| Altaelva Álttáeatnu Álaheajeatnu Alattionjoki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Finnmark | ||
| Kommune | Alta | ||
| Lengde hovedløp | 49,4 km[1] | ||
| Lengde totalt | 242 km[2] | ||
| Nedbørfelt | 7 382,2 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 98,94 m³/s[2] | ||
| Start | Virdnejávri | ||
| – Høyde | 266 moh. | ||
– Koord.  | 69°42′17″N23°49′06″Ø | ||
| Munning | Altafjorden | ||
– Koord.  | 69°58′19″N23°23′46″Ø | ||
| Sideelver | Eibyelva,Gargiaelva | ||
   Altaelva (Finnmark) | |||
 Altaelva 69°58′19″N23°23′46″Ø | |||
Altaelva (nordsamisk:Álttáeatnu ellerÁlaheajeatnu;kvensk:Alattionjoki;[3]finsk:Alattionjoki ellerAltajoki)[4] er nedre del avAlta-Kautokeinovassdraget som ligger i vestFinnmark og er 49,4 kilometer lang.Vassdraget starter ved grensen tilFinland og fylkesgrensen motTroms. Den øverste delen, som renner gjennomKautokeino kommune, heterKautokeinoelva. Etterutbyggingen avelva erdemningen blitt skillet mellom Altaelva og Kautokeinoelva. Herfra renner den inn iAlta kommune og gjennomSautso, Nord-Europas størstecanyon, og videre igjennomStorelvdalen ogAltadalen med sittkulturlandskap på sin vei tilAltafjorden.
Elva er kjent for sin storvokstelaks og sitt eksklusive fiske. Fiskekort i elva kan kjøpes fraAlta Laksefiskeri Interessentskap, men kortene selges i et begrenset antall. Søknad må sendes inn tidlig på året, og alle kortene selges i løpet av en trekning. Ved kjøp av kort får en eksklusiv rett til fiskeplassen, og det er kun lov å fiske med en stang av gangen.
Elva er delt inn i fem soner, med varierende antall kort i hver sone. Navnene på fiskeplassene i elva er en blanding mellomnorske,samiske ogfinske navn.
Sautso er ca. 7 km lang og øverste sone i elva. Den starter like nedenfor demningen og går igjennom Alta canyon ned til Gabo, som er et stryk det ikke er mulig å passere med båt. Det er ikke mulig å få kjøpt fiskekort i Sautso da det i utganspunktet er strengt regulert fiske der.[trenger referanse]Kortene i Sautso:
Sandia er ca. 9,5 km lang og strekker seg fra Gabo og ned til Gilvo. Gilvo og Patagoski er to stryk etter hverandre bare erfarne båtførere gir seg i kast med. Kortene i Sandia:
Vina er ca. 9 km lang og går i fra Gilvo til Nedre Sierra. Kortene i Vina:
Jøraholmen er ca. 9,5 km lang og går fra Nedre Sierra til Åkergjerdet. Kortene i Jøraholmen:
Raipas er ca. 11 km lang og strekker seg fra Killistrømmen og ned til Alta bro, som er broen i munningen av elva. Denne sonen har tradisjonelt sett blitt solgt som ett kort med varighet fra 3 til 6 døgn, og til 25 stk ad gangen. De siste årene har kortene blitt delt inn i eksklusivt fiske som elva ellers for deler av sesongen. Kortene i denne tiden heter:
Vanlig fremkomstmiddel i elva erelvebåt. Dette er en egen type båt som er 7 til 9 meter lang og litt over en meter bred. I moderne tid drives den fram av påhengsmotor. Tidlige ble den staket oppover av to stakere, en i front og en bak. På den tiden var båten mye smalere og noe kortere enn dagens båter. Nedre del av elva kan en komme til med bil, men det kan til tider være svært dårlige skogsveier. I Sandia og Sautso er båt eneste framkomstmiddel.
Vannene i øvre del av elven har i tillegg disse sortene:
Fram til1600-tallet var det stort sett baresamer som drev fiske i Altaelva. På 1600-tallet ble den danske kongen mer interessert i de nordlige landområdene, og begynte å forpakte bort elva mot en årlig avgift. Dette varte fram til ca. 1730. Etter det begynte de første elveselskapene som siden har utviklet seg til Alta Laksefiskeri Interessentskap. På1800-tallet var det svært mangebriter som reiste rundt i Norge for å drive sportsfiske etter laks. Sir Hyde Parker er en av de første som kom til Altaelva for å fiske laks i1836. Etter det har mange briter kommet til elva i flere generasjoner for å fiske. Mange altaværinger har hatt jobb som stakere (guide) for utenlandske fiskere. Denne jobben har ofte gått fra far til sønn i generasjoner.
 | Mangler referanser: Dette avsnittet trengerflere eller bedrereferanser forverifikasjon. Hjelp gjerne til med åforbedre dette avsnittet, ved å legge tilpålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet. |
De første forslagene om å bygge ut Alta-Kautokeinovassdraget kom opp allerede rundt 1912. I etterkrigstida blei tanken tatt opp igjen og det blei arbeida med utbyggingsplaner, men uten at lokalbefolkninga blei informert. I Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge av 1952 blei det foreslått ei utbygging som omfatta oppdemming langs elva helt fra Čávžu ril Kautokeino kirkested, det vil si at Máze og mye annen bebyggelse langs elva ville bli satt under vann. Forslaget omfatta også oppdemning av Joatkkajávrrit og Stuorajávri. I 1956 ga Industridepartementet konsesjon til oppdemning av Stuorajávri, denne var knytta til bygging av kraftstasjon i Čábardasjohka, men også til framtidig kraftutbygging ved Čávžu.
I 1968 la Vassdragsdirektoratet fram «en vurdering for utnyttelse av Alta-Kautokeino-vassdraget samt sideelvene Iešjåkka, Tverrelva, Joat'kajåkka, Vesterelva og Eibyelva.» Denne omfatta oppdemning av Guovdageaineatnu opp til kote 301, på nivå med Kautokeino kirkested.
I1970 kom det informasjon fraNorges vassdrags- og energidirektorat om at Altaelva med tilhørende sideelver skulle utbygges.
Samme år kom protester fra Naturvernforbundet og folkemøte i Máze dannet «Aksjonsutvalget mot neddemming av Masi».
Finnmark Fylkesting gikk inn for utbygging inkl. neddemming av Máze. I 1971 gikk et flertall i Alta kommunestyre inn for utbygging. I 1973 blei Aksjonsutvalget mot regulering av Kautokeino-Alta og Tanavassdraget (Kautokeinovassdraget) oppretta.
I1974 blekonsesjonssøknaden lagt fram. Denne planen innebar ikke neddemming av Maze, men regulering av Iešjávri, Joatkkajávrrit og overføring av vann til kraftverk ved Altaelva.
I 1976 gikk flertallet i kommunestyrene i både Alta og Kautokeino mot utbygginga.
Den30. november1978 ble søknaden innvilget påStortinget med 90 mot 36 stemmer.Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget startet i 1978, og ble etter hvert en landsomfattende organisasjon med rundt 20000 medlemmer.
Den førstesivile ulydighetsaksjonen skjedde den5. juli 1979, ved at demonstranter satte seg ned for å stoppe anleggsmaskinene. Dette fortsatte til midten av oktober, og folk fra hele landet møtte opp for å delta. Det lokalepolitiet maktet ikke å rydde demonstrantene av veien, og Norges største politiaksjon med 600 politi var et faktum. 10 % av landets politistyrke oppholdt seg i Alta, og ble innkvartert på et cruiseskip. I tillegg var det mannskaper frasivilforsvaret med i aksjonen. Saken utviklet seg etter hvert fra å bevare laksen, til å bli en sak omsamiske rettigheter. Den24. januar1982 innså Folkeaksjonen at slaget var tapt, og dermed stanset de aksjonene. I slutten av februar 1982 avsaHøyesterett en dom om at Stortingets vedtak var gyldig. I mai1987 blekraftverket satt i drift.
I dag[når?] er etAltakraftverk blitt en uoffisiell enhet, og det refereres gjerne til hvor mange Altakraftverk en ny kraftutbygging vil gi av kraft.