| Andreas Faye | |||
|---|---|---|---|
 Prost Andreas Faye. Maleri avChristiane Schreiber, 1861. Rektorgalleriet, Universitetet i Agder. | |||
| Født | 5. okt.1802[1] Bragernes | ||
| Død | 5. mai1869[1] (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest,politiker,skribent,historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Sande kirke i Vestfold | ||
Andreas Faye (1802–1869) var en norskprest, folkeminnesamler, historiker og stortingsmann. Han er kjent forNorske Sagn 1833 (2. utgaveNorske Folke-Sagn 1844), den første samling av folkeminner som utkom i Norge.
Han satt påStortinget en periode. I 2021 utkom professor emeritus Ernst Håkon Jahrs første helhetlige biografi omNybrottsmannen Andreas Faye, og i 2024 utkom Jan Faye Braadlands utgivelse avDrammens galante Chevalier 1818-1823, Bind I av Andreas Fayes dagbøker 1818-1832.
Faye var sønn av skipsfører Christopher Faye (død 1825) og Maren Mathea Borgen. Han ble gift første gang 1. oktober 1835 med Ditlevine Madsen (1810–1846), annen gang 1. mai 1850 med Octavia Knudsen (f. 1828).
Det var opprinnelig bestemt at han skulle til sjøs, men sogneprest Wettergren iBorre, som underviste ham, fikk faren til å la ham studere. I 1817 begynte han ved Drammens skole, og 1823 ble han student medlaud. Fra nyttår 1826 til juli 1827 var han konstituert timelærer ved samme skole. I juni 1828 tok hanteologisk embetseksamen med laud.
I januar 1829 ble han ansatt som lærer vedArendals Middelskole, før han 12. mars 1833 ble utnevnt til sogneprest iHolt. 1839 ble han forstander og førstelærer ved det nyopprettedeChristianssands Stifts Lærerseminarium. Han ble værende i disse stillingene inntil han 27. august 1860 blesogneprest iSande.16. januar 1864 ble hanprost iNordre Jarlsberg prosti.
I 1831 foretok han for egen regning en reise tilDanmark,Tyskland,Italia ogFrankrike. På denne reisen besøkte han universitetsforelesninger (for eksempel avSchleiermacher ogNeander iBerlin), oppsøkteGoethe iWeimar,[2] og satte seg inn i allmueskolevesenet iPreussen ogSachsen. Etter hjemkomsten var han med på å stifteArendals Museum og offentlige Bibliothek i 1832.[3] Fra 1835 til 1841 var han formann i Nedenæs og Robygdelagets Amts Landhusholdningsselskab. Han var dessuten medlem avformannskapet i Holt, og var 1842stortingsrepresentant.
Han var medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab iTrondheim 1831 og avDet Norske Videnskaps-Akademi iKristiania 1864. På Holt ble han godt kjent med jernverkseier og eidsvollsmannJacob Aall. Han var fra tidligere venn med Aalls sønner, Nicolay og Jørgen.[4] Faye ga ut tredje bind av Aalls store verkErindringer som Bidrag til Norges Historie fra 1800-1815 etter at Jacob Aall var død.[3]
HansNorske Sagn fra 1833 var den første folkloristiske bok som utkom i Norge. Dette var det første målrettede innsamling «med den hensikt å hente opp fra folkedypet et kulturstoff for senere anvendelse i kulturpolitisk arbeid» ifølgeBjarne Hodne.[5] I arbeidet med sagnene var Faye inspirert avBrødrene GrimmsDeutsche Sagen fra 1816, og som norsk pionerverk komNorske Sagn med referanser til gresk og norrøn mytologi, og til allerede utgitte folkloristiske tradisjonssamlinger fra Norges naboland. Faye bearbeidet stoffet (ifølge Hodne) med opplysningstidens perspektiv og Faye var trolig også påvirket avGoethe som han møtte i 1831. Senere folklorister kom på bakgrunn avAsbjørnsen og Moes utgivelser til å oppfatte Fayes stil som en noe tørr, skriftspråklig gjengivelse av de muntlige kildene. Fayes utgivelser var omkring ti år tidligere. Asbjørnsen og Moes bruk av særnorske ord og en mer nasjonal setningsbygning kom til etter hvert.
Fayes samling vakte interesse for norske folkeminner i de ledende vitenskapelige kretser. ProfessorP.A. Munch var interessert i innsamling, utgivelse og vitenskapelig forskning over norsk tradisjonsstoff, men kom til å vende seg mot Faye. P.A. Munch gaNorske Sagn svært negativ anmeldelse i bladetVidar.[6]Henrik Wergeland og P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste opplag avNorske Folke-Sagn (1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens stoff ved på spøk å utnevnte ham til «overordentlig Sagn-Ambassadør».[7]
Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt på arbeidet med innsamling, gjenfortelling, granskning og utgivelse aveventyr ogsagn gjennom sin kontakt med Andreas Faye. Faye har i ettertid havnet i skyggen av Asbjørnsen og Moe, og Moe blir stadig oppfattet som grunnleggeren av norsk folkloristikk.[6]Johan Sebastian Welhaven brukte Snorres kongesagaer og Fayes folkesagn som inspirasjon for sine ballader.[5]
Andreas Faye har etterlatt seg et rikholdig arkiv som inneholder omfattende korrespondanse, manuskripter (Fayes egne og andres), avskrifter og kildeutdrag m.m innenfor emnene teologi, folkeminneforskning, filosofi og historie. Det meste av materialet ble innkjøpt til Riksarkivet i 1870. Fra arkivet er serien som omhandler Norges historie i det 19. århundre digitalisert.
Det finnes også et arkiv etter Andreas Faye vedAust-Agder museum og arkiv i Arendal. Dette arkivet omfatter bl.a. Fayes dagbøker[8], brev, notater, undervisningsmateriell, familiehistorikk og tegninger.
Andreas Faye-selskapet ble stiftet påAust-Agder museum og arkiv 8. mars 2022. Selskapets formål er å spre og fordype kunnskap om Andreas Faye og hans liv og virke.[9]