Movatterモバイル変換

[0]ホーム
URL:

Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Alge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alger
Nomenklatur
Algae
Populærnavn
alger
Hører til
protister,
eukaryoter,
liv
Økologi
Antall arter:ca. 45 000
Habitat:vann, andre fuktige steder
Utbredelse:hele verden
Inndelt i

Alger (latin:algae; tang, tare, «sjøgress», «grønske») er fellesnavn for en mengde protister, fra mikroskopiskeencellede arter, tiltangarter med mange meters omfang. Algene utgjør enfunksjonell gruppe, et system som baserer seg på å gruppere arter på bakgrunn avmorfologi,fysiologi,adferd osv., i motsetning tilsystematiske grupper som baseres på slektskap. Det er gjort mange forsøk på å definere hva en alge er. Generelt kan de beskrives som akvatiske, fotoautotrofe organismer medencellet, kolonidannende eller filamentøs organisasjon[1]. En mer utfyllende definisjon vil inkludere sekundært heteretrofe organismer, altså organismer som stammer fra fotoautotrofe arter, men som har mistet evnen til å fotosyntetisere. Læren om alger kallesfykologi.

De aller fleste algene erakvatiske og lever isaltvann, mange iferskvann, og noen få erterrestriske. Algene utgjør størstedelen avJordensbiomasse. En del alger innen blågrønnbakterier og grønnalger lever isymbiose medsopp og bidrar til dannelse avlav. Det beskrives nye arter hele tiden, og så langt er det registrert om lag 45 000 fordelt på alle de ulike algegruppene[2].

Kloroplastene har en gang vært frittlevende cyanobakterier som så har endt opp som organeller inni en eukaryotisk celle, hvor de med tiden er blitt til kloroplaster. Eukaryote organismer med kloroplaster kan deles inn i to hovedgrupper; de med primære kloroplaster, hvor en eukaryot har tatt opp i seg en cyanobakterie, og de med sekundære kloroplaster, hvor en eukaryot har tatt opp i seg en annen eukaryot som allerede inneholder kloroplaster. Også kalt primær og sekundær endosymbiose. Noen ganger kan disse igjen selv ende opp inni en annen celle, og vi snakker da om tertiær endosymbiose, og iblant til og med en fjerde endosymbiose. De som har mistet evnen til fotosyntese kan senere tilegne seg evnen igjen via et nytt tilfelle av sekundær endosymbiose, hvilket har skjedd i noen tilfeller. Algene med primære kloroplaster utgjør gruppen Archaeplastida, og består avblåalger,rødalger og Viridiplantae, som omfatter alle grønnalgene i tillegg til landplantene. Aarchaeplastidene antas å ha utviklet seg fra samme fotosyntetiske stamform, har ga opphav til de tre nevnte grupper. Alle andre eukaryoter med kloroplaster har fått dem fra rødalger eller grønnalger, enten direkte (sekundær endosymbiose, som har gitt opphav til bl.a. brunalgene) eller indirekte (tertiær og mer sjelden kvartær endosymbiose). Det finnes ingen kjente tilfeller hvor eukaryoter har tilegnet seg blåalger. Eneste unntak fra regelen om at primære kloroplaster kun forekommer innenfor Archaeplastida finner vi i Paulinella, en slekt av encellede organismer hvor det er oppdaget et tilfelle der en cyanobakterie er blitt tatt opp av cellen på samme vis som i archaeplastidene, men som har skjedd på et langt senere tidspunkt i jordens historie. Tre arter (to i ferskvann og en i havet) av fotosyntetiske Paulinella er så langt kjent.

Algene ble forsøksvist klassifisert avCarl von Linné, men det var først landsmannenCarl Adolph Agardh som i årene1810–35 studerte algene i detalj og lyktes i å bygge opp en mer holdbar taksonomi.

Inndeling

[rediger |rediger kilde]

-phyta erdivisjoner, -phyceae erklasser

Anvendelse

[rediger |rediger kilde]

Alger blir benyttet til blant annetalignater til bruk inæringsmiddelindustrien og innenbioteknologien. På grunn av sitt høye næringsinnhold er også alger en interessant næringsressurs. I noen land har man tradisjoner for å bruke sjøplanter som mat.

I Norge finnes det ca. 480 arter marine av makroalger, derav om lag 205rødalger, 175brunalger og 100grønnalger. Globalt er tallene om lag 4 500-10 000 arter av rødalger og 1 500 arter brunalger, der over 90 % er marine. Grønnalger har flest arter iferskvann. Mer enn 100 algearter brukes i kommersiell sammenheng, hvorav 5–10 arter står for svært mye av verdiskapingen.[3]

Taksonomi

[rediger |rediger kilde]

Artsdatabanken[4] ogUniversitetet i Oslo opererer i sum med følgende grupper av alger,[5] definert ned tilslektsnivå:

Eukaryote alger




Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^Guiry, Michael D (2012)How many species of algae are there? J Phycol 48:1057-1063
  2. ^Guiry, M D & Guiry, G M (2015). AlgaeBase. World-wide electronic publication, National University of Ireland, Galway.http://www.algaebase.org; searched on 14 April 2015.
  3. ^HavforskningsinstituttetArkivert 24. september 2015 hosWayback Machine. – «Dyrking og utnyttelse av marine makroalger».
  4. ^ArtsdatabankenArkivert 17. juli 2010 hosWayback Machine. - interaktivt Artstre. Besøkt 23.april 2009.
  5. ^Universitetet i Oslo - Protoctista, systematikk. Besøkt 23.april 2009.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alge&oldid=24073192»
Kategori:
Skjulte kategorier:
[8]ページ先頭
©2009-2025 Movatter.jp