Econometric Society (1968–; Fellow of the Econometric Society)[9]
Utmerkelser
36 oppføringer
Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1998)[10] Leontief Prize for Advancing the Frontiers of Economic Thought (2000)[11] National Humanities Medal (2011)[12] Bharat Ratna Adam Smith-prisen (1954) Weltwirtschaftlicher Preis (2007)[13][14] Catalonias internasjonale pris (1997)[15] Meister Eckhart Prize (2007)[16] Storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap Johan Skytte-prisen (2017) Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2009) Æresdoktor ved Universitetet i Padova Distinguished Fellow of the American Economic Association Fellow of the Econometric Society (1968)[9] Bangla Academy Fellowship Fellow of the British Academy Æresdoktor ved Universitat de València (1994)[17] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Bodleymedaljen (2019)[18] Æresdoktor ved det kinesiske universitetet i Hong Kong Albert O. Hirschman Prize (2016)[19] De tyske bokhandlernes fredspris (2020)[20] Edinburgh Medal (1997) Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2021) Grotius Lectures Honorary doctor of the University of Calcutta Honorary doctor of Caen University (1987)[21] Honorary doctorate of the University of the Mediterranean - Aix Marseille II (1998)[22] Honorary doctorate from University of Grenoble-II (2002)[21] Æresdoktor ved Sorbonne-universitetet i Paris (2007)[23] Æresdoktor ved Institut Catholique de Paris (2013) Honorary doctor of the University of Miami (2017)[24] Æresdoktor ved Waseda-universitetet (2018) Æresdoktor ved l'université Paris-Nanterre (2020)[25][26] Æresdoktor (2002; deles ut av:The Open University)[27] Honorary doctor of the University of Antwerp (1995)[28]
Fra 1998 til 2004 var han «Master of Trinity College» vedUniversity of Cambridge, den første akademiker fraAsia som ledet et college ved «Oxbridge». Sen er også dypt engasjert i debatten omglobalisering. Sen har gitt foredrag for om globalisering for seniorledere iVerdensbanken, men har også vist sin interesse for reform ved å bli ærespresident i den humanitære organisasjonenOxfam.
I tillegg til sine mange bidrag til utviklingsøkonomi har Sen også levert viktige studier i ulikhet mellom kjønnene; og han bruker vanligvis hunnkjønnspronomen når han refererer til abstrakte personer. Han regnes også som enfeministisk økonom.
«Økonomisk teori er (…) alltid politisk ladet. I dag er de implisitte målene ofte knyttet til vekst, sysselsetting og lav inflasjon. De kunne like gjerne ha vært bærekraft, jevn fordeling og finansiell stabilitet - avhengig av hvilken skole man tar utgangspunkt i. Hvis nyutdannede økonomer får en større bevissthet om fagets politiske natur, får vi spillerom til å løse flere presserende samfunnsproblemer. (…) Amartya Sen er en av mange som har rettet den samme kritikken mot fagets innbilte vitenskapelige nøytralitet».[30]
Sen ble født iSantiniketan iVest-Bengal, en universitetsby etablert av poetenRabindranath Tagore, en annen indisk nobelprisvinner. Sens foreldre kom opprinnelig fra Wari, Dhaka, i dagensBangladesh, faren underviste i kjemi og ble etter hvert professor. Sen gikk på Tagores skole og hans holdninger ble farget av skolens ideologi; vitebegjær og nysgjerrighet var viktigere enn karakterer. Sen begynte videre utdanning ved «St Gregory's High School» i Dhaka i 1941, men da engelsk India ble delt i to stater ved selvstendighet i 1947 flyttet han med sine foreldre til India. Sen studerte vedVisva-Bharati University,Presidency College iCalcutta og vedDelhi School of Economics før han flyttet tilTrinity College iCambridge, hvor han avlaBachelor of Arts i 1956 og deretterPh.D. i 1959.
Sens arbeid i slutten av 1960-årene og tidlig i 1970-årene var med og utviklet teorien om sosiale valg, som først kom til sin rett med arbeidet av den amerikanske økonomen Kenneth Arrow.
I 1981 publiserte SenPoverty and Famines: An Essay on Entitlement and Deprivation, en bok hvor han viste at hungersnød ikke bare kommer fra mangel på mat, men også fra ulikheter etablert i mekanismene for distribusjon av mat. Sens interesse for hungersnød kom fra personlige erfaringer. Han var ni år gammel da han ble vitne tilhungersnøden i Bengal i 1943, hvor tre millioner omkom. I boken viser Sen at det var nok mat i India under hungersnøden, men at distribusjonen ble forstyrret ved at grupper av landarbeidere mistet arbeidet og følgelig ikke hadde penger til å kjøpe mat.
I sin undersøkelse av hungersnøden fokuserte Sen på «positiv frihet», en persons faktiske mulighet til å gjøre noe, i stedet for «negativ frihet» som er vanlig i økonomi og som kun ser på ikke-innblanding. I hungersnøden i Bengal ble ikke landarbeidernes «negative frihet» til å kjøpe mat berørt. De ble uansett rammet av sult, siden de ikke hadde «positiv frihet» til å gjøre noe med situasjonen.
Sens arbeid i utviklingsøkonomi har også betydd mye; blant annet med etableringen avHuman Development Report som utgis avUnited Nations Development Programme. Denne årlige rapporten som rangerer verdens land etter en rekke økonomiske og sosiale statistiske verdier har hentet mye fra Sens bidrag på området økonomisk registrering av fattigdom og ulikhet.
Sens revolusjonerende bidrag til utviklingsøkonomi er begrepet «capability approach», behandlet i hans artikkel «Equality of What». Han argumenterer for at regjeringer bør måles mot innbyggernes faktiske muligheter. Det er fordi tradisjonell utviklingshjelp alltid vil gå foran menneskerettigheter så lenge definisjonen av termer er usikker. I USA har for eksempel innbyggerne en teoretisk rett til å stemme ved valg, men for Sen er dette temmelig meningsløst. For at innbyggerne skal ha en mulighet til å stemme, må de først ha «funksjonalitet». Slik «funksjonalitet» kan variere fra det generelle; som tilgang til utdanning, til det spesielle som transport til valglokalet. Bare når slike hindre har blitt fjernet kan man virkelig si at innbyggerne kan velge fritt. Det er da opp til samfunnet at hver innbyggers grunnleggende kapasitet garanteres av samfunnet.
