Andorra, offisieltFyrstedømmet Andorra,[a] er et lite land som ligger mellomFrankrike ogSpania i den østlige delen av fjellkjedenPyreneene. Gjennom århundrer har Andorra vært et fyrstedømme med to samfyrster som statsoverhoder: biskopen av Urgell og Frankrikes statsoverhode. Ordningen med to samfyrster ble traktatfestet i 1278. Først i 1993 ble landet ensuveren stat etter å ha inngått avtale om dette med Frankrike og Spania. Dermed ble Andorra et fullverdig medlem av det internasjonale samfunn og ble opptatt som medlem iFN,Europarådet og en rekke andre internasjonale mellomstatlige organisasjoner.
Andorra hadde87 486 innbyggere per 28. februar 2025.[2]
Andorras politiske system har gjennomgått en reformprosess dergrunnloven av 1993 har gjort landet til etparlamentarisk demokrati. Det tidligere fattige og isolerte landet opplevde fra 1950-tallet og utover en økonomisk oppgangsperiode. Landet har gjennomgått utviklingen til en moderne selvstendig stat, og har i denne prosessen opprettet nasjonale institusjoner på mange felt innen samfunns- og kulturlivet.
Turisme og handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling har vært de viktigste sektorene i økonomien. Samtidig fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for landets økonomi har endret seg på grunn avEUs indre marked, der nabolandene Spania og Frankrike er med. Internasjonal bekjempelse avskatteparadiser har medført skjerpede krav for bank- og finanssektoren i landet.
Navnet Andorra kommer franavarriskbaskiskandurrial, som betyr «buskdekket land». En annen forklaring gir navnet opphav framaurerne og detarabiskeal-Gandura, som betyr «lettsindig kvinne».[4]
Dianthus monspessulanus er en av artene i Andorrasflora.
Foto: Hans Hillewaert
Andorra ligger mellom Spania og Frankrike i den østre delen av fjellkjedenPyreneene. Det meste av territoriet ligger på sørsiden av fjellkjeden. Unntaket erSolana d'Andorra i nordøst. Landet deler grenser på 63,7 km med Spania og 56,6 km med Frankrike.
Landskapet består hovedsakelig av fjell med en gjennomsnittlig høyde på 1996 m. Fjellene er høyest ved grensen mot Frankrike og den sørøstre delen av grensen mot Spania. Det høyeste fjellet erComapedrosa, som ligger nordvest i landet og når en høyde på 2 942 moh. Flere avlandets fjelltopper når over 2 500 meters høyde.
Landskapet er formet av isbreene under sisteistid og erosjon etter dette.[5] Fjellandskapet deles i tre daler i et Y-mønster ved at elveneValira d'Orient ogValira del Nord møtes og dannerGran Valira. Dalene åpner seg i retning sør motCatalonia. Hovedelven Gran Valira er største elv og renner sørover gjennom hovedstadenAndorra la Vella.[6] Elven renner inn i Spania på Andorras laveste punkt, 870 m over havet. Den største innsjøen erJuclar, 0,29 km² stor. En annen viktig innsjø erEngolasters.
Klimaet er likt nabolandenes, men grunnet høyden er det mer snø om vinteren og litt kaldere somre. Desember til februar er kaldeste måneder, mens juli er varmeste sommermåned. Det er vanlig med mellom 70 og 110 cm snø om vintrene.[7] Snøfall i et landskap dominert av fjell og bratte dalsider gjør Andorra utsatt forsnøskred.
I høyden er det gressmark medsvingel (Festuca) og skog medbartrær somfuru (Pinus sylvestris),buskfuru (Pinus mugo) ogvanlig edelgran (Abies alba). Over 70 % av arealet er dekket av denne type vegetasjon.[6] Over 1650 meters høyde finnesrhododendron,gullregn (Laburnum) ogeiner (Juniperus).[5] Løvfellende skog domineres avduneik (Quercus pubescens),vintereik (Quercus petraea),hengebjørk (Betula pendula) ogask (Fraxinus excelsior). I solsidene av Valiradalen finnes det ogsåsteineik (Quercus ilex) ogkermeseik (Quercus coccifera).[6] Andorra har en rikflora med over 1150 registrerte arter. Vegetasjonen ble før holdt nede av beitedyr. I tidligere tider ble det i de sørvendte dalsidene drevet terrassejordbruk.[5]
Folketallet var lenge lavt og ble holdt nede av de begrensede jordbruksmulighetene.[8] Befolkningsvekst ble regulert ved utvandring.
Lenge lå befolkningen på omkring 3000, men steg framover mot 1800-tallet til 5–6000.[9] Mot slutten av 1800-tallet nærmet folketallet seg 6000, men falt igjen de første tiårene av 1900-tallet. Fra 1860 og fram til 1930-tallet fant det sted betydelig utvandring, først ved at andorranere søkte sesongarbeid i Spania og Frankrike, senere med utflytting på permanent basis.[9] Andorra var nøytral underden spanske borgerkrigen ogandre verdenskrig, noe som gjorde landet til et mål forflyktninger.[9]
I 1950 hadde folketallet igjen nådd 6000 og i påfølgende tiår opplevde landet sterk befolkningsvekst. Folketallet i har utviklet seg slik i perioden 1950–2019:[10]
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2015
2017
2018
2019
6 176
8 392
19 545
35 460
54 507
65 844
85 015
78 014
74 794
76 177
77 543
Befolkningsveksten skyldes i stor grad innvandring, særlig fra Spania og i senere tid også fraPortugal og i noen grad Frankrike.[8] Det er også grupper av arbeidsinnvandrere fra land somArgentina,Marokko,Filippinene og andre land. En annen innvandrergruppe består av velstående personer fra europeiske land somStorbritannia,Tyskland,Nederland og andre som tiltrekkes av det lave skattenivået.[8]
Utviklingen har medført at andorranerne er i knapt mindretall i eget land. I 2019 var 48,7 % av innbyggerne andorranske statsborgere. I 2019 utgjorde spanjoler 24,8 % av befolkningen, portugisere 11,9 % og franskmenn 4,4 %.[11]
Befolkningen har den høyeste gjennomsnittslevealderen i verden. Den sammenslåtte gjennomsnittslevealderen for menn og kvinner er 82,43 år.[12]
Noe over ¼ av befolkningen bor i hovedstadenAndorra la Vella og ytterligere ¼ i nabokommunenEscaldes-Engordany, som hovedstaden er sammenvokst med.
Kirken Sant Martí de la Cortinada iOrdino er iromansk stil fra det 12. århundre
Katalansk er offisielt språk ifølge grunnloven.[13] Dette språket brukes i områdene Andorra grenser til, særlig i den spanske autonome regionenCatalonia, som Andorra på mange måter har forbindelse med, og iRoussillon i Frankrike. I Andorra er det dialektenvestkatalansk som tales.[14] Bortsett fra katalansk tales det ogsåspansk (kastiljansk) ogfransk, ikke minst fordi skolevesenet er tredelt med undervisning på katalansk, spansk og fransk. På grunn av arbeidsinnvandring taler mange innbyggere ogsåportugisisk.
Selv om katalansk er landets offisielle språk, har det vært presset som følge av spansk og fransk skolevesen, mediepåvirkning og innvandring.[15] Utbygging av den andorranske skolen, voksenopplæring og etablering av det offentlig språkrådet Servei de Política Lingüística er gjort med tanke på å styrke det katalanske språk i landet.[15] Undervisning i katalansk er påbudt i det franske og spanske skolevesenet.[13]
I en spørreundersøkelse gjennomført av Centre de Recerca Sociològica vedInstitut d'Estudis Andorrans i 2005 svarte 38,8 % at de hadde katalansk sommorsmål, mens 35,4 % svarte at det var spansk. 15 % rapporterte portugisisk som morsmål, 5,4 % fransk og 5,5 % andre språk.[16]
92,4 % av befolkningen er kristne, de fleste av disse tilhørerden katolske kirke. På grunn av arbeidsinnvandring finnes det også mindre grupper avmuslimer oghinduer, men begge grupper utgjør under 1 % av befolkningen.[17]
Den katolske kirken i Andorra er en del avbispedømmet Urgell. Biskopen, som også er samfyrste av Andorra, har sete i byenLa Seu d’Urgell i den nordvestlige delen av Catalonia. Konfesjonelle skoler i det spanske skolevesenet for Andorra er tilknyttet kirken. Om lag to tredel av elevene i den spanske skoledelen sogner til de konfesjonelle skolene.[18]
Grunnloven garanterer religionsfrihet. Andorra har ingen offisiell religion eller statskirke, men den katolske kirke er nevnt spesielt i grunnloven og dens virksomhet og tradisjonelle rolle i forhold til staten er nedfelt i grunnlovens paragraf 11.[19]
Arkeologiske utgravninger vedLa Margineda har avdekket funn datert tilepipaleolitisk tid, omkring 11 000 årf.Kr.[20] Dette er de eldste spor etter menneskelig bosetning i Andorra. Lite er imidlertid kjent om landets historie inntil de første bevarte skrevne kilder fra 800-tallet.[21]
Andorra er den siste selvstendige staten iMarca Hispanica, og det fortelles at Andorra fikk sin frihet avKarl den store i bytte mot deres innsats i krigen imotmaurerne.Karl I av Burgund ga i 843greven av Urgell overherredømme over området. I 1133 tilfalt det biskopen avbispedømmet Urgell. Biskopen av Urgell søkte beskyttelse av herren av Cabó. Ved ekteskap gikk denne adelsfamiliens rettigheter i 1208 over tilgreven av Foix, som holdt til på nordsiden av Pyreneene. Dette skapte en konflikt om hvem som hadde overhøyhet over Andorra.
I 1278 ble konflikten løst ved enparetage (traktat) der man delte overherredømmet av Andorra mellom greven av Foix og biskopen av Urgell. Traktaten ble bekreftet i 1288 og herfra finnes opphavet til den delte overhøyheten over Andorra, med like rettigheter for de to samfyrstene, en ordning som har vart fram til vår tid. I 1589 bleHenrik av Navarra konge av Frankrike. Han var også greve av Foix og i 1606 overførte han sine suverene rettigheter til Andorra til den franske krone. Etterden franske revolusjon erklærteNapoléon i 1806 at Frankrike overtok kongens tidligere rolle. Republikken Frankrikes president er nå samfyrste av Andorra.
«3. Andorra, af Fladeindhold 452 km² og med 6 000 Indbyggere, Spaniere, er beliggende i Pyrenæerne paa Grænsen mellem Frankrige og Spanien. Andorra er Fristat, men staar under Frankriges (og den spanske Biskop af Urgels) Lensoverhøihed. Et Generalraad fører Regjeringen. Det bestaar af 24 Medlemmer, nemlig 12 Konsuler valgte for Aaret af de over 25 Aar gamle Familiefedre i Andorras 6 Kommuner, og de 12 for det foregaaende Aar valgte Konsuler. Der vælges 2 aarlig for hver Kommune, og de maa være over 30 Aar gamle. Generalraadet vælger en Syndikus paa Livstid og en Vicesyndikus. Disse er tillagt den udøvende Magt. Frankrige og den spanske Biskop i Urgel udnævner hver enViguier (Statholder), som har med Strafferetspleien, og vexelvis en Civil dommer.
Til Frankrige betaler Andorra 960 Frcs. aarlig i Skat og til den spanske Biskop i Urgel 460 Frcs. Fristatens Fremkomst skriver sig fra Karl den stores Tid, omkring Aar 800. Folket er endnu paa Hyrdelivets patriarkalske Standpunkt.»
Almenfattelig Udsigt over fremmede Landes Statsforfatning, (Hvad enhver bør vide, bd. 2), Kristiania: Cammermeyer, 1894, s. 4
Grunnet Andorras isolerte beliggenhet har landet befunnet seg utenfor de viktige begivenhetene i europeisk historie. Andorras internasjonale status forble uavklart og på 1950-tallet utviklet det seg uenighet mellom de to samfyrstene om hvem som hadde rett til å representere Andorra internasjonalt.[8] Frankrike hevdet enerett til dette, noe som ble bestridt av biskopen av Urgell. Først i 1993 ble landets status avklart ved Traktaten om godt naboskap, vennskap og samarbeid mellom Andorra og de to nabolandene.[22] I traktaten anerkjenner Frankrike og Spania Andorrassuverenitet, noe som ryddet av veien uklarheter om landets internasjonale status.
Anerkjennelse fra flere andre stater fulgte og Andorra kunne bli medlem av internasjonale mellomstatlige organisasjoner. Andorra ble medlem avFN i 1993. Medlemskap iEuroparådet fulgte i 1994 og iOSSE i 1996. Ordningen med to samfyrster er fremdeles der, men fra 1993 er de to samfyrstene symbolske statsoverhoder. Suvereniteten utgår fra det andorranske folk. I tillegg til medlemskapet i FN og mange av særorganisasjonene i FN-systemet, er Andorra medlem av en rekke andre internasjonale organisasjoner, som eksempelvisLa Francophonie. Landet er ikke medlem avEU, men er en del av EUs tollunion.
Andorra har hatt representative institusjoner sidenmiddelalderen. I 1419 ble Consell de la Terra opprettet, der de mektigste familiene valgte representanter rådet. Mellom 1866 og 1868 ble landets politiske system reformert og demokratisert gjennomNova Reforma. Overhodene i hver husholdning fikk stemmerett, rådet skiftet navn tilConsell General og med en valgperiode på fire år. I 1933 ble det innførtstemmerett for menn.Kvinner fikk stemmerett i 1970.[8]
I 1981 kom det til enighet om reform av landets politiske system og fra 1982 av fikk Andorra en regjering valgt av det folkevalgte generalrådet. Selv om det da ble innført parlamentarisme, forble maktfordelingen mellom samfyrstene og de valgte organene uavklart. En grunnlovsprosess ble igangsatt i 1990 og en ny grunnlov ble i 1994 godkjent i folkeavstemning. Folket er etter denne representert ved en folkevalgt forsamling og den utøvende makt ligger i regjeringen valgt av parlamentet. Samfyrstenes makt som statsoverhoder er i stor grad symbolsk.
Andorras statsrettslige stilling inntil landet fikk egen grunnlov og ble anerkjent som suveren stat, er nevnt som eksempel på etkondominium.[23] Andorra moderniserte mot slutten av 1900-tallet sitt politiske system, samtidig med at landet oppnådde suverenitet og internasjonal anerkjennelse som stat. Samtidig er ordningen med to samfyrster opprettholdt. Landets tradisjonelle inndeling i prestegjeld er bevart og er grunnlag for kommunalforvaltningen, men en ny kommune ble skilt ut fra hovedstaden i 1978. Inntil 1993 hadde ikke Andorras politiske system et klart skille mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt. Etter 1993 ble Andorra etparlamentarisk demokrati, med fyrstene som statsoverhoder, mens den utøvende makten er hos regjeringen ledet av statsministeren (regjeringssjefen).
Fyrstenes rolle er ettergrunnloven av 1993 i stor grad symbolsk. Fyrstene har like fullmakter. De må underskrive lover vedtatt av parlamentet. Fyrstene har ikke vetorett, men kan bringe vedtak inn for grunnlovstribunalet. Som statsoverhoder er det samfyrstene som mottarakkreditiver fra andre landsdiplomater.[24] Samfyrstene oppnevner personlige representanter, som residerer i La Seu d'Urgell og Paris, og er videre begge representert med kontorer i Andorra la Vella.
Statsministeren,cap de Govern, utpekes av Consell General, basert på prinsippet omparlamentarisme. De øvrige medlemmer av regjeringen, Govern, blir utnevnt av statsministeren. Regjeringen utformer innenriks- og utenrikspolitikk for Andorra. Regjeringsmedlemmer kan ikke samtidig være medlem av nasjonalforsamlingen eller inneha andre offentlige verv. Regjeringssjefen kan maksimalt sitte i to sammenhengende perioder.[24]
Til venstre Casa de la Vall, der nasjonalforsamlingen holdt til inntil 2011, og med den nye bygningen for nasjonalforsamlingenConsell General til høyre.
Andorras lovgivende makt erConsell General, et parlament medett kammer bestående av 28 representanter. Medlemmene blir valgt ved direkte valg, 14 fra hele landet og to fra hver av de sju prestegjeldene. Valgperioden er fire år. Det er universell stemmerett for alle borgere over 18 år. Samme aldersgrense gjelder for valgbarhet.
Consell General vedtar lover, fastsetter statsbudsjettet og utøver kontroll med regjeringens virksomhet. Nasjonalforsamlingen ledes av ensíndic general. Lovforslag kan komme fra medlemmer av nasjonalforsamlingen eller regjeringen. I tillegg kan tre kommuner gå sammen om å presentere lovforslag. Andorra har ogsåborgerinitiativ, slik at lovforslag må legges fram for parlamentet dersom det støttes av minst 10 prosent av de stemmeberettigede.[24] Lover vedtatt av nasjonalforsamlingen framlegges for samfyrstene avsíndic general og publiseres deretter iButlletí Ofical del Principat d'Andorra, der også forskrifter og andre offentlige vedtak offentliggjøres.[25]
Andorra har et flerpartisystem dominert av høyre-venstreaksen. Tradisjonelt har høyresiden vært representert vedPartit Liberal d'Andorra og venstresiden vedPartit Socialdemòcrata.[24]Regjeringsmakten har stort sett vært holdt av høyresiden, med unntak av perioden juni 2009 til mai 2011, da sosialdemokratene dannet regjering.
Ved valgene i 2009 og 2011 stilte de liberale i samarbeidslister med andre, under navneneCoalició Reformista ogDemòcrates per Andorra. I 2015 gikk imidlertid Partit Liberal d'Andorra og Demòcrates per Andorra til valg hver for seg, mens Partit Socialdemòcrata stilte sammen med miljøpartietVerds d'Andorra og andre. Etter splittelse blant sosialdemokratene stilte et nytt parti til valg i 2015,Socialdemocràcia i Progrés.[26] Det finnes flere partier, blant dem det konservative lokalpartietUnió Laurediana i Sant Julià de Lòria. I 2019 stilte dette partiet til valg sammen medTercera Via. Ved valget i 2019 stilte også et nytt parti basert iLa Massana opp,Ciutadans Compromesos, og fikk to representanter valgt.[27]
Kommunene Ordino, La Massana og Sant Julià de Lòria er inndelt iquarts (fjerdinger), mens Canillo er inndelt iveïnats. Disse underdelene er representert i kommunestyrene.
Kommunene har inntekter frakoppskatt (foc i lloc, «hjerte og hjem»), forskjelligeeiendomsskatter, skatt på forretningsdrift og avgifter på kommunale tjenester. Koppskatten betales av alle innbyggere mellom 18 og 65 år. Størrelsen bestemmes av kommunene og varierer fra 5 til 50 euro per år.[29]
Siden etableringen av suverenitet med ratifiseringen av grunnloven i 1993, har Andorra arbeidet for å bli et aktivt medlem av detinternasjonale samfunnet. I juli 1993 etablerte Andorra sin første diplomatiske utenriksstasjon iFN. Mellom 1994 og 1998 etablerte Andorra diplomatiske forbindelser med over 80 stater.[8] Tidlig i 1995 etablerteUSA og Andorra formelle diplomatiske forbindelser. Andorra er fullverdig medlem avDe forente nasjoner,Europarådet ogOSSE og har en spesialavtale medEU.
Norge har diplomatiske forbindelser med Andorra. Norges ambassade i Madrid dekker også Andorra og ambassadøren i Spania harsideakkreditering til Andorra.[32] Andorras ambassadør i Norge er hjemmeresiderende i Andorra la Vella.[33]
Det transpyreneiske regionale samarbeidsorganet Communauté de travail des Pyrénées, der de franske regioneneOccitanie ogNouvelle-Aquitaine og de spanske autonome regionene Catalonia,Aragón,Navarra ogBaskerland deltar sammen med Andorra, er av betydning for utvikling av infrastruktur innen transport, energi og en rekke andre sektorer. Samarbeidet ble startet i 1983.[8]
Landet har historisk vært nøytralt og har holdt seg utenfor de store konfliktene i Europa. Andorra har ingen militære styrker. I henhold til traktaten mellom Andorra, Frankrike og Spania fra 1993 har Frankrike og Spania ansvaret for militært forsvar av Andorra i tilfelle landetssuverenitet og territorielle integritet er truet, men bare etter konsultasjoner med Andorras regjering.[22]
I tidligere tider hadde husholdningene plikt til å stille med en væpnet mann hver tilsometent, en milits med ordensvern og forsvar som oppgaver.[34] Ettersom Andorra aldri kom i krig hadde denne ingen militære oppgaver. En egen politistyrke, Servei d'Ordre, ble opprettet i 1931.[35] Indre lov og orden opprettholdes nå av El Cos de Policia d'Andorra, som også rår over enheter med ansvar for ekstraordinære situasjoner og ivaretagelse av grensekontroll.[36]
Andorra har både grunnlovsdomstol og en egenhøyesterett. De to er institusjonelt uavhengige av hverandre. Grunnlovsdomstolen, Tribunal Constitucional, har lovprøvingsrett og avgjør om lover og forskrifter er i overensstemmelse med grunnloven.[37] Den består på fire dommere. Samfyrstene utnevner én dommer hver, mens nasjonalforsamlingen utpeker to. Høyesterett, Tribunal Superior de Justícia, består av åtte dommere og en president og er høyeste ordinære rettsinstans. Domstolene er ellers inndelt i en sivil del, en strafferettsdel og en forvaltningsdel.[24]
Statsborgerskap beror i hovedsak på at den ene av foreldrene har andorransk statsborgerskap. Andorra har strenge statsborgerskapslover med høye krav for å bli naturalisert.[24] Den som er født i Andorra uten statsborgerskap kan, på visse vilkår, få statsborgerskap. Videre kan statsborgerskap tildeles på bakgrunn av lang botid i landet. Det kreves 20 års botid, dog slik at denne reduseres til 15 år om man har besteforeldre fra Andorra og til 10 år om man har sin skolegang og utdanning fra landet.
Den andorranske stat hadde i 2009 inntekter på 650 millioner euro. Staten får det meste av sine skatteinntekter fra indirekte beskatning. I 2009 utgjorde indirekte skatter 90 % av statsinntektene, direkte skatter under 1 %.[18]
Det var frem til 2014 ikkeinntektsbeskatning av ordinær lønnsinntekt. Etter press fra EU er det innført beskatning av renteinntekter på bankinnskudd foretatt av personer som bor i andre land. Disse skatteinntektene deles mellom den andorranske stat og landene der innskyterne bor. I juni 2013 varslet statsministeren planer om å innføre inntektsskatt.[39] En inntektsskatt på maksimalt 10 % ble innført fra 1. januar 2014.[40]
Nasjonaløkonomisk statistikk har lenge manglet i Andorra. Det statlige statistikkorganet i Departament d'Estadística er etablert for å bøte på dette. I november 2010 offentliggjorde Departament d'Estadística for første gang tall for AndorrasBNP i perioden 2000 til 2009.[41] Det skal også utarbeide offisiellearbeidsledighetstall.
Andorras flagg er en trikolor i fargene blått, gult og rødt. Det er likt flaggene tilMoldova,Romania ogTsjad, så for å skille dem ad benytter Andorra sitt riksvåpen i midten.Andorras riksvåpen har fire felter som inneholder enmitra ogbispestav for biskopen av Urgell, samt våpenmerkene for Foix,Catalonia ogBéarn,[42] noe som gjenspeiler landets historiske katalansk-franske tilknytning.
Pinselilje (botanisk navnNarcissus poeticus, katalanskgrandalla) vokser vilt og regnes som nasjonalblomst. Blomstene har seks kronblader og i dette har man sett antallet opprinnelige prestegjeld i landet.[43]
I 2007 innstiftet regjeringenKarl den stores orden, sammen med Karl den stores pris for katalansk litteratur, Karl den stores pris for litteratur, Karl den stores pris for kunst, Karl den stores pris for vitenskap og Karl den stores pris for humanitært virke.[44]
Andorra var lenge et land der det ble drevetpastoralt landbruk på begrensede arealer. Kraftutbyggingen fra 1930-tallet medførte varige endringer i landet, både med hensyn til økonomi og kommunikasjoner.[9] Landet opplevde en økonomisk oppgangsperiode fra 1950-tallet.[45] Her har reiseliv, handel, bankvirksomhet og eiendomsutvikling vært de viktigste sektorene.[8] Med dette fulgte velstandsøkning, så vel som befolkningsøkning og arbeidsinnvandring. Forutsetningene for Andorras økonomi har imidlertid endret seg gjennom utviklingen avEUs indre marked, der begge nabolandene er med, og skjerpede internasjonale krav med hensyn til bank- og finanssektoren.
Sysselsettingen er konsentrert til tjenesteytende næringer. I 2009 var 80 % av arbeidsstyrken sysselsatt i tjenesteytende næringer, 13,2 % i bygg- og anleggsvirksomhet, 4,7 % i industri og 0,4 % i landbruk.[46]
Importen til Andorra overgår i verdi langt eksporten. Spania er Andorras største og viktigste handelspartner, etterfulgt av Frankrike. Verdien av eksporten fra Andorra var i 2010 på 40 764 663 euro,[47] mens importen var langt større og hadde en verdi på 1 142 846 556 euro.[48] Tallene for eksport regner imidlertid ikke med turistenes utførsel av varer de kjøper ved besøk i Andorra, varer som er importert for videresalg. I 2010 kom 60,4 % av importen regnet i verdi fra Spania, 17,7 % fra Frankrike, 4,5 % fra Tyskland, 4,2 % fra Kina og 2,8 % fra Italia.[49] I 2010 gikk 63,1 % av eksporten regnet i verdi til Spania, mens 20,7 % gikk til Frankrike og 7,8 % til Sveits.[50]
Andorra er ikke en del avEU, men nyter godt av særavtaler med organisasjonen. I 1990 ble det inngått avtale om tollunion og denne trådte i kraft året etter. Etter avtalen er det ikke toll på varer mellom EU og Andorra. Andorra benytter EUs tollsatser for handel med tredjeland. Avtalen gjelder ikke landbruksprodukter, men produkter med sertifisert andorransk opphav pålegges likevel ikke importavgifter ved eksport til EU.[8] I 2004 undertegnet Andorra og EU en omfattende samarbeidsavtale. Som et ledd i tiltakene for å bekjempe skatteunndragelse, inngikk EU samme år en avtale med Andorra om skattlegging av bankinnskudd på sparekontoer i landet.[8]
Andorra har ikke egen valuta. Man har benyttet valutaen til nabolandene, som før 1999 varfransk franc ogspansk peseta. Disse har blitt erstattet aveuro. I 2011 undertegnetEU og Andorra en avtale som tillater utgivelse avandorranske euromynter.[51] Andorra kan etter dette slå mynt til en verdi av 2,3 millioner euro.[52] I mars 2013 ble det utlyst designkonkurranse for euromyntene.[53] Fra 23. desember 2014 ble de andorranske euromyntene satt i sirkulasjon.[54]
Det har tidligere vært utgitt andorranske «mynter» med pålydende idiner (katalansk forpenger) beregnet på samlere, men disse har ikke vært lovlig betalingsmiddel i landet. Under den spanske borgerkrig utstedte Consell General i 1936nødpengesedler i pesetas.
Turisme er Andorras viktigste næringsvei. I vintersesongen trekker alpinanleggene besøkende
Turisme og medfølgende handel er bærebjelken i Andorras økonomi (den står for 80~% avBNP). Flere millioner turister besøker Andorra årlig, lokket av Andorrastax-freebutikker. De fleste turistene er dagsbesøkende. Utvikling av antall besøkende overnattingsgjester og dagsbesøkende har de siste år vist en nedgang:[18]
2005
2006
2007
2008
2009
11 049 490
10 736 722
10 743 201
10 193 749
9 111 856
Turister tiltrekkes av Andorras lave avgiftsnivå og mulighetene for avgiftsfri handel. I 2009 kom 57 % av de tilreisende fra Spania, mens 40 % var franskmenn.[18] Tax-freeturisme var av særlig stor betydning før Spania ble medlem i EU i 1986, men fortsatt kan besøkende som vender tilbake til Frankrike og Spania bringe med seg en avgiftsfri kvote av tobakksprodukter, alkohol, parfyme, matvarer og industriprodukter (særlig småelektronikk), som er større enn for mange land utenfor EU.[8] Dette medfører at handelssektoren er stor i Andorra, både når det gjelder sysselsetting og omsetning.
De fleste tilreisende, omkring 80 %, er dagsreisende fra Spania og Frankrike. Landet har likevel flere hundre hoteller og overnattingssteder, og det fantes i 2009 720 bedrifter i hotell- og restaurantnæringen. I 2009 hadde Andorra over 1,8 millioner overnattingsgjester.[18] Reiselivsnæringen er av betydning både i sommer- og vintersesongen. Andorra er den største vintersportsdestinasjon i Pyreneene.[8]
Bank- og finansvirksomhet har vært en viktig næringsvei og er den nest viktigste sektoren i Andorras næringsliv. Finanssektoren består av fem bankgrupper, som eier landets seks banker.[55] Grup Crèdit Andorrà er den største i banknæringen. Sektoren består ellers av selskaper innen forsikring og formuesforvaltning. Andorra har ikke noensentralbank og sektoren reguleres derfor av myndighetsorganet Institut Nacional Andorrà de Finances.
Andorras første bank åpnet i 1930 og særlig fra 1950-tallet utviklet sektoren seg raskt. Banksektoren nøt godt av få reguleringer og hemmelighold av kundeinformasjon. Spesielt i tidligere tider varnummerkonto populært. Inntil 1993 fungerte bankforeningen Associació de bancs Andorrans (ABA) som samordningsorgan, men sektoren var helt uten offentlig regulering til Institut Nacional Andorrà de Finances ble etablert.[56]
På grunn av dette, og det lave skattenivået, har Andorra vært regnet som etskatteparadis. Større internasjonal oppmerksomhet om skatteunndragelser og økt internasjonalt press for å få land til å slutte seg til internasjonale skattestandarder, forplikte seg til åpenhet i banksektoren, samt dele informasjon med andre land i skattesaker, har medført endringer i Andorras finansnæring.
I 2009 ble Andorra, sammen medLiechtenstein ogMonaco, fjernet fraOECDs liste over skatteparadiser som ikke samarbeider med andre land i finans- og skattesaker.[57] Andorra hadde da erklært sin tilslutning til OECDs standarder for åpenhet i finanssektoren og erklært seg villig til å dele informasjon med andre stater. Etter dette har Andorra inngått avtaler om utveksling av skatteopplysninger med en rekke land, deriblantNorge i februar 2010.[58] I henhold til det norskeSkattedirektoratets skatteforskrift anses Andorra fortsatt som et lavskattland i norske skattesaker.[59]
Tobakksfelt iLa Massana. Det er beskjedent med jordbruk i Andorra, men tradisjonelt har dyrking avtobakk spilt en viss rolle
Det er minimalt med jordbruk, siden bare 2 % av landet er dyrkbar jord. Mesteparten av maten blir importert. Det ersauehold på et par tusen voksne dyr og omkring 1500 kyr og okser i Andorra. Landbruket sysselsetter under 150 personer.[18]
Andorras industri produserersigaretter,sigarer ogmøbler. Tobakksindustrien har avtatt i betydning. Tidligere ble det dyrket en god deltobakk i Andorra og denne ble foredlet av landets tobakksindustri. Avlingene nådde et høydepunkt i 1997, da det ble høstet 1047 tonn tobakk, men har senere avtatt. I 2009 var høsten nede i 261 tonn.[18] Dette skyldes at mye av tobakksproduktene ble smuglet til Frankrike og Spania. I 1997 satte spanske myndigheter inn tiltak mot dette og Andorra skjerpet sin kontroll med næringen.[8] Dermed har tobakksnæringen blitt mindre attraktiv.
Andorra genererer en delelektrisitet selv, men produksjonen er ikke tilstrekkelig til å dekke forbruket og landet må importere energi. I tillegg til elektrisitet, måpetroleumsprodukter også importeres.
Vannkraftutbyggingen i landet startet i 1931, etter at Forces Hidroelèctriques d'Andorra, med spanske og franske eierinteresser, i 1929 hadde fått konsesjon fra Consell General i bytte mot å anlegge veier.[60] Anlegget i Encamp ble satt i drift i 1934. Elektrisiteten ble eksportert til Spania og Frankrike. Etter hvert som det innenlandske forbruket har økt, er landets egen produksjon av elektrisitet ikke i stand til å dekke etterspørselen. Innenlands produksjon av elektrisitet, hvorav 85 % stammer fra vannkraft, utgjorde i 2009 101 011MWh, mens importen var på 497 732 MWh.[18] Andorras egen elektrisitetsproduksjon dekker 17 % av forbruket. Kraftselskapet ble i 1988 overtatt av den andorranske stat og omdannet til Forces Elèctriques Andorra, som nå står for både produksjon og distribusjon av elektrisitet i landet.
Bompengestasjon vedEnvaliratunnelenCG-3 ved veiens endeEt tog på Latour-de-Carol, én av de to stasjonene i Frankrike som betjener Andorra
Topografiske forhold har historisk lettet samferdselen med Catalonia, men vanskeliggjort ferdsel til Frankrike. Først i 1933 kom det veg overEnvalirapasset til Frankrike.[6] Andorra har ingenjernbaneanlegg innenfor egne grenser, men linjen som forbinderLatour-de-Carol ogToulouse, hvor det er overgang til FrankrikesTGV-tog, ligger 2 kilometer fra grensen. To stasjoner i Frankrike har regelmessige bussforbindelser medAndorra la Vella,L'Hospitalet-près-l'Andorre (som trafikkeres avSNCF) og Latour-de-Carol, som har tog både på SNCFs linje til Toulouse og Spanias (RENFE)-linje tilBarcelona.[61][62] Landet har heller ikke havn eller flyplass. Det finnes trehelikopterplasser i landet, i henholdsvisArinsal,La Massana ogEscaldes-Engordany. Disse trafikkeres av kommersielle selskaper, og de mest vanlige rutene for helikoptertransport er til og fraBarcelona, Spania ellerToulouse, Frankrike. Helikoptrene har som regel plass til opptil fem personer og er en vesentlig dyrere transportmetode enn alternativene.[63]
Av veier er det totalt 269 km, hvorav 198 km er asfaltert og 71 km mangler fast dekke (1994 overslag). Hovedferdselsåren gjennom Andorra går fra grensen til Frankrike i øst til grensen til Spania i sørvest. Forbindelsen over Envalirapasset nær grensen til Frankrike er siden 2002 lettet ved åpningen av den 2860 meter langeEnvaliratunnelen. Fra den franske grense til Escaldes-Engordany bærer den 32,1 km lange strekningen betegnelsen CG 2, så skifter den til CS 100 på den 4,5 km lange delen fra Escaldes-Engordany gjennom Andorra la Vella tilSanta Coloma, der de resterende 11,2 km fram til grensen til Spania får betegnelsen CG 1. CG 1 går på spansk side over til N-145. CG 2 går i Frankrike over til N320, som er forbundet med N20. Den 21 km lange strekningen CG 3 forbinder Andorra la Vella med La Massana og Ordino. CG står forcarretera general, mens CS betyrcarretera secundaria. En tredje, mindre veiforbindelse til utlandet går til Spania går over fjellpasset Port de Cabús i kommunen La Massana vest i landet.
Mye av trafikken går gjennom Andorra la Vella. I 2006 åpnet den 1 260 meter lange Pont Pla-tunnelen, som forbinder La Massana med hovedstaden Andorra la Vella. Den hadde i 2008 en trafikk på 12 860 kjøretøy i døgnet. Dos Valires-tunnelen, som åpnet i 2012, forbinder kommunene La Massana og Encamp, uten at trafikantene må ta veien om hovedstaden. Prosjektet er en del av infrastrukturutbyggingen i landet.
Kollektivtrafikk besørges i hovedsak av busstransport, både internt i Andorra og til utlandet. Det kjøres ruter mellom forskjellige steder i Andorra.[64] I tillegg kommer lokalruter i kommunene. Utenlandsruter, som også betjener nærmeste jernbanestasjoner og lufthavner, går til Spania og Frankrike. I tillegg er det bussruter til Portugal.[65]
Lufthavnen iLa Seu d'Urgell,Aeroport Andorra–La Seu d'Urgell, ligger om lag 12 km sør for grensen og 24 km fra Andorra la Vella. Den er dermed nærmeste lufthavn for Andorra. Denne lufthavnen åpnet igjen i juni 2010, etter å ha vært stengt i 16 år, og i januar 2015 gjenåpnet den som offentlig, kommersiell lufthavn.[66][67] Det er enkortbaneflyplass.
Andorras eneste telekommunikasjonsselskap er det statligeAndorra Telecom, etablert i 1975 som Servei de Telecomunicacions d'Andorra. Det opererer i markedet med merkevarenavnet Som. Selskapet tilbyr fast- og mobiltelefoni, samt internettilknytning. Det forvalter Andorrastoppnivådomene, som er.ad. Andorra Telecom formidler også fjernsynskanaler fra det spanske selskapet Digital+. Andorra Telecom hadde per juni 2011 50 053 fasttelefonabonnementer, 65 525 mobilabonnenter og 24 947 bredbåndskunder.[68] 71 % av landets husholdninger er knyttet til bredbånd og 81 % av befolkningen benytter internett.
Innenlands er det et moderne telefonsystem med mikrobølgeradiosendere og til utlandet går det fast landkabel tilFrankrike ogSpania.
Andorra har ikke eget postvesen, men betjenes i stedet av postverkene i Frankrike og Spania.[69] Inntil 1928 benyttet Andorra også disse landenesfrimerker. Deretter begynte landet å benytte spanske frimerker med overtrykk inntil 1931, da både Frankrike og Spania startet frimerkeutgivelser spesifikt for Andorra. Disse hadde pålydende ispanske pesetas ogfranske franc.
Etter innføring aveuro har franske La Poste og spanske Correos fortsatt sine separate frimerkeutgivelser for Andorra. Begge er nå utstyrt med tekst på katalansk. Frimerkene benyttes bare for utenlandspost, da det er gratis å sende brev innenlands. De to postverkene har blitt enig om et felles postnummersystem for Andorra. Dette består av bokstavene AD kombinert med tre sifre som indikerer prestegjeld (kommune).[70]
Selv om de sentrale politiske institusjonene i Andorra har århundrelange røtter, er mange andre nasjonale institusjoner i samfunns- og kulturlivet av nyere dato.
Andorra har tre skolesystemer: Et andorransk, et fransk og et spansk.[7] Systemene omfatter både grunnskole og videregående skole. Den andorranske skolen er den yngste delen av skolevesenet og er opprettet for å styrkekatalansk språk.[72] Det er underlagt landets eget utdanningsdepartement. Undervisningen foregår på katalansk, med innslag av fransk og spansk (kastiljansk). De franske skolene er underlagt Frankrike, med læreplaner fastsatt av det franske undervisningsdepartementet og med fransk som skolespråk. Den spanske delen av skolen i Andorra har en sekulær del, der skolene følger læreplaner fastsatt av undervisningsdepartementet iMadrid og der kastiljansk er skolespråk, og en konfesjonsbundet del, der spanske læreplaner følges, men der undervisningen foregår på katalansk. I skoleåret 2005–2006 var elevene i skolepliktig alder fordelt med omkring en tredel i hvert av utdanningssystemene. Foreldrene kan velge hvilket av de tre systemene de vil sende sine barn til.
Andorraneres utdanning på universitetsnivå foregikk lenge utelukkende i utlandet. I 1997 bleUniversitat d’Andorra (UdA) grunnlagt.[7] Universitetet tilbyr bachelorgradsutdanninger isykepleie, bedriftsledelse,pedagogikk oginformatikk. Innenfor andre fag fungerer UdA som et senter for fjernundervisning i samarbeid med utenlandske læresteder, i særdeleshetUniversitat Oberta de Catalunya. Den private institusjonen Universitat de les Valls startet i 2012 utdanning avtannleger. Det tiltrakk seg først studenter fra Frankrike, Spania og Sverige, men etter fallende studenttall fikk det sin autorisasjon trukket tilbake i 2016.[73][74] I november 2010 godkjente myndighetene etableringen av Universitat Oberta de la Salle - Andorra, et privat lærested tilhørende den katolske Fundació La Salle som planla å tilby fjernundervisning hovedsakelig på engelsk og for studenter fra hele verden.[75] Det åpnet i 2012.[76]
Fortsatt studerer mange andorranere i Spania og noen også i Frankrike. Gjennom Polybiusprogrammet tilbys andorransk ungdom muligheten til å studere ved universiteter iUSA ogCanada.
Institut d'Estudis Andorrans ble grunnlagt i 1976 for å bistå utviklingen av det andorranske skolevesenet, i særdeleshet når det gjaldt læremidler og utdannelse av lærere.[77] Instituttet har etablert sentre i Barcelona og Toulouse (tidligere iPerpignan). Oppgavene ble i 1998 utvidet til å gjelde forskning generelt. IEA har to sentre, ett for samfunnsforskning og ett for forskning på snø- og fjellforhold. Det har hovedkvarter i Sant Julià de Lòria. Instituttet utgir vitenskapelige monografier og magasinetRevista Ciutadans, som omhandler andorranske samfunnsforhold.
I en periode hadde Andorra internasjonale radiostasjoner som sendte programmer rettet mot nabolandene, særlig Frankrike, uten at det fantes stasjoner for landets eget publikum. Den første av disse internasjonale radiostasjonene varRadio Andorra, etablert i 1939.[78] I 1958 fikk Radio Andorra konkurranse av Radio des Vallées, eid av det franske selskapet Société financière de radiodiffusion (Sofirad), som da var majoritetseid av den franske stat. Radio des Vallées skiftet i 1966 navn tilSud Radio. Etter en strid mellom samfyrstene og Andorras egne myndigheter om disposisjonen over frekvensene Andorra rådet over, nektet Andorra å fornye Radio Andorras og Sud Radios lisenser og begge ble i 1981 stengt. Etter dette har Andorra etablert en nasjonal radiokanal og startet fjernsynssendinger.
Ràdio i Televisió d'Andorra er et statlig allmennkringkastingsselskap, som står bak radiokanalenRàdio Nacional d'Andorra (RNA) og fjernsynskanalenAndorra Televisió (ATV). Kringkastingsspråket er katalansk. Virksomheten er forholdsvis ny; den ble grunnlagt i 1989. I tillegg til RNA finnes det kommersielle radiokanaler, som Andorra 7 Radio og Radio Valira. Den katolske stasjonen Ràdio Principat drives av bispedømmet Urgell og sender på begge sider av grensen.
Det var lenge vanskelig å få etablert en regulær dagspresse i Andorra. PublikasjonenValls d'Andorra i 1919 fikk mange, men kortvarige etterfølgere.[79] Landets første dagsavis,El Poble Andorrà, ble startet i 1974 og utkom som dagsavis inntil den i 1977 gikk over til ukentlige utgivelser.[80] De to viktigstedagsavisene er:Diari d'Andorra utgitt i hovedstaden, samtEl Periòdic d'Andorra utgitt i Escaldes-Engordany. Videre finnesBon Dia ogMés Andorra.
Nyhetsbyrået Agència de Notícies Andorrana (ANA) startet opp i desember 2008.[81]
Statlige velferdsordninger er organisert gjennom Caixa Andorrana de Seguretat Social (CASS), etablert i 1966.[82] Lønnsmottagere er forpliktet til å være med i helse- og pensjonsforsikringsordningene gjennom CASS. Offentlig velferd dekker 100 % av utgiftene i forbindelse med yrkesskader og i andre tilfeller 90 % av sykehusutgifter og 75 % av polikliniske utgifter.[83] Det finnes ettsykehus i landet, Hospital Nostra Senyora de Meritxell i Escaldes-Engordany. Videre er det elleve helsesentre. Andorra samarbeider medGeneralitat de Catalunya, om helsetjenester.
Ved ordningen Borsa d’Habitatge d’Andorra disponerer staten boliger som ellers ville stått tomme, og leier dem ut til under markedspris, men mot vederlag til eierne.[84] Staten har bostøtteordninger for ungdom, eldre og andre grupper med særlige behov. Den gir også støtte til rehabilitering av boliger.
Staten yter behovsprøvd utdanningsstøtte og har etablert låneordning for høyere utdanning.[7] Det gis ulike former for støtte for studier i utlandet.[85] Gjennom Den nasjonale studieprisen tildeles årlig stipender til beste elev i hvert av de tre grunnskolesystemene, med dekning av skolepenger, kost og losji og studiemateriell, for å fullføre første og andre syklus av høyere utdanning.[86] Staten har studieboliger i Toulouse ogParis.
Fagforeningsvirksomhet er noe forholdsvis nytt i Andorra. Unió Sindical d'Andorra ble etablert i 2001.[87]Miljøvernorganisasjonen Associació per a la Defensa de la Natura ble grunnlagt i 1986 og arbeider for å fremme naturvern og kunnskap om miljøspørsmål.[88]
Andorra er en del av det katalanske språkområdet og har nære kulturelle forbindelser tilCatalonia. Det offisielle og historiske språket erkatalansk. Escaldes-Engordany var i 2011 Capital de la Cultura Catalana,[89] et eksempel på andorransk deltagelse i katalansk kulturelt samarbeid. Fra 1980-tallet er det iverksatt tiltak for å bygge ut den kulturelle infrastrukturen.[90]
AdvokatenAntoni Fiter i Rossell (født 1706) regnes som den første andorranske forfatter. Han var biskoppeligfogd og utga i 1748 verketManual Digest om Andorras historie, tradisjoner og lover. Presten Antoni Puig utga i 1763 en redigert kortversjon av dette verket kaltPolitar Andorrà. Begge verk regnes som viktige. I 1987 fikk Fiter i Rossell en litteraturpris oppkalt etter seg,Premi Fiter i Rossell de novel·la.
En egen andorransk skjønnlitteratur vokste først fram i andre halvdel av 1900-tallet. Blant forfatterne finner viAntoni Morell (født 1941, død 2020), som ga ut romaner, i tillegg til sakprosa,Robert Pastor i Castillo (født 1945), som har utgitt lyrikk og essays på katalansk, men også flere bøker på kastiljansk, lyrikerenJosep Enric Dallerès (født 1949) ogAlbert Salvadó (født 1951, død 2020). Blant forfattere av yngre generasjoner finnes romanforfatterenJoan Peruga Guerrero (født 1954), romanforfatteren og essayistenAlbert Villaró (født 1964), lyrikerenManel Gibert Vallès (født 1966) forfatteren og diplomatenJuli Minoves Triquell (født 1969), samt lyrikerenTeresa Colom (født 1973).
Morell, Salvadó og Villaró har vunnet den andorranske prisenPremi Carlemany for katalansk litteratur.
Andorra er hjemstedet til folkedanser somcontrapàs ogmarratxa, som har overlevd spesielt iSant Julià de Lòria. Andorransk folkemusikk har likheter med musikken i naboregionene, men er katalansk i sin karakter, spesielt når det gjelder danser slik somsardana. Andre andorranske folkedanser ercontrapàs iAndorra la Vella ogSankta Annes dans i Escaldes-Engordany.
Andorra har en rikarkitektonisk arv av kirkebygg iromansk stil, særlig fra det 11. og 12. århundre.[93] Kirkene er bygget i stein med takkonstruksjon i tre og har typisk rektangulære skip med og halvsirkelformet korrunding og klokketårn i lombardisk stil. Det finnes et førtitall kirker og kapeller i romansk stil i landet,[94] blant andre Santa Coloma i Andorra la Vella, Sant Miquel d'Engolasters i Escaldes-Engordany, Sant Joan de Caselles i Canillo, Sant Romà de les Bons i Encamp, Sant Martí de la Cortinada i Ordino, Sant Climent de Pal i La Massana og Sant Serni de Nagol i Sant Julià de Lòria. En del steinbroer i romansk stil er også bevart, sammen med eksempler på fortifikasjoner, som Castell de Sant Vicenç d'Enclar Castell de les Bons.[93]
Et av de tidlige modernistiske byggverk er Casa dels Russos i Santa Coloma. Bygningen er fra 1916 og er tegnet av den katalanske arkitektenCèsar Martinell i Brunet. En annen katalansk arkitekt,Josep Puig i Cadafalch, har tegnet Casa la Cruz fra 1930-tallet. Fra 1930-årene og utover begynte også byggingen av større hoteller.[93]
Etter at en brann i 1972 ødela kirken viet Santa Maria de Meritxell i Canillo ble den katalanske arkitektenRicardo Bofill gitt i oppgave å tegne en ny. Resultatet ble en helligdom, innviet i 1976, som blander et utall stilarter. Kirken Sant Jaume dels Cortals i Encamp er en annen sakral bygning i moderne arkitektonisk utforming. Kirken åpnet i 1999 og er integrert i skogslandskapet. Av moderne sekulær arkitektur finnes kringkastingsanlegget til Sud Radio i Encamp, reist i 1964, som er oppført på listen over Andorras nasjonale kulturarv.[95]
Det finnes en rekke museer som bevarer og formidler kunnskap om Andorras historie og kulturarv.[96] I landsbyen Pal i La Massana er det etablert et museum som formidler kunnskap om romansk kunst og landets kulturarv i form av blant annet kirkekunst og broer. Andre museer er organisert rundt næringslivshistorie. Jernverket Farga Rossell i La Massana, som ble påbegynt i 1842 og var i drift til 1876, som et av de to siste verkene i landet, er bevart som museum. I firmaet Reigs tidligere lokaler i Sant Julià de Lòria er det nå et tobakksmuseum.Parfymemuseet i Escaldes-Engordany knytter an til landets status som mål for tax-freeturisme. Aspekter av samferdselsvirksomhet kan oppleves i postmuseet i Ordino, bilmuseet i Encamp ogmotorsykkelmuseet i Canillo. Museu Casa d’Areny-Plandolit i Ordino, Museu Casa Rull iSispony og Casa Cristo i Encamp består av bevarte bygninger med interiører som viser hvordan andorranere fra forskjellige sosiale lag bodde før i tiden.
I 2007 ble den nasjonale institusjonen Escena Nacional d'Andorra etablert. Denne produserer egne teateroppsetninger og har også ansvar for å lage film. Kommunene og Andorra la Vella og Sant Julià de Lòria arrangerer sammen en serie av teateroppsetninger i begge byer.
Comú d'Andorra la Vella opprustet i 1992 det tidligere kinolokalet Teatre Comunal d'Andorra la Vella slik at det også kan benyttes til teateroppsetninger. Det er siden benyttet til teater- og danseforestillinger, så vel som konserter.[98] Lokalet er også stedet der filmklubben Cineclub de les Valls holder sine visninger.[99] Kultursenteret Centre cultural La Llacuna i hovedstaden har kulturaktiviteter for barn og ungdom innen drama og kunst, huser kulturbibliotek og musikkskole, og har lokaler for utstillinger og konferanser.[100]
Kammerorkesteret Orquestra Nacional Clàssica d'Andorra ble etablert i 1992 og skiftet navn til sitt nåværende nanv i 2006.[101] Orkesteret ledes av fiolinistenGerard Claret i Serra. Hans brorLluís Claret er cellist. Begge har virket utenlands, særlig i Catalonia og har mottattSankt Georgskorset, Catalonias høyeste utmerkelse.
Andorra har et nasjonalt guttekor, Cor Nacional Dels Petits Cantors d'Andorra, grunnlagt i 1991. Årlig arrangeres det en internasjonal jazzfestival i Escaldes-Engordany.
Andorra var første gang med iEurovisjonens musikkonkurranse i2004. Dette var første gang katalansk språk ble benyttet i konkurransen.Landets beste plassering er tolvteplass i semifinalen i2007. Det nasjonale kringkastingsselskapet RTVA bestemte seg for ikke å delta i2010. Artister fraDanmark,Nederland og Spania har tidligere også representert Andorra i konkurransen.
Den katalanskeskulptørenJosep Viladomat (1899–1989) bosatte seg i Andorra av politiske grunner. Flere av hans verk imarmor ogbronse er utstilt i Centre d'Art d'Escaldes-Engordany.[102] En annen andorransk billedkunstner av katalansk oppgav erSergi Mas.
Kommunene har sine lokale biblioteker. Biblioteca Nacional d'Andorra skriver sin historie tilbake til 1930, da landets første bibliotek ble etablert.[103] Et nytt nasjonalbibliotek ble åpnet i 1974. Fra 1980 er nasjonalbiblioteket depot for pliktavleverte andorranske bøker. I 2009 ble det avlevert 767 titler.
Andorras nasjonalarkiv, Arxiu Nacional d'Andorra, ble grunnlagt i 1975.[104]
Det andorranske kjøkken er særlig påvirket av katalanske matlagingstradisjoner, samt spansk ogfransk kjøkken.[105][106] Den tradisjonelletavernaen, kalttasques, har fått følge av moderne spisesteder med retter fra fransk, spansk og internasjonalt kjøkken på menyen.[107]
Katalanske mattradisjoner viser seg i retter som bakverketcoca, kjøtt- og grønnsaksgrytenescudella eller pannerettentrinxat med kål, poteter og flesk. Tilberedning avescudella skjer i encassola, en glasertleirgryte.[108] Kraften kan serveres separat som suppe. En annen spesialitet erallioli, bestående av olivenolje og hvitløk. Lokale ingredienser som vilt, hare og kanin, lammekjøtt, ørret, sopp, samt ost av geit- og sauemelk, benyttes i tradisjonelle retter. Bladene av plantenxicoira, ellerradiccio (Cichorium intybus), benyttes også i matlaging. Kokken Maria Montanyà har samlet tradisjonsrike oppskrifter i kokebokenLa cuina de casa meva.[107]
Det er etablert en rekke skisportsanlegg i landet. Videre er det bygd anlegg forskytesport,tennis,svømming, i tillegg til diverse lag- og innendørsidretter.[110]
Copa Constitució er den nasjonale fotballcupen i Andorra, spilt siden 1990. Den øverste fotballigaen i Andorra erPrimera Divisió, stiftet i 1995. Lagene i Primera Divisió er ikke helprofesjonelle. KlubbenFC Santa Coloma er mestvinnende med seks titler (per 2011). Vinneren av Primera Divisió får muligheten til å kvalifisere seg tilUEFA Champions League. En av de større fotballklubbene i Andorra,FC Andorra fra Andorra la Vella, spiller derimot i det spanske seriesystemet, i den katalanske tredjedivisjonsavdelingen, som utgjør nivå sju i Spania.
^Morten Ruud og Geir Ulfstein:Innføring i folkerett, Oslo: Tano Aschehoug, 1998, s. 100.
^abcdefEulogi Broto: «Andorra» i Gerhard Robbers (red.):Encyclopedia of world constitutions, Volume 1 Afghanistan to France, New York: Facts On File, 2007, s. 19–24.
^Thomas Eccardt:Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004, s. 164.
Augustin, Byron D.:Andorra, New York: Marshall Cavendish, 2009,ISBN 9780761431220
Eccardt, Thomas:Secrets of the Seven Smallest States of Europe: Andorra, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Monaco, San Marino and Vatican City, New York: Hippocrene Books, 2004.ISBN 9780781810326
.JPG)
.JPG)
