| Alfred Henningsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. apr.1918 | ||
| Død | 12. sep.2012 (94 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Alfred Meyer Henningsen (1918–2012) var en norskoffiser og politiker forArbeiderpartiet. Han representerteTroms påStortinget i perioden 1961–73.
Henningsen ble født 26. april 1918 iSør-Varanger som sønn av fisker og anleggsarbeider Martin Henningsen og Hilda Marie, født Rydning.[1]
Han tokhandelsgymnas i 1937 og6. divisjons skole i 1938. Han toklærerskoleeksamen i 1938. I 1949–50 gikk han påStatens gymnastikkskole (øverste avdeling). For øvrig hadde han militær utdanning.[1]
Han døde 12. september 2012.[2]
Henningsen varordfører iBardu 1956–62 og 1976–79 og medlem avTromsfylkesting og Troms fylkesskolestyre 1956–62. Han var styremedlem i Bardu Arbeiderparti i samme periode, og en periode på 1960-tallet i Troms Arbeiderparti.[1]
Han satt på Stortinget tre perioder fra 1961 til 1973. Han var først imilitærkomiteen, så iutenriks- og konstitusjonskomiteen, deretter isosialkomiteen og til sist iforsvarskomiteen.[1]
Henningsen var stridbar i politikken og fulgte ikke alltid partilinja, blant annet tok han byråsjefHarry Lindstrøm i forsvar etterKings Bay-ulykken i 1962.[3]
I 1972 var Henningsen en aktiv forkjemper fornorsk medlemskap i EEC, som han så som en sikkerhet for europeisk fred.[3] I 1973 havnet han i nasjonal debatt da han kritiserteHålogaland Teaters suksess-stykkeDet e hær æ høre tel for å bidra til å «rive bort grunnlaget som er nødvendig for at det skal kunne bo folk langs kysten vår».[4]
Han meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 1983.[1] Han var sterkt uenig i partiets såkaltedobbeltvedtak om utplassering avmellomdistanseraketter i Europa.[3]
Førandre verdenskrig var Henningsenvernepliktig befal vedVaranger bataljon og Garnisonskompaniet på Kirkenes.[5] Under krigen tjenestegjorde han iSverige,England ogSovjetunionen (med ansiennitet som offiser fra 1942).[1] Han var en av dem som dreiv en hemmelig radiostasjon som sendte meldinger fraTromsø til England i 1942.[6] I 1943 ble han vervet som sovjetisketterretningsagent og meldte fra tilMurmansk om tysk militær aktivitet. Etter å ha flyktet til Sverige kom han seg videre til England, der han fikk utdanning somkommandosoldat. I slik tjeneste hadde han fire tokt til Norge. Det siste toktet var til detfrigjorte Finnmark, der Henningsen varadjutant for oberstArne Dahl i det norske ekspedisjonskorpset. Her ble han såret under en trefning med tyske soldater[7], og han tilbrakte krigens siste uker som krigsfange på Akershus festning.[3] For krigsinnsatsen fikk hanSt. Olavsmedaljen med eikegren[8] ogDeltagermedaljen 1940–45 i tillegg til flere britiske utmerkelser.[1]
Etter krigen var hanadjutant iFinnmark landforsvar 1947–48 ogkaptein iTroms infanteriregiment nr. 16 1948–54. Fra 1954 var hanbataljonssjef i samme infanteriregiment et par år. Fra 1956 til 1974 var han sjef forTroms heimeverndistrikt nr. 16 medoberstløytnants grad.[1]
Han tjenstgjorde 1950–51 som kompanisjef iTysklandsbrigaden. Av militær utdanning kan nevneskrigsskolen 1947, special warfare school i USA 1959 ogForsvarets høgskole 1960.[1]
Han mottok også den russiske Veteranmedaljen i 1968 og den russiske Frihetsmedaljen i 1994.
Henningsen var daglig leder av AS Tundra iSvea påSvalbard fra 1984 til 1988.
I bokaPartisan og politiker fra 1989 forteller han sine erindringer tilHans Christian Finstad.[3]
| Akershus |  | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Bergen | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||
| Akershus | | |
|---|---|---|
| Aust-Agder | ||
| Bergen | ||
| Buskerud | ||
| Finnmark | ||
| Hedmark | ||
| Hordaland | ||
| Møre og Romsdal | ||
| Nord-Trøndelag | ||
| Nordland | ||
| Oppland | ||
| Oslo | ||
| Rogaland | ||
| Sogn og Fjordane | ||
| Sør-Trøndelag | ||
| Telemark | ||
| Troms | ||
| Vest-Agder | ||
| Vestfold | ||
| Østfold | ||