| Alfred von Kiderlen-Waechter | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. juli1852[1][2][3][4] Stuttgart | ||
| Død | 30. des.1912[1][2][3][4] (60 år) Stuttgart | ||
| Beskjeftigelse | Politiker,diplomat,jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gymnasium St. Augustin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Württemberg | ||
| Medlem av | Verbindung Normannia Tübingen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Alfred Kiderlen, fra 1868Alfred von Kiderlen-Waechter (født 10. juli1852 iStuttgart, død 30. desember1912 samme sted) var entysk diplomat og politiker. Han var fra 1910 til 1912statssekretær, og dermed leder avutenriksdepartementet.
Kiderlen-Waechter var sønn av Marie og Robert Kiderlen. Faren var bankier fraWürttemberg, og mottok i 1852 en personlig adelstittel.[5] Fra 1868 ble Marie Kiderlen og hennes tre barn, Alfred, Sarah og Johanna forfremmet til den arvelige adelsstand i Württemberg.
Kiderlen-Waechter gikk på Sankt Augustin-gymnasiet iGrimma (1868-1870), en av de såkalte fyrsteskoler. Han deltok som frivillig i dentysk-franske krig 1870-1871. Han studerte jus fra 1871 til 1877, ved universitetene i Tübingen,Leipzig og Straßburg.
I 1877 gikk Kiderlen-Waechter inn i utenrikstjenesten iDet tyske keiserrike. Han arbeidet iKøbenhavn,St. Petersburg ogParis. I 1886 ble han legasjonsråd i den tyske legasjon iKonstantinopel. Han ble i 1888 utnevnt som høytstående embetsmann, en såkalt foretredende råd (Vortragende Rat) iAuswärtiges Amt, det tyske utenriksdepartementet. I departementet gjorde han karrière i avdelingen for orientspørsmål.
SatirebladetKladderadatsch utga i 1894 en artikkel der Kinderlens diplomatiske evner ble sammenliknet med dem til en «schwabiskspätzle».[5] Spätzle er et tysk ord for nudler. Kiderlen utfordret som følge av dette tidsskriftets utgiver Wilhelm Polstorff til duell, og såret under duellen Polstorff i skulderen.[5][6] Kiderlen ble for duelleringen dømt til fengsel i fire måneder, men slapp med å sone kun et par uker påEhrenbreistein festning.
Dommen skadet åpenbart ikke hans karrière, idet han allerede samme år ble sendemann tilHamburg og året etter til København.
Tre år senere, i 1897 falt han selv i unåde etter å ha ytret han selv kritiske bemerkninger omKeiser Wilhelm II. Resultatet ble at han måtte tilbringe de ti neste år som sendemannBukuresti, langt utenfor verdensbegivenhetene. I 1907 ledet han som vikar for ambassadøren i Konstantinopel, forhandlingene om byggingen avBagdadbanen.
Kinderlen trådte i 1908 på ny frem i rampelyset, da han ble utnevnt som stedfortredende statssekretær i utenriksdepartementet. Han løste i denne stillingen en oppstått krise i Bosnia, og fremforhandlet også en tysk-fransk avtale om Marokko.
Den 27. juni 1910 ble Kiderlen utnevnt som statssekretær og sjef for utenriksdepartementet.
I samarbeid med rikskansler Theobald von Bethmann Hollweg endret Kiderlen landets politiske kurs i retning av et samarbeid medStorbritannia. Denne kursendringen ble motarbeidet av flåtesjefen, admiralAlfred von Tirpitz.
Kiderlen fravek sin samarbeidspolitikk underden andre marokkokrisen i 1911, da han sendte kanonbåtenSMS Panther tilAgadir i Marokko. Aksjonen var svar på franske troppers inntreden iFez ogRabat. «Panterspranget» viste seg imidlertid mislykket som maktpolitikk. Resultatet av de påfølgende forhandlinger ble nemlig at Det tyske keiserrike måtte ofre sine ambisjoner i Marokko, mot små territoriale gevinster i Vest-Afrika.
Forhandlingene i 1912 mellom Tyskland og Storbritannia om opprustingen av krigsflåtene, og som foregikk i Kiderlens periode som utenriksminister, førte heller ikke til noe positivt resultat.
| Forgjenger | Statssekretær for utenrikssaker 1910–1912 | Etterfølger |