| Alfred Graf von Schlieffen | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 28. feb.1833[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 4. jan.1913[1][2][3][4] (79 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser,politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Far | Magnus, Graf von Schlieffen[7] | ||
| Mor | Auguste von Schönberg[7] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Invalidenfriedhof | ||
| Utmerkelser | Den sorte ørns orden Pour le Mérite | ||
| Troskap | .svg) Preussen Tyske keiserriket | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær | ||
| Tjenestetid | 1854–1906 | ||
| Militær grad | General | ||
| Kommandoer | Tysklands generalstab | ||
| Deltok i | Den østerriksk-prøyssiske krig Den fransk-prøyssiske krig | ||
Alfred Graf von Schlieffen (28. februar1833–4. januar1913) var entyskfeltmarskalk og strateg som tjente som sjef forTysklands generalstab fra1891 til1905. Han er særlig kjent for å stå bakschlieffenplanen.[8]
Schlieffen var sønn av en prøyssiskgeneralmajor, og gikk selv inn i den prøyssiske hæren i 1854. Han avanserte raskt og kom allerede i 1863 i tjeneste i generalstaben.
I 1866 deltok han somhauptmann underslaget ved Königgrätz iDen østerriksk-prøyssiske krig og sommajor i staben til storhertugFriedrich Franz II av Mecklenburg-Schwerin underDen fransk-prøyssiske krig i 1870–1871. I årene 1876 til 1884 var han kommandant over etUłan-regiment og deltok samtidig i generalstabens arbeid.
I 1884 ble han leder av generalstabens historiske seksjon, og i 1891 overtok han etterWaldersee som sjef for generalstaben.[8] Han forsvarte i 1904 overfor keiseren de brutale metodeneLothar von Trotha benyttet seg av i å slå nedHerero-oppstanden. Han satt som generalstabssjef fram til han ble pensjonert ved utgangen av 1905.[8]
KeiserWilhelm II la personlig ned en krans ved Schlieffens grav da han ble begravet påInvalidenfriedhof.
Schlieffen var en kjent militær strateg i sin samtid,[8] og hans tanker ligger til grunn for utviklingen av den seneremanøverkrigføring. Hans militærstrategiske tenkning har vært pensum i høyere offiserutdannelse en rekke steder, både i USA og i Europa.
Han er kjent for å stå bakschlieffenplanen som ble utarbeidet i1905. Denne var ment å beseireFrankrike ogRussland i tilfelle av en stor konflikt i Europa på en slik måte at Tyskland unngikk en to-frontskrig. Planen forutsatte at Frankrike først ble slått, slik at Tyskland kunne gå inn med en samlet styrke mot Russland. Dette forutsatte blant annet en opprustning av de tyske jernbanen, da store troppestyrker slik hurtig kunne fraktes østover. Planen ble til en viss grad benyttet underførste verdenskrig.[8]
| Forgjenger | Tysklands generalstabssjef 1891–1906 | Etterfølger |
.svg)
.svg)