| Alexander Bain | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. juni1818[1][2][3][4] Aberdeen | ||
| Død | 18. sep.1903[1][2][3][4] (85 år) Aberdeen | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog,filosof,universitetslærer,skribent | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Aberdeen Marischal College | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Alexander Bain (1818–1903) var enskotskfilosof ogpedagog.
Alexander Bain gikk i Aberdeen påGilcomston School og hjalp på fritiden sin far – en tidligere soldat som etter dimmisjon fra militærtjenesten arbeidet som vever - med vevingen.
På skolen la en lærer som også underviste vedMarischal College (en av forløperne til det senereUniversity of Aberdeen) merke til hans evner. Takket være dennes tilrettelegging ble 1836, i en alder av 18 år, opptatt påMarischal College. Der fikk han studerematematikk,fysikk ognaturfilosofi.
Mot slutten av studiet skrev han artikler om tekniske emner til tidsskriftet London and Westminster Review. På dette tidspunkt stiftet han bekjentskap medJohn Stuart Mill, hvisempiristiske lære øvde innflytelse på ham.
Etter at han avsluttet studiet med en magistergrad, ble han i 1845 professor for matematikk og naturfilosofi vedAnderson's University iGlasgow. I 1848 skiftet han over tilLondon, der han underEdwin Chadwick virket vedBoard of Health,
I 1860 dro han tilbake til Aberdeen, hvor han ved universitetet underviste engelsk i egenskap av innehaver av lærestolen for logikk (noe som var vanlig i 1860-årene). Han satte i gang med utarbeidelsen av ny faglitteratur:Higher English Grammar[5] ogAn English Grammar[6] ble begge publiert i 1863, fulgt i 1866 avManual of Rhetoric, i 1872 avA First English Grammar, og i 1874 avCompanion to the Higher Grammar. Disse verkene spendte vist og deres nyskapende synspunkter og metoder vant stor interesse. Hans forskjellige verker innen engelsk grammatikk og hans engasjement for en metodisk gjennomtenkt engelskundervisning i de skotske skoler førte til en fornyelse av fagets didaktikk.
Alexander Bain regnes for at være en av de tidlige tilhengere av en vitenskapeligpsykologi som fører de subjektive opplevelser og all erkjennelse tilbake til sanseinntrykk og ikke til annet. Sammen med blant andre Mill regnes han også for en av grunnleggerne av assosiasjonspsykologien.
Hans hovedarbeider erThe senses and the intellect (1856) ogThe emotions and the will (1859). I 1876 grunnla han kvartalsstidsskriftetMind. Hans selvbiografiAutobiography utkom posthumt, i 1904.