Ahimsa er etreligiøst ogetisk konsept som forfekterikke-vold og respekt for alt liv.Ahimsa ersanskrit og betyrunngå skade ellerfravær av vold. Begrepet er sentralt ihinduismen,jainismen ogbuddhismen og har hatt stor innflytelse på både spirituelle og politiske bevegelser, særlig innen pasifisme og ikke-voldelig motstand.
I hinduismen er ahimsa et sentralt prinsipp som først nevnes iUpanishadene og senere utvikles i verk somMahabharata, der det forbindes med dydig livsførsel ogkarma. Ahimsa er et av de fem etiske prinsippene (yama) innenyoga ifølgePatanjalis yogasutra, der det tolkes som en forutsetning for åndelig utvikling.[1]
Bhagavad Gita, en del av Mahabharata, omtaler ikke-vold som en viktig dyd, men erkjenner også at krig kan være nødvendig under visse omstendigheter, noe som gjør hinduismens forståelse av ahimsa mer kompleks enn i jainismen.[2]
Ijainismen er ahimsa det høyeste moralske prinsippet og en absolutt forpliktelse.Ahimsa-vrata (løftet om ikke-vold) er det første av de femmaha-vrata (store løfter) som praktiseres av munker og nonner. Jainismen hevder atalle levende vesener, inkludert insekter og mikroorganismer, har sjel, og derfor må selv den minste skade unngås.[3]
Dette prinsippet gjenspeiles i jainistisk livsstil, der mange jainer praktisererstrengt vegetarisk eller vegansk kosthold og unngår aktiviteter som kan skade levende vesener, som jordbruk og handel med animalske produkter. Jainismen klassifiserer dyr som en del avTiryanch Gati, en eksistensform for sjeler som har lavere bevissthet enn mennesker, men som likevel er følsomme for smerte og derfor må behandles med respekt i henhold til ahimsa.[4]
Buddhismen viderefører konseptet ahimsa gjennomden edle åttedelte veien, derriktig handling ogriktig tale inkluderer ikke-vold og medfølelse.Sutrapitaka inneholder flere referanser til hvordanBuddha lærte sine disipler å praktisere ahimsa, både i dagliglivet og i forholdet til andre vesener.[5] Mens buddhismen generelt fremmer ikke-vold, har den også historisk sett hatt varierte tolkninger av ahimsa, særlig i sammenheng med selvforsvar og politikk.
Isikhismen anerkjennes prinsippet om ahimsa, men det forstås på en mer pragmatisk måte enn i jainismen og hinduismen. Sikhismens grunnlegger,Guru Nanak (1469–1539), forkynte at fred og medfølelse var sentrale verdier, men atvold kan være nødvendig i selvforsvar og for å beskytte de undertrykte. Dette prinsippet er kjent somDharam Yudh (rettferdig krig).[6]
Den sjette sikh-guruen,Guru Hargobind (1595–1644), brøt med tradisjonell asketisme ved å bære to sverd:
Miri (verdslig autoritet)
Piri (åndelig autoritet)
Dette symboliserte balansen mellom åndelig ikke-vold og plikten til å forsvare rettferdighet.
Sikhismens hellige bok,Guru Granth Sahib, oppfordrer til fred og respekt for alt liv, men sikher tror også atkamp mot urettferdighet er en moralsk plikt. Dette sees i historiske hendelser der sikher har kjempet mot religiøs forfølgelse, spesielt underMogulriket ogBritisk India.[7]
Når det gjelder kosthold, anbefaler sikhismenvegetarisme, spesielt for medlemmer avKhalsa, men det er ikke et absolutt krav. Sikhene avviser dogjainistisk oghinduistisk rituell praksis knyttet til mat, og spiser ikkehalal- eller kosher-slaktet kjøtt, ettersom de mener at religiøs slakting er unødvendig og kan være en form for ritualistisk vold.[8]
På 1900-tallet videreutvikletMahatma Gandhi idéen om ahimsa som et sosialt og politisk prinsipp. For Gandhi var ahimsa ikke bare fraværet av vold, men en aktiv form for kjærlighet og sannferdighet. Han mente atsannhet (satyagraha) og ahimsa var to sider av samme sak og brukte dette konseptet til å ledeIndias uavhengighetsbevegelse.[9] Hans ikke-voldelige motstand inspirerte senere bevegelser, inkludert:
-Den amerikanske borgerrettsbevegelsen, ledet avMartin Luther King jr., som brukte prinsippet om ikke-voldelig sivil ulydighet for å bekjempe rasesegregering i USA.-Dalai Lama og tibetanske buddhister, som fremmer ahimsa som en del av kampen for et fritt Tibet.-Thich Nhat Hanh, en vietnamesisk buddhistmunk som har brukt ahimsa i fredsarbeid og mindfulness-praksis.
Ahimsa har hatt stor innflytelse påvegetarisme ogveganisme i både østlige og vestlige kulturer. Mange vegetarianere og veganere siterer ahimsa som en etisk grunn til å avstå fra å spise dyr eller bruke animalske produkter.[10] Jainismen praktiserer den strengeste formen for ahimsa innen kosthold, og mange jainistiske samfunn unngår også røtter og planter som kan skade mikroorganismer når de høstes.
Selv om ahimsa er et høyt verdsatt prinsipp, har det også blitt kritisert for å være upraktisk i enkelte situasjoner. For eksempel har hinduistiske og buddhistiske militære samfunn historisk sett måtte balansere prinsippet om ikke-vold med behovet for forsvar. Noen mener også at ahimsa kan bli et passivt prinsipp hvis det ikke kombineres med aktivt arbeid for rettferdighet.
Ahimsa-konseptet har inspirert:-Filmer somGandhi (1982), som skildrer den ikke-voldelige kampen for Indias frihet.-Musikk – John Lennon refererte til ahimsa-inspirert ikke-vold i sine sanger.-Miljøbevegelser, som argumenterer for at ahimsa kan tolkes som et prinsipp for bærekraft og økologisk ansvar.
