Albusnegl | |||
---|---|---|---|
albusnegl (Patella vulgata) Foto: M.Violante | |||
Nomenklatur | |||
Patella vulgata Linnaeus,1758 | |||
Populærnavn | |||
albusnegl[1] (vanlig albuskjell, vanlig albusnegl) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Bløtdyr | ||
Klasse | Snegler | ||
Orden | Patellogastropoda | ||
Familie | Albuesnegler | ||
Slekt | Patella | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[2]![]() LC —Livskraftig | |||
Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[3]![]() LO —Lav risiko 2023 | |||
Økologi | |||
Habitat: | havstrender, i tidevannbeltet | ||
Utbredelse: | Hele norges kyst[1] |
Albusnegl (Patella vulgata) er etbløtdyr og tilhøreralbusneglene som har et lavt,kjegleformet skall. De lever på havstrender (saltvann), itidevannsonen. De finnes iNorge, langs kysten nord tilHammerfest.
SlektsnavnetPatella kommer fra greske gryte, panne, mens artsnavnetvulgata er hentet fra vanlig, velkjent.
Albusnegl omtales vanligvis som albuskjell, det vil si en «musling». Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall (eventuelt et skall og et lite lokk til åpningen), mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret.
Skallet er lavt,kjegle ellerpyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 4 cm og inntil 6 cm bredt.
Alle snegler i saltvann tilhørerforgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket.
Et gammelkjerringråd er å anvende albueskjell til å lindre såre brystvorter hosammende mødre. Skjellene kokes i en halvtime før bruk for å steriliseres. Ansatte vedfødeavdelingene påSentralsjukehuset i Rogaland tilbyr mødrene albueskjell som avdelingens ansatte plukker på strendene.[4]
Albuesnegl egner seg også til å smaksette mat. De gis et kakk i skallet, så de slipper taket. Sneglene får et kort oppkok isjøvann og tas ut av skallet, finsnittes og freses i panne sammen med finhakket løk ogpepper. Tilsatt litt vin og ferskvann utgjør dette god kraft tilfiskesuppe.[5]
Albusnegl lever på hardt underlag, somsteiner ogberg, hvor de suger seg fast. Albusnegl finnes i strandsonen. Den kan suge seg fast til underlaget og kan være svært vanskelig å få løs. Albusnegler lever av å raspealger av berget medraspetungen. Fine hår iganen hjelper til med å ta inn maten.
Albusnegl ertvekjønnet. Formering skjer ivinterhalvåret, ved ategg ogspermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer når det er grov sjø og sterke strømmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen ukerpelagisk, det vil si at de svømmer fritt i vannet, før de finner et sted hvor de fester seg. Sneglen kan bli opp til 15 år gammel.
Hos albusnegl er skallets rand nøyaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett når skallet er i luft, noe som skjer hver gang det erlavvann eller fjære sjø. Under vann vandrer albusnegl opp til énmeter fra utgangspunktet, men er tilbake på samme sted ved lavvann. Sneglen har også med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft.
Den forflytter seg og spiser om natten. Sneglen lager et slimspor som den benytter til å finne tilbake til bostedet. Der har den tilpasset skallet slik at det tetter godt ned mot underlaget. På den måten kan den tåle å stå over vannflaten i perioder uten å tørke ut. Det meste av sneglematen består av en kraftig muskel som sneglen bruker som en slags sugeskål til å holde seg fast på underlaget.