Alternative medier ermassemedier som ikke er del av sentrale og etablerte virksomheter innenkommunikasjon ognyhetsformidling. Alternative medier kan omfatteaviser,kringkasting,nettsteder og annet. De skiller seg fraetablerte medier når det gjelder innhold, utforming, produksjonsmåte, distribusjonsmåte eller forhold til publikum. Ofte ønsker alternative medier å utfordre myndigheter og makteliter, representeremarginaliserte grupper og samarbeide med grupper med liknende mål.[1] Alternative medier i Norge nyter heller ikke godt av ordninger som offentligpressestøtte ellermomsfritak, noe som gjør at de ikke har tilgang til de samme økonomiske ressursene som de tradisjonelle mediene.[trenger referanse]
Tilhengere av alternative medier hevder ofte at hovedtyngden av mediene er sværtensporet og kritiserer disse for å pretendereobjektivitet som en tildekking avklassestandpunkter. Dette kan skyldes eiernes politiske interesser, regjeringspåvirkning ellerprofittmotiv. Konsentrasjonen av medieeierskap samt konsentrasjonen innenforlagsbransjen er andre årsaker til økonomisksensur. Mens kilder for alternative medier også ofte er sterkt (og noen ganger stolt) perspektivbundne, synes disse synsmåtene annerledes, derav adjektivet «alternative». Virksomheter blant de alternative medier er ofte involvert ikampanjejournalistikk og framholder ofte bestemte politiske, ofte opposisjonelle synsmåter.
Forfattere somLouis Althusser ogNoam Chomsky har beskrevet problemene ved den etablerte, sentralepressen, og deres arbeider har vært etincitament for dannelsen av mange forsøk på en alternativ presse. Mange eksisterende kilder til alternativjournalistikk deler holdninger tilopphavsrett med bevegelsen foråpen kildekode.[trenger referanse]
For at et medium skal bli å anse[av hvem?] som «alternativt» må det inneha noen form for mot-hegemoniske egenskaper.Mal:Omdiskutert Anti-hegemoniet bør presenteres gjennom minst en av de følgende parametre:
IfølgeStoryboard, en norskutviklet tjeneste som viser hvilkenyheter ogbloggposter som er populære isosiale medier, var saker fra alternative medier i Norge våren 2018 ofte blant de ti meste delte på sosiale medier.[2] Disse alternative mediene varResett.no,Document.no,Hanne Nabintu HerlandsThe Herland Report ogHuman Rights ServicesRights.no, nettsteder og mediekanaler som alle er politiskhøyreorienterte.[2] Andre norske alternative medier er steigan.no, gjenstridig.no og aldrimer.no