Deposition of Christ,Portrait of Eleanor of Toledo and her son Giovanni de' Medici,Portrait of Andrea Doria as Neptune,Cappella di Eleonora,Eleonora of Toledo,Maria (di Cosimo I) de' Medici,Martyrdom of Saint Lawrence,Martyrdom of Saint Maurice and the Theban Legion,Nano Morgante before and after the Hunt,Andrea Doria as Neptune
«Allegoria del trionfo di Venere»Portrett av Lucrezia Panciatichi, omkring 1540)
Agnolo di Cosimo (født17. november1503 iFirenze,Italia; død23. november1572 samme sted), vanligvis kjent somIl Bronzino, ellerAgnolo Bronzino (det har feilaktig blitt påstått at hans navn varAgnolo Tori eller til og medAngelo (Agnolo) Allori), var enitalienskmanieristmaler fra Firenze.
Opprinnelsen til hans kallenavnBronzino er ukjent, men kan komme fra hans mørke ansiktsfarve.
Bronzino fikk først i oppdrag fraMediciene i 1539 å lage dekorasjoner til bryllupet tilCosimo I de' Medici og den skjønne og rikeEleonora di Toledo, datteren tilvisekongen avNapoli. Det tok ikke lang tid før han ble grevens offisielle hoffmaler, noe han forble det meste av sin karriere. Hans portrettfigurer påvirket kursen tileuropeisk hoffportrettering i et århundre. Han malte også idealiserte portretter av poeter fra fortiden,Dante ogFrancesco Petrarca.
Han spilte en betydelig rolle i aktivitetene til den florentinskeAccademia del Disegno, hvor han var stiftende medlem i 1563. MalerenAlessandro Allori var hans favorittelev, og Bronzino bodde i Allori-familiens hus da han døde i Firenze i 1572. Han forlot sjelden Firenze.
Hans kanskje mest kjente verker var den berømte rekken portretter av Cosimo I de' Medici, Eleonora og skikkelser fra deres hoff somBartolomeo Panciatichi og hans kone Lucrezia. Dengenovesiske admiralAndrea Doria somNeptun, et mindre typisk verk, er også betydelig. De fleste av hans bedre verker er i Firenze, men andre finnes såvel iNational Gallery,London, som annetsteds.
Agnolo Bronzino var også dikter, og hans mest personlige portretter er kanskje de av andre litterære figurer. Portrettet avLaura Battiferri (fullført omkring 1560) befinner seg iPalazzo Vecchio i Firenze. Under to år i Roma (1546–1548) fullførte han en rekke religiøse malerier, så som «Jomfru Marias oppstandelse» (1552), som ser ut til å lide etter en moralsk krise: Dette var undermotreformasjonen.
Hans religiøse malerier resulterte fra tid til annen i elegante holdninger, som i «Laurentius' Martyrium» (1569), hvor enhver av de usedvanlig forvrengte positurer kan spores tilbake tilRafael ellerMichelangelo, som Bronzino så opp til.
Palazzo Strozzi:Bronzino. pittore e poeta alla corte dei Medici. Ausstellungskatalog. Mandragora, Firenze 2010,ISBN 978-88-7461-153-9.
Giorgio Vasari:Das Leben des Montorsoli und des Bronzino sowie der Künstler der Accademia del Disegno. Hrsg. von Alessandro Nova, bearbeitet und neu ins Deutsche übersetzt v. Hana Gründler u. Katja Lemelsen. Berlin 2008
.jpg)
