Alagoas hadde i 2015 et beregnet folketall på 3 340 932.[4]
Den sørlige grensen mot Sergipe defineres av elvaSão Francisco. Delstaten har fått navnet sitt etter alle lagunene som finnes rundt delstatshovedstadenMaceió.
Alagoas er dominert av lavland, hvor 90 % av delstaten ligger lavere enn 300 meter. Delstaten kan klimamessig deles inn i tre soner: Ved kysten finner ettropisk kystklima, lenger inn finner man en overgangssone som kalles agreste og lengst inne i landet finner man det halvtørre området sertão. Elva São Francisco er den nest største i Brasil, etterAmazonas.
Landbruket er en svært viktig inntektskilde i Alagoas, medsukkerrør som det viktigste enkeltproduktet. Andre produkter erkokosnøtter,ris samtkvegdrift. Industrien er hovedsakelig produksjon avsukker ogalkohol. Turisme er en vekstnæring, der man spiller på tropisk klima og mange sandstrender.
Alagoas er blant Brasils fattigste delstater, statistisk sett, hvor 47 % av befolkningen har en gjennomsnittsinntekt på under R$ 125,-- (tilsvarende snaut kr. 400,--) pr. måned.[trenger referanse]
Den første omtale av det som i dag er Alagoas kjenner vi fra en ekspedisjon derAmerigo Vespucci var deltaker. I1501 kom ekspedisjonen seilende sørover langs kysten, og de noterte da at de passerte São Francisco-elva. Området ble også utforsket avfranskmenn førPortugal tok endelig kontroll, og begynte å anlegge plantasjer forsukkerrør.
Området ble også angrepet avnederlenderne i1630, men sterk motstand gjorde at de ikke klarte å ta kontroll over området. Kolonimakten førte også en krig mot rømte slaver som hadde samlet seg i egne samfunn,quilombos, inne i landet. Etter en serie med angrep ble Quilombo des Palmares, den største quilomboen i Brasil, nedkjempet i1694.
Som en følge av revolten i Pernambuco i1817, ble Alagoas skilt ut fraPernambuco senere samme år. Med oppdagelsen avmineraler lenger sør i Brasil samt etableringen avkaffeplantasjer, begynte en langsom men kontinuerlig nedgang i økonomien for delstaten.
