| Agder | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Agder fylke | |||||
| |||||
| Basisdata | |||||
| Fylkeshovedstad | Kristiansand | ||||
| Statsforvalterens hovedsete | Arendal | ||||
| Statsforvalterembete | Agder | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | 16 433,72km²[1] 14 981,02km²[2] 1 452,7km²[2] | ||||
| Befolkning | 319 850[a] | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Fylkesordfører | Arne Thomassen (H)(2019) | ||||
| Statsforvalter | Gina Lund | ||||
 Agder 58°08′48″N7°59′44″Ø | |||||
a^SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2024) b^ Vertikale streker markerer grenseendringer.Kilde: SSB | |||||
Agder er et norskfylke i landsdelenSørlandet, som ble opprettet daAust-Agder ogVest-Agder ble slått sammen1. januar2020 etter vedtak iStortinget8. juni2017.[3] Agder grenser motRogaland i vest og motTelemark i nord og øst. Agder fylke har etareal på 16 434 km² med 320 673innbyggere per1. juli2024.[4][5]
Ordet «Agder» er historisk brukt om kyststrekningen mellom munningen av elvaSira i vest ogGjernestangen i øst. Navnet er minst 1.500 år gammelt, men det hersker usikkerhet om den opprinnelige betydningen av ordet. Det kan tilsvare det engelske ordetedge («kant»), altså «kanten på landet mot sjøen» (jfr navn somKarmøy ogJæren med samme betydning). «Agder» kan også være avledet avnorrøntǫgd («spiss», «landet som stikker spisst ut i havet», jfrAgde ogCap d'Agde påFrankrikesmiddelhavskyst). Det kan også være avledet av norrøntagi («sjøgang», «landet ved urolig sjø»).[6]
Jordanes skriver i sitt verkDe origine actibusque Getarum («Om goternes opprinnelse og gjerninger») om et folk han navngiraugandzi. Disse har trolig gitt området navnet.Augandzi kan være avledet avurgermanskagwjō («øy») – altså «øyboere» – ettersom Jordanes mente at «Scandza» (Skandinavia) var en øy.[7]
En annen teori er ataugandzi har med vekst og høyde å gjøre, og er av samme betydning som norrøntauka («øke», «vokse»). Kan hende navnet passet til et folk medkroppshøyde over gjennomsnittet, slik det fortsatt er tilfelle.[8]
Personer fra Agder fylke kalles «egder» (entall: «egd» eller «egde»), og det kan skilles mellom aust- og vestegder. Bruk avpreposisjonen «på» (på Agder) har tradisjonelt stort sett vært brukt om Agders historiske utstrekning langs kysten, mens «i» Agder brukes om fylket (regionen).[9]
Området var opprinnelig et småkongedømme (Agðir) og senere etfylke (Egða fylki) underGulatingsloven.
Administrativt ble Egdafylki tilAgdesiden len, og var ett av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. Agdesiden bestod av smålenene:Lister,Mandal (også kalt Midtsyssel len),Nedenes ogRåbyggelaget.
Inntil 1400-tallet var det ingenbyer mellomSkien ogStavanger. Agder var et rent landdistrikt. Det tidligste urbane samfunn en kjenner på Agder varArendal, som trolig varladested underTønsberg fra omkring år 1500.
Frem til rundt 1902 tilhørte Agder landsdelenVestlandet. AvisenVestlandske Tidende kom ut i Arendal. Det var tidligere vanlig å dele inn Agder i kystområdet, Agdesiden ogRaabyggelaget (innlandet). Raabyggelaget omfattet indre Aust-Agder fylke, samtÅseral i daværende Vest-Agder fylke.
Fra 1902 fikk Agder konkurranse med et rivaliserende navn,Sørlandet. Dette navnet ble i utgangspunktet brukt om kystområdene i Agder, men ble senere utvidet til å omfatte hele Agder.[10]
Agder kan i dag deles inn i følgende områder (distrikter):Lister,Kristiansandregionen,Setesdal ogØstre Agder.
Agder har varierte landskap, med en glidende overgang mellom landskapstypene på Vestlandet og Østlandet. Fylket har jevnt over skrint jordsmonn, særlig i indre strøk. Områder egnet for jordbruk finnes først og fremst langs kysten og i dalførene, men et kupert terreng med lite sammenhengende dyrkbare områder begrenser jordbruket også her. Et mildt klima har skapt områder medeik og andre varmekjæreløvtrær rundt fjordene og imoreneavsetningene helt ute ved kysten, og har også skapt gunstige forhold for hagebruk med grønnsaker og bær, særlig i områdene rundtGrimstad. Utover dette er fylket preget av surt jordsmonn med myebarskog dominert avfuru ogeiner, og mange steder når barskogen helt ut mot havet. Fruktbare, kalkrike jordbruksområder er sjeldne.
En utløper avGolfstrømmen går inn iSkagerrak langs Jylland før den avbøyes ved å blande seg med strømmer fra Østersjøen for å gå vestover langs kysten av Agder. Dette gir en havtemperatur som er en medvirkende årsak til at fylket har landets varmeste og mest solrike klima.
Høyeste punkt i fylket erSæbyggjenuten (1 507 moh.) på grensen mot Telemark. Den største innsjøen er den oppdemmedeBlåsjø på 80,53 km². Den lengste elva i Agder erOtra på 246 kilometer. Andre store elver erTovdalselva,Mandalselva,Audna (Audnedalselva),Lygna,Nidelva,Kvina,Fedaelva ogSira.
Fylket består nesten utelukkende avgrunnfjell, den kaledonske fjellkjedefoldingens skyvedekker nådde ikke så langt sørøst. Vanlige bergarter ergneis,granitt ogmarmor. Hele fylket er den del av detsvekonorvegiske grunnfjellsskjold, som er 1 milliard år gammelt eller noe mer. Grunnfjellet har sprekke- og svakhets-soner som strekker seg som rutenett nordøst-sørvest, og mange av de store innsjøene i Setesdalsheiene ligger orientert etter disse sonene. Det er også noen nord-sørgående sprekksoner som gjennom nyere tid har blitt gravd ut av isbreer og smeltevann, og disse sprekksonene har gitt opphav tilSirdalen og de andre større elvedalene i fylket.
For rundt 600 millioner år siden sank grunnfjellet i havet og ble gjennom millioner av år dekket av noen tusen meter tykke sedimenter hvor det nederst ble dannetfyllitt. Under denkaledonske fjellkjedefolding 200 millioner år senere ble dette sedimentære dekket hevet opp, og noen steder førte fjellfoldingen til at eldre gneis ble lagt som en kappe over de nå hevede sedimentmassene. Ikvartær-tiden ble sediment- og fyllitt-dekket slitt bort, og man finner i dag bare de nederste (eldste) lagene av dette fyllitt-dekket nord og vest for Blåsjø, og på enkelte topper helt nord i fylket.
Siste istid avsatte både flyttblokker ogbunnmorene, og noen steder finner mandødisgroper. Det er også noen steder avsatteskere, fra Setesdalsheiene i nord til Lista i sør. Det store norskeraet krysser fylket fra øst til vest. Den østre delen ligger delvis under vann og kommer opp iRaet nasjonalpark.
Mange steder i fylket er fjellet svært blankskurt, med noe flyttblokker og et beskjedent jorddekke med en sparsom vegetasjon. Den sure grunnfjellsbunnen gir mest grobunn for hardføre arter avgress oglyng i nord, og myefuru over hele fylket.
Agder er det fylket i landet som har flest treslag i vegetasjonen. Langs kysten, under den marine grensen, har fylket store innslag avvarmekjær løvskog. Den naturlige vegetasjonen preges også av forvillede arter fra hager og parker. I kystlandskapet er det et betydelig innslag avballastplanter.Gimle gård har fylkets enestearboret.
Dyrelivet omfatter blant annetelg,rådyr,rødrev,hare,lemen,fjellrype,villrein oggaupe. I Setesdalsheiene i nord finnes envillreinstamme, men kraft- og hytteutbyggingen har redusert beitemarkene og presset denne reinstammen.Sur nedbør har også redusert mangeørretstammer i området. De kalkrike fyllitt-områdene i nord og vest har noe ørret, mensbekkerøye er satt ut i de surere vannene som dominerer i Agder.
Det er 25kommuner i Agder fylke fra 1. januar 2020:[11]
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Grunnlagt | Folketall[12] | Flatemål km² | Målform | Valgdistrikt | Regionråd |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4201 |  | Risør Risør | Risør | 1837 | 6 825 | 193,01 | Nøytral | Aust-Agder | Østre Agder |
| 4202 |  | Grimstad Grimstad | Grimstad | 1816-06-066. juni 1816 | 24 969 | 303,52 | Bokmål | Østre Agder | |
| 4203 |  | Arendal Arendal | Arendal | 1723 | 46 355 | 270,00 | Bokmål | Østre Agder | |
| 4204 |  | Kristiansand Kristiansand | Kristiansand | 1641 | 116 986 | 644,16 | Bokmål | Vest-Agder | Kristiansandregionen |
| 4205 |  | Lindesnes Lindesnes | Mandal | 2020-01-011. januar 2020 | 23 690 | 934,32 | Bokmål | Kristiansandregionen | |
| 4206 |  | Farsund Farsund | Farsund | 1795 | 9 876 | 262,45 | Bokmål | Lister | |
| 4207 |  | Flekkefjord Flekkefjord | Flekkefjord | 1842 | 9 279 | 543,23 | Bokmål | Lister | |
| 4211 |  | Gjerstad Gjerstad | Gjerstad | 1838 | 2 444 | 322,14 | Nøytral | Aust-Agder | Østre Agder |
| 4212 |  | Vegårshei Vegårshei | Myra | 1837 | 2 268 | 355,66 | Nøytral | Østre Agder | |
| 4213 |  | Tvedestrand Tvedestrand | Tvedestrand | 1837 | 6 323 | 217,95 | Bokmål | Østre Agder | |
| 4214 |  | Froland Froland | Osedalen | 1850 | 6 236 | 644,55 | Nøytral | Østre Agder | |
| 4215 |  | Lillesand Lillesand | Lillesand | 1837 | 11 523 | 190,25 | Bokmål | Kristiansandregionen | |
| 4216 |  | Birkenes Birkenes | Birkeland | 1838 | 5 480 | 674,20 | Nøytral | Kristiansandregionen | |
| 4217 |  | Åmli Åmli | Åmli | 1837 | 1 802 | 1 130,61 | Nynorsk | Østre Agder | |
| 4218 |  | Iveland Iveland | Birketveit | 1886 | 1 380 | 261,64 | Nøytral | Kristiansandregionen[13] | |
| 4219 |  | Evje og Hornnes Evje og Hornnes | Evje | 1960-01-011. januar 1960 | 3 967 | 550,22 | Nøytral | Setesdal | |
| 4220 |  | Bygland Bygland | Bygland | 1838 | 1 180 | 1 312,40 | Nynorsk | Setesdal | |
| 4221 |  | Valle Valle | Valle | 1837 | 1 205 | 1 264,74 | Nynorsk | Setesdal | |
| 4222 |  | Bykle Bykle | Bykle | 1902-01-011. januar 1902 | 1 011 | 1 467,27 | Nynorsk | Setesdal | |
| 4223 |  | Vennesla Vennesla | Vennesla | 1861-01-011. januar 1861 | 15 452 | 384,46 | Nøytral | Vest-Agder | Kristiansandregionen |
| 4224 |  | Åseral Åseral | Kyrkjebygda | 1837 | 923 | 887,51 | Nynorsk | Setesdal | |
| 4225 |  | Lyngdal Lyngdal | Alleen | 1838-01-011. januar 1838 | 10 835 | 642,80 | Bokmål | Lister | |
| 4226 |  | Hægebostad Hægebostad | Tingvatn | 1837 | 1 776 | 461,53 | Nynorsk | Lister | |
| 4227 |  | Kvinesdal Kvinesdal | Liknes | 1838 | 6 192 | 962,85 | Nøytral | Lister | |
| 4228 |  | Sirdal Sirdal | Tonstad | 1960-01-011. januar 1960 | 1 873 | 1 554,57 | Nøytral | Lister | |
| 42 |  | Agder Agder | Kristiansand | 2020-01-011. januar 2020 | 319 850 | 16 434,44 | Nøytral | Aust-Agder Vest-Agder | Sørlandet |
Kommunene Kristiansand, Arendal, Farsund, Flekkefjord, Grimstad, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Risør og Tvedestrand harbystatus, enten ved en historisk status somkjøpstad, eller ved at kommunene har vedtatt at kommunesenteret skal kalles by.
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 49 representanter.
Arne Thomassen (H) erfylkesordfører og Bjørn Ropstad (KrF) er fylkesvaraordfører
Hovedartikkel:Tettsteder i Agder.De størstetettstedene i Agder, rangert etter innbyggertall per 1. januar 2023[14]. Totalt var det i 2023 55 tettsteder i fylket, og de tjue største var:
Kristiansand Dyrepark er blant landets største fornøyelsesparker.Agderparken er en større næringspark i Arendal.Sørlandsparken er et betydelig næringsområde, som inkluderer Sørlandssenteret, i Kristiansand.
Agder bispedømme er et tidligere navn påAgder og Telemark bispedømme.
Agder tingrett er en domstol som behandler saker medverneting i Agderrettskrets.
Agder lagmannsrett er ankeinstans for saker fra Agder tingrett,Telemark tingrett ogVestfold tingrett.
|tittel= (hjelp)
 |  | ||
| Nåværende | | |
|---|---|---|
| Tidligere | ||
| ||