Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Luftfuktighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Absolutt fuktighet»)
Kondensert vanndamp på et vindu viser at luften er fuktig.

Luftfuktighet er et mål på hvor myevanndamp det er iluften og kan angis enten som absolutt luftfuktighet,relativ luftfuktighet, spesifikk luftfuktighet eller som forskjell mellomtemperatur ogduggpunktstemperatur. Relativ fuktighet er den mest brukte måten innenværvarsling. Fuktighet spiller en viktig rolle i dannelse avnedbør,dugg,tåke ogising som kan være alvorlig forfly ogskip. Høy relativ fuktighet gjør at temperaturen kan føles høyere enn den er. Når det er mye fuktighet i luften vil dette reduserefordampningsevnen tilsvette på kroppen og avkjølingseffekten blir mindre. Luftfuktighet kan måles med ethygrometer.

Absolutt luftfuktighet

[rediger |rediger kilde]

Absolutt luftfuktighet er et mål for hvor mye vanndamp det er innenfor et gitt volum og blir uttrykt som antallgram vanndamp per kubikkmeter luft.[1] Denne størrelsen angis somAH (fra engelskAbsolute Humidity) eller ganske enkelt somfv for fuktighet fra vann. Matematisk kan man da skrive

fv=mvV{\displaystyle f_{v}={m_{v} \over V}}

dermv er massen av vanndamp i volumetV med fuktig luft. Med denne definisjonen er absolutt fuktighet ikke noe annet enn tetthetenρv til vanndampen i luften. For eksempel ved 30 °C vil den kunne variere fra 0 til 30 g/m3. Ved den høyeste verdien som tilsvarermetningstrykket for vanndamp, sier man at luften er «mettet» og man føler seg fuktig. Den absolutte fuktigheten betegnes da somf{\displaystyle f_{*}}.

Volumet til luften endrer seg i takt medlufttrykket, og dermed vil absolutt luftfuktighet også endre seg med lufttrykket. Dette kan være tungvint for utregninger innen kjemiteknikk, og som følge av dette blir absolutt fukt innen kjemiteknikk definert som massen av vann i forhold til massen av tørr luft. Dette er også kjent som blandingsforholdet (se under). Massen av vann per volum blir da definert som volumetrisk fukt.

Relativ luftfuktighet

[rediger |rediger kilde]

Relativ luftfuktighet ved en bestemt temperatur er definert som forholdet mellom absolutt fuktighet og dens maksimale verdi ved denne temperaturen som tilsvarer metning. Dette mål for fuktighet tegnes somRH (fra engelskRelative Humidity) eller mer vanlig med det greske bokstavenφ. Demed er

ϕ=fvf{\displaystyle \phi ={f_{v} \over f_{*}}}

og er en størrelse som kan variere mellom 0 og 1. Mest vanlig er det derfor å angi den iprosent %.

Vanndamp kan med god tilnærmelse beskrives som enideell gass.[2] Da er dens tetthetρv =fv direkte proporsjonal med denspartialtrykkpv. En ekvivalent definisjon av relativ fuktighet er derfor

ϕ=pvp{\displaystyle \phi ={p_{v} \over p_{*}}}

hvorp{\displaystyle p_{*}} ermetningstrykket til vanndampen ved den gjeldende temperatur. Innenmeteorologien er det vanlig å betegne disse vanndamptrykkene some{\displaystyle e} oge{\displaystyle e_{*}} som eventuelt også kallesE.

Da metningstrykket øker raskt med økende temperatur, vil den relative fuktigheten avta når luft med en gitt absolutt fuktighet varmes opp. Derfor sies det noen ganger at varm luft kan holde mer fuktighet. Avkjøles luft, vil den relative fuktigheten øke. For å fåskyer ogregn, må luften nå 100 % relativ fuktighet, men bare der skyene blir dannet eller der regnet oppstår. Dette skjer vanligvis ved at luften blir hevet og så avkjølt. Vanligvis faller regnet ned i luft med mindre relativ fuktighet. Noe av vannet i regnet kan fordampe inn i luften mens det faller, og på den måten øke fuktigheten, men sjelden nok til at fuktigheten blir 100 %. Faktisk kan regn som faller mot bakken være kaldt nok til å kondensere vanndamp fra varm og fuktig luft, og på den måten minke den relative fukten.

Spesifikk luftfuktighet

[rediger |rediger kilde]

Spesifikk luftfuktighetq  angir hvor stor del massen til vanndampen utgjør av den totale massen til fuktig luft i et bestemt volum. Med fuktig luft menes her en blanding av vanndamp og tørr luft. Kalles massen til den tørre delen av luften formd, er den spesifikke luftfuktigheten derfor gitt som[1]

q=mvmd+mv{\displaystyle q={m_{v} \over m_{d}+m_{v}}}

Dette kan skrives som

q=x1+x{\displaystyle q={x \over 1+x}}

når man innførerblandingsforholdetx = mv/md. Når dette er lite, angir det derfor også den spesifikke fuktigheten.[2]

I de fleste praktiske situasjoner kan man beskrive både vanndampen og dentørre luften som ideelle gasser medmolare masser på henholdsvisMv = 18.0 g/mol ogMd = 28.8 g/mol. Partialtrykket til den komponenten av luften som har molar masseMi, kan da uttrykkes ved tettheten sompi = ρiRT/Mi. Definisjonen av den spesifikke fuktigheten lar seg dermed omformes til

q=ρvρd+ρv=pvMvpdMd+pvMv{\displaystyle q={\rho _{v} \over \rho _{d}+\rho _{v}}={p_{v}M_{v} \over p_{d}M_{d}+p_{v}M_{v}}}

Trykket til den tørre luften er nå viaDaltons lov gitt ved totaltrykketp  til den fuktige luften sompd = p - pv. Dermed blir

q=0.622pv/p10.378pv/p{\displaystyle q={0.622\,p_{v}/p \over 1-0.378\,p_{v}/p}}

etter å ha benyttet atMv/Md = 0.622. Vel underkokepunktet erpv/p < 1 slik at man under slike forhold kan finne den spesifikke fuktighten med god nøyaktighet fraq = 0.622 pv/p. Dette resultatet kan nå sammenlignes med uttrykket for den relative fuktigheten hvor metningstrykket til vanndampen inngår i stedet for det totale lufttrykket.[2]

Duggpunktstemperatur

[rediger |rediger kilde]

Duggpunktstemperatur er den temperaturen den aktuelle lufta må avkjøles til for at fuktigheten i lufta gir en mettet luftfuktighet. Forskjellen mellom temperaturen og duggpunktstemperaturen kan fortelle noe om hvor høyt over bakken skyenes underside,skybasen er. Grovt sett må man bevege seg 100 meter opp for hver grad temperaturforskjell. Ved store forskjeller på bakken vil naturen tørke fort ogskogbrannfaren øker fort. Ved liten forskjell er det fare for at det plutselig danner segskyer ellertåke.

Målemetode

[rediger |rediger kilde]
Ethygrometer blir brukt til å målerelativ luftfuktighet.

Det fins forskjellige måleapparater for å måle fuktighet, som psykrometer ellerhygrometer. Satellitter kan brukes til å måle fuktighet på global skala, og kan påvise vanndamp itroposfæren i høyder mellom 4 og 12 km. Disse satellittene har sensore som er sensitive forinfrarød stråling. Vanndamp absorberer og sender ut stråling i dette spektralområdet. Slike satellittmålinger spiller en viktig rolle i overvåking av klima og i utviklingen av værvarsel for framtiden.

Fuktighet og lufttetthet

[rediger |rediger kilde]

Fuktig luft er lettere, eller har mindre tetthet, enn tørr luft. Dette kommer av at vannmolekylene, H2O, veier mindre ennnitrogen- (N2) ogoksygenmolekylene (O2).Isaac Newton oppdaget dette fenomenet og skrev om det i bokenOpticks.

Avogradrosideelle gasslov sier at et visst gassvolum ved en viss temperatur og et visst trykk alltid inneholder samme antall molekyler uansett hvilken gass det er. En kubikkmeter med helt tørr luft inneholder 78 % nitrogenmolekyler, som har enatomvekt på 28, mens 21 % av luften er oksygen, som har en atomvekt på 32. Den siste prosenten er en blanding av andre gasser. Hvis vannmolekylene erstatter nitrogen- og oksygenmolekyler, vil vekten til denne luften minke, og dermed også tettheten.

Dette kan virke rart siden vann blir sett på som tyngre enn luft. Det er sant at flytende vann er tyngre enn luft, men fuktig luft inneholder vanndamp og ikke flytende vann, og vanndamp er lettere enn nitrogen- eller oksygengass.

Effekt på kroppen

[rediger |rediger kilde]

Menneskekroppen kvitter seg med varme i en kombinasjon av fordampning ved svette,konduksjon til den omkringliggende luften og varmestråling. Når fuktigheten er høy, vil fordampningsevnen til svetten fra huden minke, og kroppen må streve mer for å holde kroppstemperaturen nede.[3] Hvis luften i tillegg er like varm eller varmere enn huden, vil ikkeblodet klare å kvitte seg med varme til luften og en tilstand kalthyperpyrexia kan oppstå. Når mye blod går til de ytre delene av kroppen for å kvitte seg med varme, vil mindre blod gå til aktivemuskler, hjernen og andre indreorganer. Den fysiske styrken blir raskt tappet og man blir utmattet mye raskere enn vanlig. Dette fører så til heteslag ellerhypertermi.

Mennesket har ingen sans for å måle luftfuktighet. Såkalt tørr luft er en illusjon som vanligvis forårsakes av forurensning i lufta; dette kan være støv eller kjemikalier som lekker ut av bygningsmaterialene.[4] En relativ fuktighet på mellom 30 og 60 % oppleves som komfortabel, mens 30-50 % regnes som optimalt for inneklimaet.[5]

Er man utsatt for tørr luft over lengre tid kan man få plager som tørr hud, tørre slimhinner, tørt hår og tørre øyne. På grunn av tørre slimhinner kan man lettere bli utsatt for smitte av forkjølelse og influensa.

Se også

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abØ.G. Grøn,Termodynamikk for høgskole og universitet, Cappelen Damm, Oslo (2015).ISBN 978-8202420529.
  2. ^abcR. Müller,Thermodynamik: Vom Tautropfen zum Solarkraftwerk, Walter de Gruyther GmbH, Berlin (2014).ISBN 978-3-11-030198-4.
  3. ^NEL, Arbeidsmedisin,Inneklima - luftkvalitetArkivert 2. februar 2017 hosWayback Machine., Norsk Elektronisk Legehåndbok.
  4. ^B.R. Sørensen,Fuktig luft i innemiljøsammenhengArkivert 2. februar 2017 hosWayback Machine., forelesning ved UiT, Narvik.
  5. ^«Riktig luftfuktighet angitt av Bedre Inneklima AS». Arkivert fraoriginalen 5. oktober 2021. Besøkt 5. oktober 2021. 

Litteratur

[rediger |rediger kilde]
  • E. Lillestøl, O. Hunderi og J.R. Lien,Generell Fysikk, Bind 2, Universitetsforlaget, Oslo (2001).ISBN 82-15-00006-1.

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luftfuktighet&oldid=24648918»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp