| Alessandro Mattei | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. feb.1744[1][2] Roma[1] | ||
| Død | 20. apr.1820[1][2] (76 år) Roma[1] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1768–), katolsk biskop (1777–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Søsken | Lorenzo Girolamo Mattei | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Utmerkelser | Sankt Stefans orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.jpg)
Alessandro Mattei (født20. februar1744 iRoma, død20. april1820 samme sted) varkardinal iDen katolske kirke.
Han tilhørte den betydelige romerske adelsslektenMattei. Han ble presteviet i 1768, og utnevnt til erkebiskop avFerrara i 1777.
I 1779 ble han utnevnt til kardinalin pectore, og 1782 ble utnevnelsen offentliggjort og han ble kardinalprest avSanta Balbina. I 1786 ble han kardinalprest avSanta Maria in Ara Coeli, og i 1800 ble han forfremmet til kardinalbiskop avPalestrina, 1809 av Porto e Santa Rufina, og 1814 ble han valgt tilkardinalkollegietsdekanus og fikk i henhold til tradisjonen bispesetet Ostia.
Han var da Kirken kom under press vedden franske revolusjon på reise i Italia som legat sammen med kardinalFrancesco Maria Pignatelli. Etter den franske okkupasjon i 1796 klarte de to kardinaler å gjenopprette det pavelige overherredømme i de områder som var del av Kirkestaten. Men året etter måtte han på pavelig oppdrag undertegneTolentino-traktaten som påla kirken betydelige innrømmelser. I juni 1809 måtte han forlate Roma, og dro først i landflyktighet tilBologna, og deretter tilParis.
Han deltok vedkonklavet 1799-1800 som valgte pavePius VII – da ble han selv lansert som kandidat av den pro-østerrikske fraksjon, men mottok ikke nok stemmer.
Ettersom han i 1810 nektet å giNapoleons ekteskap med erkehertuginneMarie-Louise av Østerrike, forbød keiseren ham å bære den røde embedsdrakt som tilkommer kardinaler, og dermed ble kardinal Mattei en av fe såkalte «svarte kardinaler».
I september 1814 ble han valgt til kardinaldekan –pave Pius VII overdro til kam det suburbikariske bispedømmeOstia; fire måneder forut for dette hadd ehan vendst tilbake til Roma sammen med paven. I 1817 ble kardinal Mattei dessuten erkeprest av Vatikanbasilikaen.
Hansepiskopalgenealogi er:
| Forgjenger | Dekanus for kardinalkollegiet 1814–1820 | Etterfølger |