Agape (gresk: ἀγάπη) er ikatolsk teologi etnytestamentlig uttrykk for Guds kjærlighet og for den overnaturlige kjærlighetsevne som mennesket mottar idåpen og som er en delaktighet i Guds kjærlighet. Den er følge av den helliggjørende nåde som mottas ved dåpen eller restitueres etter absolusjon fra syndeskyld.
I liturgihistorien er agape en betegnelse for de måltider som de kristne i de første århundrer feiret i fellesskap for å uttrykke sin kjærlighet til hverandre, jf.1 Kor 11,20-22.33-34. Disse kjærlighetsmåltider var ikke identiske medEukaristien, men ble muligvis i en kortere periode avholdt i forbindelse med denne. I form var de sannsynligvis inspirert avjødiske forbilder.[1]
Ikatolsk tradisjon representereragape ubetinget kjærlighet, og forklares ofte som motsatsen tileros (gresk: ἔρως), som betyr 'intim kjærlighet'.[2]
