Anafi | |||
---|---|---|---|
Ανάφη | |||
![]() Varden med utsikt over øya Pakhia | |||
Geografi | |||
Plassering | Egeerhavet | ||
Øygruppe / del av | Kykladene | ||
Areal | 40,37km² | ||
Høyeste punkt | – (582 moh.) | ||
Administrasjon | |||
Land | ![]() | ||
Periferi | Sørlige egeiske øyer | ||
Demografi | |||
Befolkning | 271 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 6,71 innb./km² | ||
Posisjon | |||
![]() Anafi 36°13′N25°28′Ø | |||
Anafi (gresk Ανάφη;Anáfi) er en øy iHellas som hører tilKykladene iEgeerhavet og utgjør en del av regionensørlige egeiske øyer. Den ligger sør for den lille ubefolkede øya Anydros og øst for den større befolkede øyaSantorini (Thera).
Øya var tidligere stort sett vært ukjent forturister, men i de siste åra har den blitt et populær turiststed. Anafi er en svært liten øy med bratte klipper som gir flott utsyn over sjøen og vakre solnedganger. Den har en lengde på 12 km og en bredde på 6 km, et overflateareal på 40.37 kvadratkilometer og stiger til 582 meter over havnivå. I2011 hadde øya 271 innbyggere.[1]
Ifølgegresk mytologi fikk øya navnet Anafi ettersom guden Apollon lot den dukket opp fra dypet for å giargonautene en tilfluktssted under en kraftig storm. Han benyttet sin bue til å kaste lys på den; således er øyas navn Ἀνάφη avledet fra ἀνέφηνεν, han «lot oppstå/vise seg».[2] En annen forklaring kan være at navnet kommer av det ikke finnesslanger på øya («An Ofis» betyr «uten slanger»).
På tross av øyas lille størrelse tilbyr Anafi bådearkeologisk som mytologisk interesse. På øya står klosteret Panagia Kalamiotisa, og det erruiner av et tempel bygd for gudenApollon (Apollo Aegletos). Ruiner kan også bli funnet ved Kasteli, og de fleste funn som statuer er nå plassert i det arkeologiske museum iKhora i et meget lite rom som huser disse antikke levningene.
Det synes som om det varfønikere som bygde en base eller handelsplass først på høyden Kastelli, men det ble senere overtatt av greskdorere. På 400-tallet f.Kr. var øya underlagtAthen. Imiddelalderen var øya behersket av øya Naxos og flere venetianske familier.
I1537 ble øya erobret avtyrkerne iDet osmanske rike, et herredømme som varte fram tilden greske uavhengighetskrigen som begynte i1821 og i1830 ble Anafi en del av den nyopprettede statenHellas.
Anafi er en øy for å ta fotturer på. Via gamle stier og rundt bratte fjell kan man gå til den andre siden av øya. Langs sørkysten er det sju strender. De mest populære badestrendene er Klisidi og Roukounas. En halvøya på den østlige siden av øya er dominert av en monolittisk topp,Kalamos, blant de høyeste iMiddelhavet på 584 meter. Høyt oppe på denne fjellmassen står kirken Panagia Kalamiotissa, gjenoppbygd etter etjordskjelv på1950-tallet. Reisen til og fra Anafi kan kun skje ved båt, og ettersom det er blitt lagt til stadig flere stoppesteder underveis vil turen ta bortimot 19 timer. Det går ferge til Anafi fra Santorini med ferge flere ganger i uka. Direkte tar turen rundt 2 timer.
Havnen på Anafi er Agios Nikolaos, og den fremste landsbyen er Khora. Omtrent halvparten av øya er eid av den ortodokse kirke . En buss kjører flere ganger daglig om sommeren til strendene. Nær landsbyen er envenetianskborg og kirken Agios Athanasios.
Videre mot øst finnesgreske ogromerskeruiner, hvorav noen er under vann.
Inntil for få år siden var det bare én vei som knyttet havnen til landsbyen. Siden har det blitt bygget flere veier, til klosteret ved foten av Kalamos i den sørøstlige delen av øya, og som gjør at de mange strendene på sørkysten er langt mer tilgjengelige for besøkende, og vest for Khora og til det indre av øya.
På Anafi er det et postkontor, en lege og en helikopterlandingsplass.
Anafi og Santorini er de eneste stedene iEuropa medvarmt ørkenklima i henhold tilKöppens klimaklassifisering.[3]