Alejandro Valverde Alejandro Valverde Belmonte | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Alejandro Valverde Belmonte 25. apr.1980[1][2]  (44 år)Murcia | ||
| Beskjeftigelse | Sykkelrytter | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Utmerkelser | Vélo d'Or (2018) | ||
| Rytterinformasjon | |||
| Disiplin | Landeveissykling | ||
| Rolle | Kaptein | ||
| Ryttertype | All-rounder | ||
| Høyde | 178 cm | ||
| Profesjonelle lag | |||
| 2002-2004 2005-2010 2012-2022 | Comunitat Valenciana/Kelme Caisse d'Epargne Movistar Team | ||
| Meritter | |||
| VM |  Gull, landeveisritt (2018) Sølv, landeveisritt (2003, 2005)Bronse, landeveisritt (2006,2012) | ||
| Tour de France | 4 etappeseire | ||
| Vuelta a España | Sammenlagt (2009) Poengtrøya (2012,2013) Kombikonkurransen (2003,2009,2013) 12 etappeseire | ||
| Nasjonal mester |  Landevei (2008, 2015) | ||
| Andre | UCI ProTour (2006,2008) UCI WorldTour (2014,2015) La Flèche Wallonne (2006,2014,2015) Liège–Bastogne–Liège (2006,2008,2015) Dauphiné Libéré (2008,2009) Catalonia rundt (2009) Clásica San Sebastián (2008, 2014) | ||
Alejandro Valverde Belmonte (født 1980) er enspansk tidligerelandeveissyklist. Han hadde sin styrke både somspurter og somklatrer. Han har blant annet tre medaljer fraVM, tre seiere iLiège–Bastogne–Liège og vantVuelta a España 2009.
I 2010 ble han utestengt i to år for sin tilknytning tilOperación Puerto i 2006.
Han la opp etter 2022-sesongen.[3]
Valverde kommer fra en sykkelfamilie; hans far var amatørrytter i sin ungdom og introduserte sønnene sine til sykkelverdenen. Alejandros første ritt var i Jumilla iMurcia-regionen, der han ble nummer to. Dette var det eneste løpet han stilte opp i som han ikke vant i skoletiden.
På bakgrunn av sine mange seire, ble Valverde tilbudt kontrakt av amatørlaget til Banesto som holdt til i Navarra som lå et godt stykke fra Valverdes hjem. Utmattende reising hver fjerde uke er kanskje en forklaring på hvorfor resultatene i Banesto uteble for Valverde
Han byttet lag til fordel for Kelme der han kom under vingene til trener Fransisco Moya, som Valverde har gitt mye av æren for at han har blitt den syklisten han er i dag. Kelme lovet han også en plass på profflaget hvis han leverte gode resultater for amatørlaget. På slutten av hans første år på amatørlaget, skrev han under på en proffkontrakt med Kelme.
Valverde ble proffsyklist i år 2000, da han signerte forspanske Kelme.
Valverde fikk sitt første store gjennombrudd i tiden i Kelme. I 2003 vant han to etappeseire, og fullførte som tredjemann i sammendraget iVuelta a España. Han vant også Majorca Challenge det samme året, og avsluttet sesongen med en sølvmedalje i landeveisrittet iVM i landeveissykling.
Han syklet for laget frem til og med 2004-sesongen, men da Kelme ikke fikk lisens tilProTouren, skiftet Valverde tilIlles Balears.
I 2005 vant Valverde den10. etappen avTour de France etter å ha spurtslåttLance Armstrong iCourchevel (2000m – 1. kategori). Etter den 12. etappen lå han på 5.-plass i sammendraget, 3 minutter og 9 sekunder bak Armstrong. I tillegg ledet han ungdomskonkurransen med samme margin ned til Armstrongs lagkameratJaroslav Popovytsj. En kneskade tvang Valverde å trekke seg fra rittet på den 13. etappen, og det var så vidt han klarte å komme tilbake i tide tilVM iMadrid. Spanias kapteinÓscar Freire måtte stå over mesterskapet grunnet skade, og dermed måtte Valverde lede de spanske troppene til tross for at han ikke var kommet i form etter skaden han pådro seg i Tour de France. Han klarte til slutt å kjempe seg til nok en sølvmedaje, bare slått avbelgiskeTom Boonen.
I 2006 vant Valverde en etappe iBaskerland rundt og avsluttet som nummer to i sammendraget i tillegg til å vinne poengkonkurransen. Deretter tok han en prestisjefull dobbel ivårklassikerne etter seire i bådeLa Flèche Wallonne ogLiège–Bastogne–Liège fire dager senere. Han fulgte opp med en etappeseier iRomandie rundt der han endte på en 3.-plass i sammendraget. Hans store mål for sesongen varTour de France, og han har uttalt at å vinne Touren er ett av hans mål i løpet av karrieren. Han besøktePinarellos sykkelfabrikk iTreviso for å forbedre tempo-egenskapene sine, og ble sett på som en av favorittene til å vinne Touren etter atJan Ullrich ogIvan Basso ble nektet start på grunn av dopingmistanker. Drømmen ble i stedet knust da han ble innblandet i en velt på den 3. etappen og måtte bryte rittet med et brukketkrageben. Han flyttet all fokus mot å vinne Vueltaen senere det året.
Han gikk inn iVueltaen som favoritt siden han ikke hadde syklet hele Tour de France, og derfor hadde mer krefter og energi enn de andre sammenlagtkandidatene. Den regjerende mesterDenis Mensjov ogCSC-rytterenCarlos Sastre endte begge blant de ti beste i Tour de France, og var ventet å være tappet for krefter før det harde rittet i Spania. Valverde vant den 7. etappen og dominerte på klatreetappene, og etter den 9. etappen kunne han ikle seg den gullfargede ledertrøyen. Aggressive angrep og klatringer fraAleksandr Vinokurov førte til at Valverde mistet ledertrøyen. På den siste tempoetappen tapte Valverde ytterligere til Vinokurov og måtte til slutt nøye seg med en andreplass i sammendraget, hans andre podium i rittet.
På bakgrunn av blant annet innsatsen i Vueltaen, tok Valverde hjem sammenlagtseieren iProTouren 2006. Han var en av favorittene foran VM iSalzburg, men måtte nøye seg med en bronsemedalje.
Han startet 2007-sesongen sterkt med sammenlagtseire i bådeVolta a la Comunitat Valenciana ogVuelta a Murcia. På den 4. etappen i Vuelta a Murcia vant han sin første tempoetappe i karrieren. Han ble regnet som favoritt førvår-klassikerne og markerte seg med andreplasser i bådeLiège–Bastogne–Liège ogLa Flèche Wallonne.
I april 2008 vant han, som i 2006,Liège–Bastogne–Liège. I juni tok han to etappeseire, og vant poengtrøya og sammenlagt iDauphiné Libéré. Valverde vant1. og6. etappe iTour de France og kjørte igul trøye på to etapper, men ble ikke bedre enn nummer ni sammenlagt. Like etter Tour de France vant hanClásica San Sebastián. Han var blant favorittene til landeveisrittet iOL, men lyktes ikke helt. IVuelta a España vant han 2. etappe. Han vant ogsåUCI ProTour sammenlagt for andre gang.
Valverde startet 2009 i god form med å vinne både poeng- og klatrekonkurransen, samt to etapper iVuelta a Castilla y León. Han vantCatalonia rundt sammenlagt i mai ogDauphiné Libéré i juni.
Den 11. mai 2009 fikk Valverde en to år lang dopingstraff av CONI (den italienske olympiske komite) fra alle ritt på italiensk jord, grunnet tilknytning tilOperasjon Puerto.[4] Det innebar at han ikke fikk stille opp iTour de France som gikk innom Italia på den16. etappen.
I 2010 vant han to etappeseire og poengkonkurransen iBaskerland rundt,Tour Méditerranéen sammenlagt, og en etappe og sammenlagt iRomandie rundt. 31. mai vedtokCAS å utestenge Valverde i to år fra 1. januar 2010.[5] Han ble samtidig fratatt alle resultatene fra 2010.[6]
Spansk U23-mester landevei
Sølv, VM i landeveissyking Sølv,VM i landeveissyking
Bronse,VM i landeveissykingMester,UCI ProTour
Nasjonal mester på landevei
Sammenlagt,Vuelta a EspañaAlle reslultater ble fjernet/tapt/nullstilt fra 31. mai 2010 til 1. januar 2010. I tillegg var han utesteng frem til 1. januar 2012. Tapte resultater er ikke nevnt i listen.
Bronse,VM i landeveissykling Nasjonal mester på landeveiVinnere avVuelta a España | |||
|---|---|---|---|
 | 1935 Deloor · 1936 Deloor · 1941 Berrendero · 1942 Berrendero · 1945 Rodríguez · 1946 Langarica · 1947 Van Dijck · 1948 Ruiz · 1950 Rodríguez · 1955 Dotto · 1956 Conterno · 1957 Loroño · 1958 Stablinski · 1959 Suárez · 1960 de Mulder · 1961 Soler · 1962 Altig · 1963 Anquetil · 1964 Poulidor · 1965 Wolfshohl · 1966 Gabica · 1967 Janssen · 1968 Gimondi · 1969 Pingeon · 1970 Ocaña · 1971 Bracke · 1972 Fuente · 1973 Merckx · 1974 Fuente · 1975 Tamames · 1976 Pesarrodona · 1977 Maertens · 1978 Hinault · 1979 Zoetemelk · 1980 Rupérez · 1981 Battaglin · 1982 Lejarreta · 1983 Hinault · 1984 Caritoux · 1985 Delgado · 1986 Pino · 1987 Herrera · 1988 Kelly · 1989 Delgado · 1990 Giovannetti · 1991 Mauri · 1992 Rominger · 1993 Rominger · 1994 Rominger · 1995 Jalabert · 1996 Zülle · 1997 Zülle · 1998 Olano · 1999 Ullrich · 2000 Heras · 2001 Casero · 2002 González · 2003 Heras · 2004 Heras · 2005 Mensjov · 2006 Vinokurov · 2007 Mensjov · 2008 Contador · 2009 Valverde · 2010 Nibali · 2011 Froome · 2012 Contador · 2013 Horner · 2014 Contador · 2015 Aru · 2016 Quintana · 2017 Froome · 2018 Yates · 2019 Roglič · 2020 Roglič · 2021 Roglič · 2022 Evenepoel · 2023 Kuss · 2024 Roglič | | |