde. Sammenhopingen Angers Loire Métropole består av 33 kommuner som dekker 540 km² med 287 000 innbyggere. Angers har et rikt kulturliv grunnet sine universiteter og museer. Det gamle middelaldersenteret er fortsatt dominert av den store festningen og slottet til huset Plantagenet,Château d'Angers. Det er også stedet hvorApokalypsebilledteppet oppbevares, den største billedtappesamlingen framiddelalderen i verden. Angers er også både utkanten avVal de Loire, sted tilhørendeverdens kulturarv, og Loire-Anjou-Touraine regionalenaturpark.
En av byens videregående skoler,Lycée Chevrollier, har siden 1997 tatt imot 6 norske elever hvert år som ønsker å gå førsteklasse på videregående i Frankrike. Dette organiseres gjennomDet franske kultursenter (Institut français i Norge) og før avreise går elevene på et fire ukers langt forkurs med franskundervisning i Oslo.
Byen ble første gang nevnt av den greske geografenKlaudios Ptolemaios i hansGeografike en gang rundt150 e.Kr. Den er da kalt forJuliomagus (skrevet Ιουλιομαγος på gresk).[8][9] Byen opptrer på nytt iTabula Peutingeriana (kart over veiene iRomerriket, 300-400-tallet e.Kr.) hvor den nevnes somIuliomago.
Det antikke navnet til Angers,Juliomagus, er sammensatt av Julius, antagelig en dedikasjon tilJulius Cæsar, og det galliske ordetmagas som betyr «marked». Tilsvarende bydedikasjoner var vanlige i romerske Gallia, ogtoponymer beholdt ofte et gallisk element.[10] Senere ble Andecavorum lagt til navnet slik at det ble til Juliomagus Andecavorum. «Andecavorum» viser til andekaviene, det galliske folket som levde i og rundt byen.[11]
Andecavorum ble til sist det navnet som byen ble omtalt som. Rundt 400 e.Kr. ble den primitive formenJuliomagus erstattet av begrepetcivitas, således opprettetcivitas Andecavorum, en vanlig navnendring iGallia som også er synlig i navnene tilParis,Tours ellerÉvreux som da begynte å benytte bruken av navnene til de lokale stammer.[12]
I løpet avmiddelalderen ble Angers ble etter hvert omtalt somAndecava civitas (500-tallet),Andecavis (769 e.Kr.),[8]Andegavis (mellom861 og882),Angieus (i1127) ogAngeus (i1205). FormenAngiers oppsto på1100-tallet,[13] og er senere korrumpert til Angers. Den endelige «-s» er en levning av denlatinskeablativelokativ.
Andecavum er også bakgrunnen for navnetAnjou, som ble benyttet på provinsen hvor Angers. Denne doble formasjonen er ganske vanlig i Frankrike, eksempelvis medPoitiers/Poitou ogBourges/Berry.
^abDauzat, Albert; Rostaing, Charles (1979):Dictionnaire étymologique des noms de lieu en France. Paris: Librairie Guénégaud.ISBN 2-85023-076-6. s. 18b
