| Adolf Erik Nordenskiöld | |||
|---|---|---|---|
 Adolf Erik Nordenskiöld portrettert av Axel Jungstedt 1902 | |||
| Født | 18. nov.1832[1][2][3][4] Helsingfors (Storfyrstedømmet Finland,Det russiske keiserdømmet)[4][5][6][7] | ||
| Død | 12. aug.1901[2][8][5][9] (68 år) Dalbyö gård[8][7] Västerljungs församling[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Kartografihistoriker,kartograf,skribent,geolog,geograf,polarforsker,mineralog,politiker,botaniker,aristokrat, plantesamler | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Imperial Alexander University Helsingfors universitet | ||
| Ektefelle | Anna Maria Nordenskiöld | ||
| Far | Nils Gustaf Nordenskiöld[6] | ||
| Mor | Sofia Margareta von Haartman[10] | ||
| Barn | Erland Nordenskiöld[4][6] Gustaf E. A. Nordenskiöld[4][6] | ||
| Parti | Nyliberala Partiet (1870–1871)[6] Ministeriella Partiet (1872–1872)[6] | ||
| Nasjonalitet | Sverige Storfyrstedømmet Finland | ||
| Gravlagt | Västerljungs kyrkogård[11][12][13] | ||
| Medlem av | 10 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer Murchisonmedaljen (1900) Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1880)[16] Konstantin-medaljen Vega-medaljen (1881) Founder’s Medal (1869; neste: George W. Hayward, forrige:August Petermann)[17] Grande médaille d'or des explorations (1880) Ridder av Nordstjerneordenen (1868)[18] 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1880)[18] Offiser av Italias kroneorden (1869)[18] Kommandør av Isabella den katolskes orden (1871)[18] Kommandør av Italias kroneorden (1874)[18] Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1880)[18] Storoffiser av Italias kroneorden (1880)[18] Santiago av sverdets orden (1880)[18] 2. klasse av Sankt Vladimirs orden (1880)[18] Kommandør av Æreslegionen (1880)[18] Storkorset av Isabella den katolskes orden (1893)[18] Storkors av Dannebrogordenen (1880)[18] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Nils Adolf Erik Nordenskiöld (1832–1901) var enfinlandssvenskfriherre,geolog,mineralog,polfarer ogoppdagelsesreisende. Han ble leder avSvenska Akademien 1893.
Nordenskiöld var sønn avNils Gustaf Nordenskiöld og Margaretha Sophia Haartman. Han giftet seg i 1863 med friherrinnen Anna Maria Mannerheim, og var således inngiftet onkel tilmarskalk Mannerheim.
Nordenskiöld ledet femforskningsreiser tilSvalbard (1858, 1861, 1864, 1868, 1872/73) og en ekspedisjon tilVestgrønland (1870). Senere dro han tilarktiske Karahavet og til elvaJenisej (1875, 1876). Mest kjent ble han for reisen med skipetVega fra 1878 til 1880, da han fantnordøstpassasjen.
Adolf Erik Nordenskiöld ble født iFinland, og både studerte og tok sin doktorgrad ved universitetet iHelsingfors. Han disputerte i 1857. Karrieren iFinland fikk en plutselig slutt etter at Nordenskiöld holdt en festtale som opprørte de russiske myndigheter. Nordenskiöld var bådeliberal og finsknasjonalist, og håpet atFinland skulle kunne gjøre seg fritt fraRussland, et syn som ikke var populært hos de russiske myndigheter.
Etter å ha kommet til Sverige, ble Nordenskiöld i 1858 professor vedNaturhistoriska riksmuseets mineralogiske avdeling. Det var i denne egenskap og i statlig svensk regi, at han gav seg ut på sine første arktiske ekspedisjoner sammen med professorOtto Torell for å utforskeSpitsbergen. Etter en stund opphørte den statlige støtten till Nordenskiölds eventyr, men denne fant da den privatemesenenOscar Dickson, som var grossist. Med Dicksons økonomiske bistand fortsatte Nordenskiöld å gjøre flere ekspedisjoner til det arktiske området. Han bar lenge på en interesse for å utforske muligheten for å reise fra Atlanteren tilStillehavet gjennom å seile nord forSibir, den såkalteNordøstpassasjen. Først 1878 fantes mulighetene for å sette i gang med dette. I tillegg til Dickson sto kongOscar II som finansierer for vågestykket. Til sin disposisjon hadde han et ombygget hvalfangstfartøy som hetVega under befal av løytnantLouis Palander.
Fartøyet Vega drog ut fraTromsø den 21. juli 1878 og passerteKapp Tsjeljuskin den 19. august, så langt alt vel. Men den 28. august frøs det fast og såvel Nordenskiöld som hans fartøy ble sittende i ti måneder i pakkisen. Tiden ble utnyttet til forskning, først og fremstetnologisk sådan. Man studertetsjuktsjerne, et isolert folkslag man kom i kontakt med.
Til slutt endte eventyret i triumf, da fartøyet kom løs og kunne seile de siste 100sjømilene tilBeringstredet og fullbyrde sin reise til Stillehavet med alle deltagere i behold. Ryktet om bragden å ha funnet Nordøstpassasjen spredte seg over verden og hjemreisen ble en triumfferd rundtAsia ogMiddelhavet med sluttstasjon i Stockholm den 24. april 1880. Hele Stockholm var i festrus da Vega landet. På kongens ordre skulle Nordenskiöld ikke gå i land på svensk mark før ved slottet. Der stod ekspedisjonsmedlemmenes initialer skrevet i ildskrift. Den stolte finansier og konge, Oscar II, opphøyet Nordenskiöld til friherre og adlet Palander (som tok navnetav Vega) for deres bedrifter. En skriftlig redegjørelse for ekspedisjonenes ferd, eventyr og bedrifter ble gitt ut i fem bind.
Meningen med å forsere nordøstpassasjen var å åpne den som handelsvei. Dette var før den transsibirske jernbanen fantes. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse. Vegaferden viste at det var umulig å utnytte nordøstpassasjen kommersielt. Det som ble ansett for å være den varige verdien av ferden var i stedet de vitenskapelige undersøkelser man gjorde, noe som egentlig ikke var hensikten, men en konsekvens av innefrysingen.
Et monument over det som ble kjent som Vegaekspedisjonen, bekostet gjennom en innsamling til 50-årsjubileet, står ved Naturhistoriska Riksmuséet i Stockholm.
På Svalbard er en rekke steder oppkalt etter ham:[19]
I tillegg erKapp Nordenskiöld på Bjørnøya oppkalt etter Adolf Erik Nordenskiöld.
