Amstel | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Aksjeselskap | ||
Bransje | Bryggeriindustrien | ||
Etablert | 1870 | ||
Eier(e) | Heineken | ||
Morselskap | Heineken | ||
Hovedkontor | Zoeterwoude | ||
Land | Nederland | ||
Produkt(er) | øl | ||
Nettsted | Offisielt nettsted(en) | ||
Amstel brygges avAmstelbrouwerij (norskAmstelbryggeriet). Fra 1870-71 til 1980 lå bryggeriet på Mauritskade iAmsterdam,Noord-Holland iNederland. Bryggeriet og ølet har fått navn etter elvenAmstel som har sitt utløp i Amsterdam.
I 1872 brygget Amstelbryggeriet 10 000hektoliterpils. Til brygging og lagring ble is tatt fra kanalene i Amsterdam og lagret i spesielle kjellere med doble vegger.
I begynnelsen ble Amstel hovedsakelig solgt og drukket i Amsterdam. Etter at det hadde blitt kjent og ble drukket i hele Nederland ble det i 1883 for første gang eksportert tilStorbritannia og tidligereNederlands-Indië.
I 1892 bleBeiersche Bierbrouwerij de Amstel, opprettet av firmaetDe Pesters, Kooy en Co., et aksjeselskap. I 1915 var produksjonen tyve ganger større enn i 1892, og i 1926 utgjorde Amstel en tredjedel av den totale eksporten av øl fra Nederland.
I 1941 overtok Amstel ogHeineken kapitalen til det amsterdamske bryggerietVan Vollenhovens Bierbrouwerij på Hoogte Kadijk. Dette bryggeriet ble stengt i 1961.
Amstel bygget et bryggeri iSurinam i 1954, og var et år senere det første nederlandske bryggeriet som eksporterte boksøl. Total eksporterte Amstel da 101 000 hektoliter.
I 1958 begynte etjordansk bryggeri å brygge øl i samarbeide med Amstel, og i 1960 ble det tredje Amstelbryggeriet utenfor Nederland satt i drift påCuraçao,De nederlandske Antiller. ILibanon begynte Almazabryggeriet å produsere øl under lisens fra Amstel i 1962, og i 1963 ble bryggerier bygget iPuerto Rico ogHellas.
Amstelbryggeriet ble i 1968 overtatt av konkurrenten Heineken, og i 1980 stengte Amstelbryggeriet i Amsterdam NED produksjonen. SOM ble flyttet tilZoeterwoude iZuid-Holland.
Etter flyttingen ble bryggerilokalene på Mauritskade revet, og den eneste bygningen som står igjen er hovedkontoret frA 1930. Denne brukes i dag avHogeschool van Amsterdam, i fasaden sees arbeider av billedhuggeren Gerarda Rueter.