| Liten kudu | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Sørlig liten kudu, bukk | |||
| Nomenklatur | |||
| Ammelaphus imberbis (Blyth,1869) | |||
| Synonymi | |||
| Tragelaphus imberbis | |||
| Populærnavn | |||
| liten kudu, småkudu | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Kvegfamilien | ||
| Tribus | Tragelaphini | ||
| Slekt | Ammelaphus (monotypisk) | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk,skog,savanne ogbuskmark | ||
| Utbredelse: | Øst-Afrika | ||
 | |||
Liten kudu (Ammelaphus imberbis) er enskruehornantilope (Tragelaphini) i denmonotypiske slektenAmmelaphus.[2] Skruehornantiloper inngår i underfamilienoksedyr (Bovinae) ikvegfamilien (Bovidae).[2] Arten er utbredt iØst-Afrika.[2] To underarter blir normalt anerkjent.
Verdens naturvernunion (IUCN) regner arten somnær truet og anslo totalpopulasjonen av voksne forplantningsdyktige dyr til cirka 80 000–100 000 individer i 2016.[1]
Liten kudu er trolig den mest basale av skruehornantilopene. Det regnes ofte til slektenbuskbukker (Tragelaphus),[1][3] men arten er ikke spesielt nært beslektet med mange av disse artene.[2] Bovids of the World splitter de to underartene i hver sin monotypiske art, som henholdsvis nordlig liten kudu(A. imberbis) og sørlig liten kudu(A. australis),[2] men her beholdes disse som underarter av liten kudu i slektenAmmelaphus. Det er imidlertid ikke avklart om arten bør plasseres iAmmelaphus ellerTragelaphus.
Populærnavnetliten kudu antyder også enstor kudu (Strepsiceros strepsiceros), men disse to artene er bare fjernt beslektet, så populærnavnene kan være misvisende. Stor kudu er nærmere beslektet medelander (Taurotragus).[2]
Liten kudu er en mellomstor antilope med tydeligkjønnspreg, i det bare bukkene bukkene bærerhorn og blir ganske mye større enn hunnene.[2] De fysiske målene varierer dessuten noe mellom de to underartene, i det den nordlige blir litt større enn den sørlige.[2] De nordlige bukkene blir dessuten noe mørkere enn de sørlig.
Kroppslengden er cirka 110–180 cm (nordlig 140–180 cm; sørlig 110–170 cm).[2] Skulderhøyden er cirka 90–120 cm (nordlig 95–120 cm; sørlig 90–110 cm).[2]Halen måler 25–46 cm (nordlig 38–46 cm; sørlig 25–433 cm).[2] Bukkenesskruhorn måler 60–90 cm hos begge underartene.[2] Vekten ligger rundt 56–105 kg hos begge underartene, avhengig av kjønn.[2]
Nordlig liten kudu har litt mørkerepels enn sørlig. Forskjellen er liten mellom hunnene, men kommer mer til uttrykk hos de voksne hannene. Fargen varierer fra rødlig okergul til rødbrun og grålig sjokoladebrun hos den sørlige hannen, mens den nordlige er mer blakk grå med et rødlig innslag. Begge kjønn har et tverrgående stripemønster langs flankene og to lyse flekker på framhalsen, som kommer mindre til uttrykk hos den sørlige hunnen. Fra knærne og ned til klovene er lemmene okergule til lys rødgule. Foran øyene har dyra en avlang smal hvit flekk. Hannene har kraftig og relativ langhals, mens hunnenes er spinkel og virker derfor lenger.Hodet er relativt lite ogørene store og bredt ansatt. Arten har sorte makeringer på på underkjeven og framhalsen. Hannene har kort mørkman, som vokser fra nakken og ut over skuldrene, der den ender opp ganske blek. Lemmene er lange og tynne og har sorte markeringer på baksiden, over knærne. Hannene bærer godt skrudde, nærmestkorketrekkerlignende spisse horn.[2]
Nordlig liten kudu er bare utbredt i lavlandene i det øst-sentraleEtiopia (Awash-området) og i det nordvestreSomalia.Habitatet består av semi-tørttornebusklandskap i lavlandet, i den tørre Somali-Maasai sonen nord påAfrikas horn.[2] Det er uklart hvor tallrik denne underarten er.
Sørlig liten kudu har en langt større utbredelse og er klart mest tallrik av underartene. Utbredelsen omfatter lavland med tornebusklandskap ogskogområder iSør-Etiopia, Somalia, det sentrale og sørligeKenya, det ekstremt sørøstreSudan,Øst-Tanzania, og det ekstremt nordøstreUganda.[2]
Dyra lever solitært, parvis eller i små familiegrupper innenfor en fast omkrets (typisk 2–3 km²), kun med sesongvise forflytninger noen steder. Dietten består primært av frisktlauv (ofte fra tornebusker), men også littgress ogfrukt. De drikker sjelden. Artenparer seg året rundt og har ikke noen bestemtparingstid. Hunnen går drektig i cirka 240 dager, hvoretter hun føder én kalv.[2] Kalven avvennes etter cirka seks måneder. Hunner blir kjønnsmoden etter cirka 15 måneder, mens hanner først blir kjønnsmodne når de er 4–5 år gamle.[2] Forventet levetid er cirka 15 år.[2]
Inndelingen følger i hovedsakBovids of the World.[2]
