| Albitt | |||
|---|---|---|---|
 Albitt | |||
| Generelt | |||
| Formel | NaAlSi3O8 | ||
| Gruppe | Feltspat | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Hvit til grå, blå, grønn, rød, kan hachatoyans. | ||
| Krystalform (habit) | Tabular | ||
| Krystallsystem | Triklinisk | ||
| Kløv | Perfekt på {001}, veldig bra på {010}, imperfekt på {110} | ||
| Brudd | Ujevn til avrundet | ||
| Hardhet (Mohs) | 6–6,5 | ||
| Glans | Glassaktig, typisk perleaktig på kløvninger | ||
| Strekfarge | Hvit | ||
| Spesifikk vekt | 2,62 | ||
| Andre mineraler | |||
| Liste over mineraler | |||
Albitt er etmineral ifeltspatgruppen.[1] Det er endeleddet iplagioklas-serien med mindre enn 10 %anortitt. Kjemisk formel for albitt er NaAlSi3O8. Det er et nettverkssilikat.
Albitt inngår iplagioklasfeltspat («P») når det er blandet medkalsiumfeltspat. Dersom albitt blandes medkaliumfeltspat får manalkalifeltspat («A»). Blandingsforholdet og blandingsfeltspaten avgjør dermed hvor resulterende bergarter befinner seg iQAPF-diagrammet.
Albitt krystalliserer medtrikliniske pinakoidale former. Albitt danner nesten alltid tvillinger som ofte ses som tynne parallelle striper på krystalloverflaten. Albitt forekommer ofte som fine parallelle striper som alternerer med rosamikroklin iperthitt, som et resultat av utfelling av smeltemasse ved avkjøling.
Albitt forekommer igranitt ogpegmatitt og også i enkeltehydrotermale sprekker.
Albitt ble først beskrevet i 1815 for en forekomst iSverige. Navnet er fraLatin,albus for den typiske hvite fargen.
