Ager Romanus,latin for «den romerske åker», italiensk:Agro romano, var byenRomas omland, de store områdene av sletter, hauger og høyder som kranset seg om antikkens Roma. Ager Romanus tilhørte med andre ord det område der det tidligte Roma hadde (politisk) innflytelse. Omlandet ble begrenset i vest avDet tyrrhenske hav, i sør avMonti Presentini,Albanerfjellene ogPontinasletten, i øst avMonti Tiburtini og nord i for høydene omkringBraccianosjøen.[1]
Det tidlige Rom var en av flere latinske byer og skilte seg i så måte ikke fra nabobyene somPraeneste, dagensPalestrina. Byene hadde meget begrensede territorier og grensene var markerte med grensesteiner,ceppi. Det område somfolketlatinere kontrollerte ble iblant kaltgamle latium (latium vetus).Latium vetus var et område som var avgrenset avTiberen,Apenninene i øst ogMonte Circeo i sør: dette område tilsvarer midten av det moderneLazio. Ifølge legenden var årsaken til atkongeriket Romas tredje konge,Tullus Hostilius, erklærte krig motAlba Longa i 635 f.Kr., å ville utøke territoriet utover de fastlagte grensene.[trenger referanse]
Daden romerske republikk ble utropt i 510 f.Kr. ble helelatium vetus proklamert somager publicus. Roma fungerte nå som en gigantisk bystat som fortsatte å utvide sine grenser, og dermed hva som var å forstå somager romanus.[2]
Romas første keiser,Augustus, innførte blant andre embedetpraefectus urbis. Disse embeder separerat administrasjonen av byen Roma fra resten avRomerriket. Byen Romas makt ble begrenset til «centesimum lapidem» (hundre romerske mil) fravia consularis. I praksis innebar dette at byen Roma etter moderne geografi kontrollerte heleLazio og den del avToscana som ligger mellom byeneTalamone ogTerracina og dessuten deler avAbruzzo ogUmbria. Denne territorielle inndeling ble senere befestet avkeiser Diokletian. Romas omland var med andre ord temmelig omfattende.
Etter Vestromerrikets fall beholdtpraefectus urbis deler av sin makt frem til at pavene kom til å ta over styringen av byen Roma. I teorien omfattet nåager romanus områdetad centesimum lapidem, men i praksis kom andra aktører til å utøve kontroll over deler av området, for eksempellombarderne ogpaven.
UttrykketAgro romano ble reintrodusert på 1400-tallet under renessansen, først av humanistenFlavio Biondo (1388-1463, i verker redigert og utgitt posthumt av hans sønner), men da var det som et mer rent geografisk landskapsbegrep uten de gamle politiske-administrative betydninger som tidligere.[3] Det var ikke før i1817 at Romas by fikk faste administrative grenser i og med en beslutning fattet avpave Pius VII. Foruten selve byen Roma inkorporererte man da ogsåFiumicino,Pomezia ogArdea.