Adventskalender (også kjent somjulekalender) er enkalender som brukes til å telle ned de 24 dagene fra1. desember tiljulaften. Kalenderen trenger ikke å samsvare nøyaktig medadventstida ikirkeåret, som kan begynne i perioden fra 27. november til 3. desember.
Adventskalendere oppstod iTyskland tidlig på 1900-tallet. Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle hvor lang tid det var igjen til jul. Den første selvlagede adventskalender stammer formodentlig fra året 1851. Uttrykketjulekalender var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp først et stykke ut på 1900-tallet, men det tok tid før begrepsbruken ble vanlig.[1]
De første fastere former kom fra tyskluthersk miljø. Dette gjelder både selve papir/pappkalenderen[2][3] og de forutgående former: Blant lutheranere ble det mer og mer vanlig at familier hengte opp 24 bilder på veggen, ett nytt bilde hver dag, frem til juleaften. En enklere variant bestod i at man tegnet 24 krittstreker på en vegg eller en dør, og lot barna pusse vekk én strek om dagen frem til jul.[4][5] Man kunne også henge opp en liten religiøs plakat inndelt i et gitt antall bildefelter.[6] ForfatterenThomas Mann, som kom fra en luthersk del av Tyskland, har i sin romanHuset Buddenbrook blant annet skildret adventstiden i 1869, der den lille gutten Hanno spent følger med på at julen nærmer seg ved hjelp en avrivningskalender som hans barnepike hadde laget.[7]
I tyske katolske hjem begynte en annen skikk; der kunne man legge halmstrå i enjulekrybbe, ett nytt strå hver dag frem til julaften.
Andre former for adventskalender var juleuret elleradventslyset, som hver dag fikk brenne et stykke ned før man slukket det, og tente det på nytt ved den neste markeringen. Adventslyset hadde også en klar kristen tilknytning, men var ikke utvetydig på samme måte som kalendere som gikk ut på å telle dager. Derfor ble adventslys-skikken også brukt bevisst for å virke fremmedgjørende, særlig i Tyskland undernasjonalsosialismen, der det var et underliggende prosjekt å utvanne den delen av julefeiringen som var knyttet til kristustilbedelse, for å bane vei for ennasjonalsosialistisk julefeiring. De trykte julekalenderne som hadde begynt å bli vanlige, hadde sterkt kristne motivvalg på bildene bak lukene. Streker og tall på et lys var derimot en mer ullen tilknytning til julens kristne budskap.[8] Samtidig kunne man knytte lystenningen til det germanske Skandinavia, der lys i mørketiden forståelig nok var enda mer symboltungt enn i det sørligere Tyskland.
Adventskalendere er i sin enkleste form fargedebilder påpapp med nummererte luker, en for hver dag fra og med1. desember til og medjulaften24. desember i Norden og enkelte andre land, eller 25. desember (juledag) i andre land. Lukene åpnes, én for hver dag. Andre nyere varianter har ikke bilder bak lukene, men figurer eller småsjokolader. Noen kalendere har i stedet små, innpakkedegaver.
Den første adventskalenderen med små luker som kunne åpnes ble trykt iTyskland i 1904. De hadde gjerne fromme bilder hentet fra bibelhistorien eller tradisjonelle julelegender; slike kalendere utgis også i vår tid.
I Tyskland innebar de nevnte nasjonalsosialistiske erstatningstiltak eller nedvanning av kristendomsrelaterte skikker[9] ikke bare at man førsøkte å introdusere former for «nedtelling» med mindre mulighet for symbolikk, men også introduksjonen av julekalendere som var germaniserte eller sekulariserte.[10] Dette begynte man å finne allerede før julen 1933. En innflytelse fra de nye tider så man for eksempel i München-forlagetReichhold & Langs kalender med blant annet en saluterende soldat. Dette var en kalender med skyvefigurer, og ble kaltDeutsche Weihnacht. I 1936 og 1938 publiserte man kalendere gestaltet av Hertha Fritsche der desember fikk betegnelsenJulmond og høytidsdagenJulfest - et skandinaviserende trekk som skulle fremheve en alternativ angivelig urgermansk mer opprinnelig juleforståelse.
Den første svenske papirkalenderen kom i1934. Den var tenkt å skulle tegnes avElsa Beskow, men på grunn av hennes tidsmangel ble det isteden eventyrsillustratøren Aina Stenberg-MasOlle. Motivet bestod av tomtenisser på hennes gård iDalarna. Den ble kaltBarnens adventskalender, og ble solgt avSveriges Flickors Scoutförbund og ble trykt frem til1964.[1] I slutten av1950-tallet begynte det å deles ut gratiskalendre i reklameøyemed.
I Norge ble adventskalendere for alvor kjent på slutten av1940-tallet da Norsk Speiderpikeforbund produserte og solgte slike kalendere. Den første adventskalenderen ble utgitt til advent 1947 og hadde 25 luker. Den fulgte tiden fra 1. søndag i advent til og med julaften. Den var tegnet avRagnhild Elisabeth Boye Gregersen. Allerede året etter, fikk adventskalenderen 24 luker for bruk fra 1. desember. Dette prinsippet er anvendt siden på alle adventskalendere. På1950-tallet ble det også i Norge produsert kommersielle adventskalendere.
Adventskalenderne som er i salg i Skandinavia og i store deler av verden kan være religiøse eller sekulære. De fleste kalendere er beregnet på barn. Siden 1960-tallet har det noe misvisende ordetjulekalender blitt brukt om TV-serier med daglige episoder i svensk, og seinere dansk, finsk og norskbarne-TV.
Internasjonalt kan adventskalendrenes kalendervinduer åpne for de forskjelligste ting: Et bilde, et dikt, en del av en fortelling (som Juleevangeliet) eller en liten gave. Man kan ha viduer med korte bibelsitater eller bønner, slik at familien kan inkorporere åpningen i en kort adventsandakt med barna.[2][11] I etterkrigstidens Vest-Tyskland synes det om som en eller flere protestantiske prester spilte en vesentlig rolle for den pedagogiske progresjon av motivene der.[12]
En online adventskalender er en kalender på nett hvor deltakerne kan åpne en ny luke hver dag. Online adventskalendere tas gjerne i bruk av bedrifter for å markedsføre bedriften før jul. Kalenderen kan for eksempel bestå av et unikt tilbud hver dag i desember frem til jul, eller kalenderen kan være en konkurranse hvor deltakerne må svare på et nytt spørsmål i hver luke. Slik kan deltakerne vinne premier, mens bedrifter får spredd ordet om sin bedrift på internett. På denne måten minner slike adventskalendere på nett om gavekalendere, hvor deltakerne får muligheten til å vinne en gave hver dag. Online adventskalendere er et ganske nytt fenomen hvor man overfører tradisjonen med adventskalendere over til internett, og hvor bedrifter bruker de som en del av sin markedsføring. Det finnes i dag også store oversikter og portaler over online adventskalendere.
I flere byer – ikke minst i tyskspråklige områder – har det vært tradisjon å dekorere fasaden på gamle bygninger, særligrådhus, med plakater og annet, slik at det dannes en kjempestor, offentlig adventskalender. Dekorasjonene montres på ytterveggen eller i vinduene på bygningen, og avdukes én etter én slik at det hver dag i adventstida i desember avsløres en ny del eller et nytt motiv.
En nyere skikk i Norge er å utstyre adventskalenderne med billige leker, godteri og småting som daglige overraskelsesgaver til for eksempel barna i en familie. Disse gavene er større enn overraskelsene i tidligere kalendre, som kanskje bare hadde bilder eller flate sjokoladebiter, og kan tolkes som ventegaver førjulaften da det blir delt ut størrejulegaver. Gavekalenderne kan være hjemmelagde eller kjøpes ferdig.
Begrepetjulekalender har blitt brukt om TV-serier som sendes som 24 daglige episoder som teller ned til julaften. Tradisjonen med julekalenderserier på fjernsynet er vanlig de nordiske landene Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge.
Den første kalenderserien i svensk fjernsyn hetTitteliture og ble sendt før jul i 1960. Siden har det hvert år blitt sendt daglige førjulsprogram for barn, deriblantGumman som blev liten som en tesked med manus avAlf Prøysen. Serien gikk første gang i 1967 og i reprise i 1976. I Danmark het den første julekalenderenHistorier fra hele verden og kom i 1962.NRK i Norge begynte ikke å sende kalenderserier som barneprogram på TV for alvor før i 1979. Blant de mest kjente seriene i denne sjangeren i Norge, er familieserienJul i Skomakergata (1979) og kultserienThe Julekalender (1994).
Sveriges radio hadde julekalendere i radio fra 1957.Radio 1 i Oslo hadde i 1980-åreneTom Mathisens julekalender, denne ble utgitt somalbum påstrømmetjenester i2016.[13]
Fra 2016 harrampenissen flyttet inn hos mange norske barnefamilier i adventstiden. Hver natt i advent utfører rampenissen humoristiske rampestreker, som barna oppdager på morgenen.[34]
Det finnes mange ulike adventskalenderbøker, deriblantJostein Gaarder med den best kjenteJulemysteriet, som handler om en mystisk adventskalender. Boken kan leses som en adventskalender i seg selv, da den og andre har 24 kapitler.
|arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 13. oktober 2013. |arkiv_url= krever at|arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 23. januar 2021. «Arkivert kopi». Arkivert fraoriginalen 2. desember 2007. Besøkt 23. januar 2021. beskrevet iArte-programmetKarambolage 4. desember 2005|tittel= (hjelp) – „Bräuche in Schleswig-Holstein“, 14. desember 2007
