| Alexios III Megas Komnenos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. okt.1338[1] Trabzon | ||
| Død | 20. mars1390[1] (51 år) Trabzon | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Theodora Kantakouzene (1358–)[2] | ||
| Far | Basileios Megas Komnenos | ||
| Mor | Irene of Trebizond | ||
| Søsken | Theodora Komnenos Maria Komnena | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Trapezunt-riket Østromerriket | ||
Alexios III Megas Komnenos (gresk: Αλέξιος Γ΄ Μέγας Κομνηνός), født 5. oktober 1338, død 20. mars 1390, var keiser avTrapezunt-riket (Trebizond) fra desember 1349 til sin død i 1390. Han er den herskeren i dette middelalderriket som man har bevart mest dokumentasjon omkring. Han var sønn av keiserBasileios Megas Komnenos og hans andre kone (eller elskerinne) Irene. Alexios III fikk døpenavnet Johannes (gresk: Ιωάννης), men han tok navnet Alexios enten til minne om sin eldre bror som hadde dødd ung, eller etter sin farfar, den tidligere keiserAlexios II Megas Komnenos.
Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne iDet fjerde korstog okkuperteKonstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet tilGeorgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten avSvartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tidKeiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren tilØstromerriket.
Da hans far, keiser Basileios døde 6. april 1340 og farens (legale) koneIrene Palaiologina etterfulgte ham som keiserinne, ble Basileios’ barn sendt tilKonstantinopel sammen med barnas mor Irene.[4] Alexios vokste opp ved det bysantinske hoffet, og da han var elleve år gammel ble han sendt til Trapezunt for å erstatteMikael Megas Komnenos som keiser. Mikael hadde bare fungert en dag som keiser etter at han hadde fordrevet sin nieseAnna Anachoutlou, Basileios’ søster. Alexios ankom Trapezunt den 22. desember 1349[5] og ble akseptert som keiser av den lokale adelen og av Scholarioi-militsen ledet av «megas doux»Niketas Scholares. På dette tidspunktet skiftet han navn fra Johannes til Alexios, og han ble kronet 21. januar 1350 hvor også hans mor Irene var til stede.[6] For å sikre sin posisjon sørget han for at Mikael ble sendt i kloster.
I 1351 styrket han alliansen med keiser Johannes VI i Kantakouzenos ved å gifte seg med Theodora Kantakouzene, sannsynligvis datter av keiserens søskenbarn, «sebastokrator» Nikeforos Kantakouzenos.[7] Bryllupet fant sted i den nybygde Hagios Eugenios-kirken den 20. september 1351. Mikael ble samtidig sendt i eksil til Konstantinopel. Alexios ble akseptert fordi han ble ansett som ung og svak, og ikke kom til å spille noen betydelig rolle i maktkampene som foregikk mellom rivaliserende grupper innen aristokratiet.[8] Under stridighetene trakk han da seg også tilbake til festningen i Tripolis i Pontus.[9] Den unge keiseren hadde støtte fra sin mor og noen lojale generaler og ministre, inkludert tjenestemannen og historikerenMikael Panaretos. Panaretos’ krønike er den viktigste primærkilden til Trapezunt-rikets historie fra denne perioden. Alexios styrket etter hvert sin posisjon ved å alliere seg medoghuztyrkerne, blant annen gjennom å arrangere ekteskap mellom sin eldste søster Maria og den tyrkiske herskeren Qutlugh bin Tur Ali, lederen forKara Koyunlu-dynastiet i 1352.[10]
Etter hvert som Alexios styrket sin posisjon kunne han vende seg mot den mektigemegas doux Niketas Scholares som måtte flykte til Kerasous (nåværendeGiresun) i juni 1354. Her samlet han en flåte bestående av engalei og elleve mindre fartøy og dro mot Trapezunt i mars 1355. Alexios slo angrepet tilbake og dro mot Kerasous hvor han inntok byen. Han inntok også Niketas befestning Kenchrina og tok Niketas og hans lojale aristokratiske støttespillere til fange. Niketas ble ført til Trapezunt hvor han døde i 1360.[11]
Etter fengslingen av Niketas nevner ikke Panaretos borgerkrigen lenger, og de fleste regner med at den nå var over. Et attentatforsøk mot Alexios utført av Kabasitai-familien i 1363 kan ha vært et siste forsøk på å videreføre opprøret, men Alexios unnslapp. Opprørerne ble fengslet ogmetropolitten (erkebiskopen) Niphon, som hadde støttet opprøret, ble deportert. Som ny metropolitt utnevnte Alexios sin egen støttespiller Johannes Lazaropoulos. Alexios viste for øvrig kompromissvilje ved å la aristokratiet for øvrig beholde sine posisjoner og sin eiendom.[12]
Alexios III begynte arbeidet med å styrke grensene mot turkmenerne (oghuz-tyrkerne) allerede før borgerkrigen var over. Han lyktes ikke helt, og led et militært nederlag mot dem i 1355. Han selv og Mikael Panaretos slapp så vidt unna med livet i behold.[13] Et nytt angrep fra emiren av Chalybia (Chaldia) ble avverget gjennom diplomatisk virksomhet, og det endte med at emiren Hajji 'Umar ble gift med Alexios’ søster Theodora i 1358. Alexios brukte ekteskapsallianser for alt det var verdt, og fire av hans døtre ble gift med muslimske ledere i regionen. Den femte datteren, Anna, ble gift med kongBagrat V av Georgia.[14]
Alexios klarte heller ikke å knekke den handelsmessige dominansen tilGenova ogVenezia. Venetianerne var blitt svekket etter at genoveserne overtok festningenLeonkastron (Kalepark) i 1349, og i 1360 forsøkte Alexios å øke handelsprivilegiene til venetianerne for å utjevne styrkeforholdet. Han ga dem nye privilegier i 1364, men venetianerne framtvang enda en reduksjon i tollavgiftene på handelen i 1367.[15]
Ikke desto mindre var venetianerne misfornøyde med betingelsene under Alexios. I 1373 allierte de seg med Dobrotitsa, herskeren iDobrudsja-regionen i et forsøk på å innsette Mikael Palaiologos, en yngre sønn av keiserJohannes V Palaiologos på keisertronen i Trapezunt. Mikael seilte til Trapezunt med en flåte på tre skip, men etter fem dager ga han opp forsøket og dro tilbake.[16] Forholdet til venetianerne ble gjenopprettet, men selv om Alexios reduserte avgiftene ytterligere i 1381 fortsatte handelen med Trapezunt å avta.
Alexios III døde 20. mars 1390, og ble etterfulgt av sin sønn Manuel III. I løpet av sin lange regjeringstid hadde Alexios gjenoppbygd hovedstaden som var preget etter borgerkrigstiden. Han hadde også gitt store donasjoner til flere klostre.[17] Anthony Bryers hevder at hans rundhåndethet skyldtes konfiskasjoner fra de aristokratene som hadde vært hans motstandere under borgerkrigen. Han bygger dette på en sammenligning mellom tidspunkt for henrettelser og konfiskasjoner, og donasjonene til klostrene.[18]
Med sin kone Theodora Kantakouzene hadde Alexios III syv barn[19]:
Med en ikke navngitt elskerinne hadde Alexios minst en uekte sønn:
(en)Alexios III Megas Komnenos – kategori av bilder, video eller lyd påCommons
| Forgjenger Mikael Megas Komnenos | Keiser av Trapezunt 1349–1390 | Etterfølger Manuel III Megas Komnenos |