Alan Bartlett Shepard jr. (1923–1998) var det andre mennesket og den første amerikanske astronauten i verdensrommet. Han var en av de originale «Mercury Seven» utvalgt i1959 til det amerikanskeMercury-programmet. Han var seinere kommandør påApollo 14-ferden og var det femte mennesket som gikk påMånen.
Shepard var tenkt å skulle fly med Mercury-Atlas 10, men denne ferden ble avlyst. Han ble også opprinnelig valgt som astronaut tilGemini 3, men han fikk i 1964 diagnosenMénières sykdom, en tilstand der væsketrykk bygger seg opp i det indre øret. Dette syndromet gir symptomer som disorientering, svimmelhet og kvalme. Sykdommen gjorde at Shepard ikke kunne arbeide som aktiv astronaut gjennom det meste av 1960-tallet. («Gus» Grissom ogJohn Young fikk fly Gemini 3 istedenfor Shephard).
I 1963 ble Shepard utnevnt til «Chief of the Astronaut Office» ved NASA, med ansvar for å følge med koordineringen, planleggingen og kontrollen av alle aktiviteter som involverte NASAs astronauter.
I mai 1969 fikk Shepard vende tilbake som aktiv astronaut etter en vellykket operasjon for å korrigere Ménières sykdom.
Han ble valgt ut til å ledeApollo 13 på den tredje månelandingsferden, men fordi Shepard og mannskapet hans (Stuart Roosa -CMP ogEdgar Mitchell -LMP) var for uerfaren, ble det bestemt at mannskapet på Apollo 13 og Apollo 14 byttet plass, slik at Shepard og Co. fikk mer tid til å trene i simulatoren.
Dette skulle vise seg å være svært heldig for Alan Shepard, og svært uheldig for det opprinnelige mannskapet på Apollo 14 (Jim Lovell,Fred Haise og Ken Mattingly) som ikke fikk lande på månen på grunn av en eksplosjon i en oksygentank på veien til månen. (Ken Mattingly ble byttet ut med backup mannskap Jack Swigert bare et par dager før takeoff)
Alan Shepard og Edgar Mitchell landet i Fra Mauro fjellkjeden på månen 5. Februar 1971. Han ble dermed den femte, den eldste og den eneste av de opprinnelige Mercury Seven astronautene som landet på månen.
