| Al Brown | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Alfonso Teofilo Brown 5. juli1902[1][2]  Colón | ||
| Død | 11. apr.1951[1][2] (48 år) Staten Island | ||
| Beskjeftigelse | Bokser,danser,komponist | ||
| Nasjonalitet | Panama | ||
Alfonso Teofilo Brown (5. juli 1902 – 11. april 1951), bedre kjent somPanama Al Brown, var en profesjonell panamansk bokser. Han var boksingens første latinamerikanske verdensmester, og er ansett som en av de størstebantamvekt-utøverne i historien.[3][4]
Alfonso Teofilo Brown ble født 5. juli 1902 i havnebyenColón,Panama. Foreldrene hans var afro-karibiske immigranter, faren hans døde da Brown var tretten år gammel, mens moren jobbet som som renholder.[5] Han ble interessert iboksing da han som ung voksen jobbet for United States Shipping Board, vedPanamakanalsonen, og var vitne til amerikanske soldater som bokset.[6] Han debuterte som proff i en alder av 20, hvor han bokset ifluevekt-klassen og vant den panamanske tittelen "Isthmus Flyweight. Browns opptreden fanget oppmerksomheten til boksing manager Dave Lumiansky som tok ham med til New York i 1923, hvor han videre også begynte å delta ibantamvekt-klassen.[6][7] Han flyttet deretter tilParis hvor han dansetkabaret når han ikke bokset. Brown var åpent homofil og var i et romantisk forhold med poetenJean Cocteau som på et tidspunkt også var hans boksing manager.[5][7]
Toppen av Browns karriere var mellom 1929 til 1935 hvor han forsvarte sine titler internasjonalt i New York, Paris, Montreal, Marseilles, Toronto, Milan, London, og Tunis.[6] Rett før starten avandre verdenskrig i 1939 pensjonerte han seg fra boksing og flyttet tilbake tilHarlem, New York hvor han forsøkte å finne seg arbeid som kabaret danser, men endte opp med å bokse igjen, denne gangen som sparringpartner til yngre boksere.[5][7] Han bokset fram til 1942, og ble kort tid etter arrestert for bruk av kokain, for så å ha blitt deportert til Panama. Han dro tilbake til New York i 40-årene hvor han tilbrakte resten av sitt liv.[7] I løpet av sin profesjonelle karriere som bokser deltok Brown i 163 kamper, hvor han vant 129 av de, tapte 19 ganger, 12 av gangene endte med uavgjort, og tre kamper hvor det ikke ble bestemt resultat.[8] Brown døde av tuberkulose den 11. april på Sea View hospital i New York. Brown ble en del av TheInternational Boxing Hall of Fame i 1990.[9]