| Amelia Opie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Amelia Alderson 12. nov.1769[1][2][3][4]  Norwich | ||
| Død | 2. des.1853[1][2][3][4] (84 år) Norwich | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[5]lyriker,romanforfatter,biograf, antislaveriaktivist | ||
| Ektefelle | John Opie (1798–)[6] | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Gravlagt | Gildencroft Quaker Cemetery, Norwich | ||
| Språk | Engelsk[7] | ||
| Periode | 1800-tallet, romantikken | ||
| Debut | The Dangers of Coquetry (1790) | ||
| Viktige verk | Simple Tales | ||
Amelia Opie (født Alderson12. november1769, død2. desember1853) var en engelsk forfatter som skrev en rekke romaner iromantiske periode tidlig på 1800-tallet og fram til 1828. Hun skrev sin første roman,The Dangers of Coquetry, i en alder av 18 år. Den ble utgitt anonymt i 1790. Den neste fulgte i 1801. Hun skrev også en rekke diktsamlinger.
Amelia Alderson datter av legen James Alderson og Amelia Briggs fraNorwich. Hun var søskenbarn av den kjente dommeren Edward Hall Alderson og korresponderte med han gjennom hele sitt liv. En annen fetter var kunstnerenHenry Perronet Briggs.
Amelia Alderson hadde vokst opp med radikale ideer og var en glødende beundrer avJohn Horne Tooke. Hun hadde tett kontakt med aktivister somJohn Philip Kemble,Sarah Siddons,William Godwin ogMary Wollstonecraft.
I 1798 giftet Alderson seg med kunstmalerenJohn Opie. Deres ni år lange ekteskap var meget lykkelig, selv om hennes mann ikke delte hennes interesse for samfunnslivet. Han malte hennes portrett, og hun kom til å skrive hans biografi. Med hans oppmuntring fullførte hun i 1801 sin andre roman,Father and Daughter, som viste særegen fantasi og patos.
Amelia Opie utga jevnlig etter det. I 1802 fullførte hun en diktsamling. Følgende bøker fulgte:Adeline Mowbray (1804),Simple Tales (1806),Temper (1812),Tales of Real Life (1813),Valentine's Eve (1816),Tales of the Heart (1818), ogMadeline (1822).
Hun hadde skrevetThe Dangers of Coquetry (1790) da hun var kun 18 år.Father and Daughter (1801) handlet om foreldet dyd og familieforsoning. Oppmuntret av Mary Wollstonecraft ga hun utAdeline Mowbray (1804), hvor hun utforsket forholdet mellom mor og datter. Denne romanen benyttet et liketil og frimodig språk for å formidle den moral som kunne få såvel kvinner som menn til forkaste familiens ønsker og således sette sin framtid i fare.
Det meste av Amelia Opies liv ble tilbrakt dels iLondon og dels i Norwich. Hun var venner medWalter Scott,Richard Brinsley Sheridan ogmadame de Stael. I 1825 under innflytelse avJoseph John Gurney ble hun medlem av det religiøsevennenes samfunn, det vil si kvekerne. Etter en bok kalt forDetraction Displayed og bidrag til ulike magasiner sluttet hun å skrive. Resten av hennes liv ble tilbrakt med reisning og veldedighetsarbeid.
Selv sent i livet opprettholdt Opie forbindelser med forfattere, eksempelvis mottok hunGeorge Borrow som en gjest. Etter et besøk tilCromer, et feriested ved kysten av nordlige Norfolk, ble hun forkjølet og hun trakk seg tilbake til sitt soverom. Et år senere den 2. desember 1853 døde hun Norwich. Det ble sagt at hun beholdt livlighet til det siste. Hun ble gravlagt i Gildencroft, kvekernes gravlund i Norwich.
En biografi om henne,A Life, skrevet av Miss Cecilia Lucy Brightwell, ble utgitt i 1854.[8]