| Alna | |||
|---|---|---|---|
| Loelva | |||
 Alna med hengebru ned mot Svartdalen. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylker | Oslo | ||
| Kommuner | Oslo | ||
| Lengde hovedløp | 16,5 km[1] | ||
| Lengde totalt | 22,2 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 68,36 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 1,35 m³/s[2] | ||
| Start | Alnsjøen | ||
| – Høyde | 238 moh. | ||
| – Koord. | 59°58′00″N10°51′32″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Holåsen iLillomarka | ||
| – Høyde | ca. 410 moh. | ||
| – Koord. | 60°00′28″N10°50′50″Ø | ||
| – Vannstreng | Evenseterbekken - Alnsjøen - Alna | ||
| Munning | Oslofjorden | ||
| – Koord. | 59°53′46″N10°45′20″Ø | ||
| Sideelver | Ekebergbekken,Østensjøbekken,Fossumbekken | ||
 Alna 59°55′27″N10°48′23″Ø | |||
Alna (ellerAlnaelva, også kaltLoelva)[3] erOslos lengsteelv. Den springer ut fraAlnsjøen iLillomarka og har betydelig tilsig fraBreisjøen viaBreisjøelva,Steinbruvann,Tokerudbekken ogØstensjøvannet. Elva mottar dessuten avrenning fraOslo kloakknett og ymse trafikkerte flater. I 1922 ble nedre del av elva lagt itunnel gjennomEkeberg fraKværnerområdet nede iLodalsøkket til utløpet iOslofjorden mellomGrønlikaia ogKongshavn.[4] I 1927 ble Alnsjøen demmet opp som drikkevannskilde, og med dette ble Alnas vannstand redusert. I 1948 ble kulverten forlenget østover slik at også fossefallene fraSvartdalen og ned iKværnerdumpa i Lodalen, de såkalteKværnerfossene, ble ført i avløp. Fram til midten av 1980-tallet ble stadig mer av elva lagt under jorda.
I 2007 startet arbeidet med kommunedelplan for Alna miljøpark, noe som har resultert i vannparkenHølaløkka på nedre Grorud, der elva er regulert gjennom et spennende kanalsystem og en mindre dam med utsatt småfisk. Fra nedreFuruset tilAlfaset renner Alna gjennom den opprustedeAlnaparken, med broer over elva og stier langs elva. Her er også enamfibiedam som ble rustet opp i 2001, og som er ivaretatt i opprustingen av parken forøvrig.[5] I april 2011 bleturvei D10Svartdalen åpnet. Turveien går langs fossen og gjennom urskogen og forbinderBryn medKværnerdalen.
I sammenheng med anlegget avFollobanen representerer Alnaelvtunnelen særlige utfordringer fordi jernbanetunnelen krysser under elvetunnelen, med fare for lekkasje inn i jernbanetunnelen.[6]
Den 11. desember 1985 besluttet Oslo bystyre følgende:
Den nye elvepolitikken ble tatt videre i og med byrådserklæringen av 2000 og byøkologisk program for 2002–2014 der følgende er programfestet:
Gjennom sin status som Oslos viktigste byelv har Alna lenge vært under uttalt prioritering. I senere år er det arbeidet målrettet med åpning av Alna og stadig nye strekk renses og hentes fram i lyset. Planen er å få gjenåpnet og renset hele elveløpet innen rimelig tid slik at Alna kan renne fritt fra marka til fjorden.
I november 2007 startetPlan- og bygningsetaten arbeidet med kommundedelplan for Alna miljøpark. I utkastet tok etaten utgangspunkt i tre hovedtemaer:
Elvenavnet har endret seg både med hensyn til uttale og skrivemåte. I skriftlige kilder finner vi former som blant andreAlne ogElna. Flere tradisjonelle stedsnavn i kort avstand til Alnas opprinnelige elveløp bærer forstavelsenAln-. IGroruddalen finner vi Søndre og NordreAlna gård samtAlnabru. StedsnavnetAlnafet om slettelandet på sørøstre side av Alnas tidligere elveløp under nordskrenten avEkebergåsen kommer avnorrøntAlnarfit, der siste ledd betyr frodig gress-slette. Det finnes i gatenavnetAlnafetgata ogAlnafetløkka. På 1800-tallet ble løkkenavnet misforstått og forvansket tilAhnefeltløkken, idet man antok at løkka hadde navn etter en familie Ahnefelt. I1866 fikk den nåværende Alnafetgata navnet «Ahnefeltgaden», og i1874 ble «Ahnefeltløkken Kirkegård» anlagt, nå kaltGamlebyen gravlund.
Etymologien vedrørende Alnanavnet er uklar. A-endelsen er ikkenorrøn. I norrøn tid kanAln ha vært navn på vassdraget.Aln kan forstås i lys avAlbue, dvs. «buktning», med referanse til elvas mangemeandersvinger gjennom Alnadalen. Senere hara-endelsen kommet til slik at formaAlna ble et faktum. En annen teori er at navnet skriver seg fraal, dvs. «vokse», «bli flomdiger».
Forøvrig kan navnet problematiseres ved å trekke fram at Alnas hovedkilde både i skrift og tale ofte er blitt kalt «Alunsjøen». Denne varianten av innsjønavnetAlnsjøen må forklares som en kontaminasjon med bakgrunn i forekomstene av mineraletalun i nærheten av utløpet, eller kanskje heller medAlunverket som ble anlagt for å utnytte disse forekomstene. Alnsjøens navn kan ikke kan ha sammenheng med mineralet, ettersom det ikke finnes kjente alunforkomster i nærheten.Oslo byleksikon fastslår at sjøens rette og egentlige navn er «Alnsjøen».
Vest i den nordvendteEkebergskrenten, like ved Alnas utløp i fjorden, ble det bruttalunskifer til framstilling av alun allerede i middelalderen. I perioden 1738–1815 ble Ekeberg hardt beskattet for den svarte skiferen som kunne gi det verdifulle og anvendelige alunsaltet. Alunskiferbruddet i Ekebergskrenten regnes i dag som et teknisk og geologiskkulturminne.
Det eldste kjente skriftlige belegg for det alternative navnetLoelva, mye brukt gjennom senere hundreår, finnes iNorriges Beskrivelse avPeder Claussøn Friis, trykt i1613. «Loelva» eller «Loen» hevdes å være konstruert av ham for å forklare bynavnetOslo («Loens os»). Disse litterære navneformene fikk stor utbredelse både i skrift og tale, og de har gitt opphav til navnetLodalen på nedre del av Alnadalen. Men det gamle navnet Alna overlevde på folkemunne høyere oppe iGroruddalen, der avstanden til Oslo var større. Etter at det ble alminnelig kjent at Alna er det egentlige og opprinnelige navnet, fortrenger det nå det konstruerte navnet «Loelva»
Etter utspringet fra Alnsjøen (237 moh.) svingte Alna seg nedoverGroruddalen,Svartdalen ogLodalen. Dette kontinuerlige dalsøkket rundt elva fra blir omtalt somAlnadalen. Siste etappe gikk overLoenga, elvesletta underEkebergåsen. Derfra rant elva ut i Oslofjorden.
Alna mottok også vann direkte fraBreisjøen. I forbindelse med drikkevannsutbyggingen i 1930 ble vannet ledet gjennom en 700 meter lang tunnel til Alnsjøen.
Alnas utløp var arneplass for etablering av byen Oslo omkring år 1000. Her var det laglig å legge til medvikingenes skip som var flatbunnede og kunne gå et godt stykke opp i elveløpet. Elva var større på denne tiden: Utløpets bredde var rundt 70 meter og vannstanden var omkring 3 meter høyere enn i dag.
Middelalderbyen Oslo utviklet seg i første omgang på strandsletta mellom Alna og Klosterelva (Hovinbekken). Ruinene av blant annet den gamleKongsgården ligger i nærheten av Alnas utløp, delvis underNSBs gamle lokomotivverksted.Saxegården, som fortsatt eksisterer som eiendom, var blant gårdene som ble etablert langsmed Alna, og som hadde sjøbod i elva sammen med Bispegården og andre stormannsgårder. Mot slutten av 1200-tallet begynte utvidelsen av Oslo å gjøre seg gjeldende også på sørøstsida av Alna.
NavnetMølleteigen forteller at det tidlig ble anlagt møllebruk ved Alna. Biskopen trengte kraft for å male kornet han tok inn som avgift fra alt jordegodset kirka eide. Bare halvannen km fra bispegården var det storefossefall, i senere tid kjent som Kværnerfossene, som kunne gi vann på en kornmølle. Opprinnelig lå mølla vedKværner underVolin gård. Kornmølla omtales i et gavebrev fra hertug Håkon av Oslo, Oplandene og Færøyene. Det dreier seg om den samme Håkon som i 1299 ble kongHåkon V Magnusson og som i den forbindelse flyttet Norges hovedstad fraBergen til den voksende byen ved Alnaoset.
Ved elvene var leira god, og det førsteteglverket med tilknytning til Alna ble anlagt nede påØra av hertug Håkon rundt 1290, blant annet for å skaffe teglstein til utviding avMariakirken med to 45 meter høye vesttårn.
Fra1500-tallet ble Alna kraftkilde foroppgangssager, og på1700-tallet var hele 10 sagbruk etablert fra Kværner tilGrorud.
Flere branner ogflommer førte til at møllevirksomheten ved Kværner gård ble nedlagt i1852. Nedleggelsen bidro til atOluf Adelsten Onsum i 1853 grunnla det mekaniske verkstedetKværner Brug på Kværners gamle tomt øst i Lodalen. Kværner Brug (ellerKværner ASA som bedriften het i seinere år) holdt stand i Lodalen til1999. ISvartdalsparken nederst iSvartdalen – like sørøst for krysset Enebakkveien /Arnljot Gellines vei der Alna i dag føres ned i et stort avløp – står et minnesmerke over Kværner Brug. Minnesmerket er envannkraftturbin. Den gamle industribyen erOBOS i full gang med å forvandle til boligby,Kværnerbyen.
I 1862 anla OnsumSvendengen teglverk noe vest for Kværner Brug, det vil si ved dagensNSB-haller i Lodalen. På samme tid bleNygård teglverk anlagt øst for Kværnerfossene – nærmere bestemt påEtterstad.
Ved gangbrua tilknyttaBryn stasjon som ble åpnet i 1854, rennerØstensjøbekken ut i Alna. Her går Alna iBrynsfossen. I andre halvdel av 1800-tallet vokste det fram en rekke virksomheter i området rundtBryn og Brynsfossen.Edanger bryggeri, seinereAkers Bryggeri, ble anlagt i1880-årene. En mursteinsbygning med fabrikkpipe står fremdeles. I 1889 bleJohan Petersens lin og bomullsvarefabrikk etablert.[7] Bedriften produserte blant annet senge- og dekketøy, blåtøysstoffer og skjortestoffer, og den mottok flere priser for sine produkter. Med utgangspunkt iStatens vegvesens nye bygg ved Brynsfossen renner Alna under den gamle fabrikken og viser elvas betydning som energikilde. Det ble også anlagt tre teglverk i området på denne tida. Ettersom industrien ved Alnas fossefall på Bryn vokste, spredte småhusbebyggelse seg fra Bryn stasjon og opp motSkøyen (nord) ogHøyenhall.
Leirfossen med sitt fall på 15-16 meter ble lagt i rør rundt 1970 pga forurensing, og fossen stengt bak enbetongvegg. Åpningen av fossen fant sted 27. april 2011, og hadde kostet rundt 19 millioner kroner.[8] Åpningen av vannspeilet Hølaløkka vedGrorud stasjon ogØstre Aker vei i 2012 var også et ledd i åpningen av Alna, slik at den kan bli Groruddalens svar påAkerselven.[9]
Oslo Elveforum ogAlnaelvas venner er en organisasjon etablert i 1999 på initiativ fra stortingsrepresentantLars Rise og tidligere folkevalgt i Oslo,Tor Holtan-Hartwig. For Alna er medlemsorganisasjonen Alnaelvas venner dannet. Formålet er å få Oslos glemte elver og bekker fram i lyset igjen. Visjonen er at Alnaelva åpen og naturlig vil gli fra Alnsjøen og ut gjennom det nye kunstige vannspeilet gjenskapt i tilknytning tilmiddelalderparken.
