Movatterモバイル変換


[0]ホーム

URL:


Hopp til innhold
Wikipedia
Søk

Abid Raja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abid Raja
Raja i september 2018
Foto: Liv Aarberg
FødtAbid Qayyum Raja
5. nov.1975[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Oslo (Norge)[1]
BeskjeftigelseAdvokat,politiker,forfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (2001)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (19962001)
University of Oxford (20032004)
EktefelleNadia Ansar[3]
SøskenAbida Raja
PartiVenstre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFritt Ords Pris (2010)[1]
Bokhandlerprisen (2021)[4]
Åpenhetsprisen (2022)[5]
Norges kultur- og likestillingsminister
24. januar 2020–14. oktober 2021
RegjeringSolberg
ForgjengerTrine Skei Grande
EtterfølgerAnette Trettebergstuen
2. nestleder i Venstre
26. september 2020–
ForgjengerTerje Breivik
Venstres parlamentariske nestleder
18. januar 2018–24. januar 2020
ForgjengerOla Elvestuen
EtterfølgerOla Elvestuen
Stortingsrepresentant
2013–
ValgkretsAkershus

Abid Qayyum Raja (født 1975) er ennorskpolitiker (V) ogadvokat. Raja ble valgt inn på Stortinget forAkershus Venstre høsten 2013. Han var kultur- og likestillingsminister iErna Solbergs regjering fra 24. januar 2020 til 14. oktober 2021.[6] Vedstortingsvalget 2025 ble han gjenvalgt.[7]

Raja påStortinget i 2017

Bakgrunn og utdanning

[rediger |rediger kilde]

Rajas foreldre kom til Norge tidlig i 1970-årene.[8] De innvandret fraPakistan, og Abid Raja vokste opp iIladalen i Oslo. Hans pakistanske familiebakgrunn har siden ungdomsårene vært en viktig drivkraft for hans engasjement på områder som integrering og innvandrernes kår i Norge.

«Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt den jeg har blitt: jurist, liberal stortingsmann, Tesla-eier, birkebeiner, syklist, ektemann, far. Men jeg vet at jeg kunne blitt mye annet. Jeg kunne blitt drapsmann. Jeg kunne blitt narkoman. Jeg kunne også blitt sosialklient. Jeg kunne kanskje til og med blitt ekstremist.»

Abid Raja (i 2017)[9]

Raja gikk påFoss videregående skole. Han tokmellomfag ikriminologi i 2001 og studier iHuman Rights og Behavioural Sciences in Law vedUniversity of Southampton i 2000. I 2002 tok hanjuridisk embetseksamen og i 2004 enmaster i vitnepsykologi vedUniversity of Oxford.[8] For å studere ved Oxford fikk handet norske Oxford-stipendet som den første med innvandrerbakgrunn.[10] Som student ved Oxford var han tilknyttet liberale Wadham College.[11]

Juristkarriere

[rediger |rediger kilde]

Raja arbeidet i studietiden deltid som studieveileder og studieteknikksunderviser ved Universitetet i Oslo. Han begynte juristkarrieren med praktikantopphold hos advokatfirmaeneSchjødt,Kvale & co ogWikborg Rein mellom 2000 og 2002. Raja ble såadvokatfullmektig hos advokatfirmaetAlmestad 2002–2005 og ble deretter ansatt som advokatfullmektig og senere advokat hosHestenes og Dramer.[12] Som advokat arbeidet han medstrafferett,prosess,fast eiendom ogkontraktsrett.

I oktober 2008 sluttet Raja som forsvarsadvokat og begynte i ny jobb som nemndleder (embetsmann) iUtlendingsnemnda.[13] Fra oktober 2011 hadde Raja permisjon fra UNE for å vikariere sompolitiadvokat vedPolitiets utlendingsenhet. Året etter ble han utsendt som norskambassadesekretær for visum og utlendingssaker ved den norske ambassaden i New Delhi.[14][15][16]

Politikk og samfunnsengasjement

[rediger |rediger kilde]
Dialogmøte om hat påLitteraturhuset i Oslo i 2009

Raja er kjent som debattant i TV, radio og presse siden slutten av 1990-årene. Han har særlig vært aktiv i debatter relatert tilinnvandring,integrering, krim, justis og utdannelse, oftest som talsmann for det norsk-pakistanske miljøet. Han debuterte som «offentlig» samfunnsdebattant i mai 1999 iPer Ståle Lønnings debattprogramSentrumTV 2. Tema var rasisme og innvandringspolitikk, og hans motdebattant varFremskrittspartiets daværende lederCarl I. Hagen.[17]

I 2000 markerte han seg i debatten om bønnerop i Oslo. Han representerte da moskeenWorld Islamic Mission.[18][19] Han ble i første halvdel av 2000-årene kjent for standpunkter om at norske muslimer bør sverge vedKoranen i rettssalen, atarrangert giftermål ogtvangsekteskap slett ikke er det samme og at Norge bør bygge skole i Pakistan.

I selvbiografienTalsmann fra 2008 forteller han om seg selv at han var relativt konservativ i samfunnsspørsmål de første årene som samfunnsdebattant, men at han har fått en merliberal holdning de senere år. Hans dreining i liberal retning har fra enkelte i det norsk-pakistanske miljøet medført kritikk om at han har blitt «for norsk».[20]

I perioden 2009–2013 møtte Raja som vararepresentant på Stortinget. Ved stortingsvalget i 2013 ble Raja valgt inn fast fra Akershus.

Den 24. januar 2020 ble Raja utnevnt tilkulturminister i Erna Solbergs koalisjonsregjering.[6]

Raja ønsker legalisering avcannabis, og innrømmet i juli 2022 at han hadde røykt enjoint som ungdom.[21]

Forfatterskap

[rediger |rediger kilde]

Talsmann er enselvbiografisksakprosabok gitt ut påAschehoug forlag i 2008. Abid Raja tok i boken opp kulturelle og religiøse temaer som religiøsfundamentalisme,rasisme,arrangerte ekteskap, undertrykking av kvinner,barneoppdragelse, norskopplæring og utfordringene som knytter seg til å væremuslim i Vesten. Boken har mottatt gode kritikker.[22] I 2010 ga han ut bokaDialog, som ble omtalt som «en bragd» av Dagsavisen,[23] og fikk terningkast 5 i VG.[24]

Raja gir i boka et personlig bilde av sitt møte med religiøsfundamentalisme,rasisme,arrangerte ekteskap,undertrykking av kvinner,barneoppdragelse,norskopplæring og utfordringene som knytter seg til å væremuslim i Vesten.


I 2021 utgav han selvbiografien«Min skyld. En historie om frigjøring» hvor han beskrev hvordan han hadde vært utsatt for mobbing, barnevern og omsorgssvikt.[25][26]

Min skyld ble 2021 den mestselgnede boka i Norge, og i 2022 den tredje mest solgte boka i Norge ifølge Bokhandlerforeningens bestselgerliste.[27][27]

Verv

[rediger |rediger kilde]

Raja har vært medlem avSenter mot etnisk diskriminering (1997–1998),Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) (1998–2002) ogUtlendingsnemnda (2002–2003). I 2002 ble han medlem avDet kriminalitetsforebyggende råd. Han har også vært medlem avDen Norske Advokatforening og avForsvarergruppen. Høsten 2009 ble han valgt inn i Europabevegelsens sentralstyre. Han har også vært medlem avLikestillingsnemnda.

Sammen medBushra Ishaq ble Raja tildeltFritt Ords pris i 2010, for sitt bidrag til å åpne for dialog mellom ungdommer, da spesielt fra minoritetsungdom.[28][29]

Han har som stortingsrepresentant både stiftet og sitter i det internasjonale styret til InternationalPanel of Parliamentarians for Freedom of Religion or Belief, et internasjonalt parlamentarikernettverk som arbeider for å fremme religions- og livssynsfrihet i verden. Som ledd i dette arbeidet har Raja vært medarrangør av tre internasjonale konferanser i Oslo, New York og Berlin, og tatt aktive, politiske skritt for å få til endinger i Myanmar, Sudan, Pakistan og Vietnam.

I 2010 stiftet han tenketankenMinotenk.


Annet

[rediger |rediger kilde]

Høsten 2021 var han en av deltakerne iandre sesong i NRKs realityserieMaskorama, hvor han gikk ut i episode 4. I serien bar han forkledningen «Nissen», og han fremførte «Santa Claus Is Comin' to Town» av Fred Coots og Haven Gillespie og «Ghostbusters» av Ray Parker Jr.[30]

I 2023 stilte han som modell i NRK-serienPortrettmesterskapet.

Priser

[rediger |rediger kilde]

Bibliografi

[rediger |rediger kilde]

Stortingskomiteer

[rediger |rediger kilde]

Referanser

[rediger |rediger kilde]
  1. ^abcdwww.stortinget.no, besøkt 12. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^Store norske leksikon, Store norske leksikon-IDAbid_Raja[Hentet fra Wikidata]
  3. ^Rikke Lillelien,«Nadia Ansar åpner opp om ekteskapet med Abid Raja i «Min Skam»», verkets språkbokmål, utgitt 16. september 2023, besøkt 30. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^www.tv2.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^www.tv2.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^abKulturdepartementet (24. januar 2020).«Pressemelding: Abid Raja er ny kultur- og likestillingsminister».Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 27. april 2021. 
  7. ^«Valgresultat for Akershus 2025».NRK. Besøkt 16. september 2025. 
  8. ^ab«Ære eller ikke være».Dagens Næringsliv. 25. juni 2005. s. 40. 
  9. ^Raja, Abid Q. (24. august 2017).«Den norske verdien «å få en sjanse til»».morgenbladet.no. Besøkt 28. januar 2020. 
  10. ^«Første innvandrer til Oxford».Aftenposten. 28. september 2003. s. 24. 
  11. ^«Oxford - et studium verdt».Aftenposten. 17. februar 2008. s. 2. 
  12. ^«Ble trodd på sin fjerde forklaring».VG. 30. november 2005. s. 24. 
  13. ^«Raja slutter som advokat».DN.no. 27. juni 2008. Besøkt 18. november 2008. 
  14. ^«Abid Raja kan bli diplomat».www.aftenposten.no. 29. desember 2011. Besøkt 27. april 2021. «Venstrepolitikeren og advokaten Abid Raja har søkt på og fått stillingen som ambassadesekretær ved den norske ambassaden i New Delhi.» 
  15. ^Inger Anne Olsen (1. oktober 2012).«Kommentar : Virkeligheten ifølge Abid Raja».www.aftenposten.no. Besøkt 27. april 2021. «Rajas generaliseringer kan også være problematisk for Norge. Går det som han ønsker, blir han heltidspolitiker på Stortinget fra neste høst. Men i dag er han ambassadesekretær ved den norske ambassaden i New Delhi. Altså en representant for Norge i India. Det er oppsiktsvekkende at en norsk diplomat har et så mørkt syn på muslimer, ikke minst når han tjenestegjør i landet som huser verdens tredje største muslimske befolkning.» 
  16. ^«Motstandsmannen».Aftenposten. 11. april 2015. s. 30. 
  17. ^«- Frp dyrker rasister».TV 2 (på norsk). 24. september 2008. Besøkt 27. april 2021. «Advokaten, samfunnsdebattanten og Venstre-politikeren går til frontalangrep på landets største parti i sin forfatterdebut. | Slik beskriver han sin ilddåp i Per Ståle Lønnings debattprogram "Sentrum" på TV 2 3. mai i 1999, der han møtte tidligere Frp-formann Carl I. Hagen til duell: - Jeg var ikke kommet for å diskutere, jeg var kommet for å fortelle Carl Ivar hvilket drittparti han var leder for, et parti fullt av drittsekker og rene rasister, skriver Raja i boken "Talsmannen". | Sist uke møttes de to igjen til debatt om integrering på Litteraturhuset i Oslo. Raja gikk rett i strupen på Hagen» 
  18. ^Artikkel om bønnerop fra avisenDagbladet, 22. januar 2000
  19. ^«- Jippi! Nå blir det bønnerop».dagbladet.no (på norsk). 28. mars 2000. Besøkt 27. april 2021. «Bydelsutvalget i Gamle Oslo vedtok i kveld at moskeen til World Islamic Mission i Åkerbergveien skal få synge ut sine bønnerop hver fredag. Av utvalgets 13 medlemmer, stemte ti for forslaget. De tre som stemte mot, var Fremskrittspartiets to representanter, og ett Høyremedlem. | - Jippi! Dette er en kjempestor seier. Denne avgjørelsen har stor symbolsk betydning, sa en jublende Abid Raja fra World Islamic Mission (WIM) til Dagbladet etter avstemningen. Han mener vedtaket er historisk.» 
  20. ^Ringheim, Trude (21. april 2008).«Ingen kokosnøtt».dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. april 2021. «Raja har helt klart blitt mer både liberal og radikal. Som mange andregenerasjonsinnvandrere har han foretatt en bratt klassereise. Han har vokst seg inn i sosialdemokratiet og Se og Hør. Nå slakter han kontantstøtten og mener at homofile må få hjelp til kunstig befruktning. Han er blitt spiselig for den norsknorske majoriteten. Til gjengjeld er mange norskpakistanere skuffet. Han rammes av den samme kritikken som Rehman og Saera Khan (Ap): Han er blitt for norsk. Har meldt overgang og blitt ei kokosnøtt. Brun utenpå, men hvit inni. Men mannen skryter fortsatt som en ekte pakistaner.» 
  21. ^Brekke, Anja Ariel Tørnes; Røsvik, Eirik (8. juli 2022).«Raja vil legalisere cannabis: – Jeg inhalerte».VG (på norsk). Besøkt 8. juli 2022. «Abid Raja mener at det ikke er nok med rusreform. Han vil legalisere cannabis – og forteller at han har røykt en joint som ungdom.» 
  22. ^«En norsk pakistaner finner sin vei»Arkivert 4. juni 2011 hosWayback Machine., anmeldelse av bokenTalsmann, av Ulf Andenæs iAftenposten, 19. april 2008
  23. ^«Dialogens advokat».Dagsavisen. 16. oktober 2010. s. 40. 
  24. ^«Ta tyren ved hornene».VG. 31. oktober 2010. s. 44. 
  25. ^Sindre Hovdenakk.«Vond og rystende selvbiografi! Bokanmeldelse: Abid Raja: «Min skyld. En historie om frigjøring»».www.vg.no. Besøkt 13. september 2021. 
  26. ^Wulfsberg, Marius (11. august 2021).«Sterk historie om frigjøring».dagbladet.no (på norsk). Besøkt 13. september 2021. 
  27. ^abBokhandlerforeningens bestselgerliste for 2022Siteringsfeil: Ugyldig<ref>-tagg; navnet «Boklista» er definert flere steder med ulikt innhold
  28. ^Francis Sejersted (10. mai 2010).«Tale ved overrekkelsen av Fritt Ords Pris for 2010 til Bushra Ishaq og Abid Q. Raja» (på norsk).Fritt Ord. Arkivert fraoriginalen 27. mai 2012. Besøkt 4. august 2010. 
  29. ^Arntzen, Jon Gunnar (19. mars 2021).«Fritt Ord # Prisvinnere».Store norske leksikon. Besøkt 27. april 2021. 
  30. ^Ingebrethsen, Christian (27. november 2021).«Abid Raja skjulte seg inni Nissen».NRK. Besøkt 27. november 2021. 
  31. ^«Raja får pris for trosfrihet».Aftenposten. 16. november 2017. s. 16. 
  32. ^Hoem, Knut (22. august 2024).««Sprenger seg ut av selvbiografiens rammer»».NRK. Besøkt 27. september 2024. 
  33. ^Norli, Camilla; Sandblad (foto), Mattis (13. september 2025).«Abid Raja med ny bokbombe».VG (på norsk). Besøkt 17. september 2025. «– Jeg er skikkelig overrasket over at vi har klart å holde det hemmelig, sier Abid Raja om samarbeidet med krimkongen Torkil Damhaug – den eneste forfatteren som har vunnet den prestisjetunge Rivertonprisen hele tre ganger for årets beste krimbok. | Boken «Kismat» kommer helt ut av det blå i salg «as we speak». Det er en såkalt bokbombe midt i den norske bokhøsten – og har ikke vært kjent før nå, selv om den nye forfatterduoen ble ferdig med boken før sommeren.» 

Eksterne lenker

[rediger |rediger kilde]
Forrige mottaker:
Tore Renberg
Vinner av Bokhandlerprisen
Neste mottaker:
Zeshan Shakar
Visepresidenter
1. visepresidenter
2. visepresidenter
3. visepresidenter
4. visepresidenter
5. visepresidenter
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Akershus
Norges flagg
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nord-Trøndelag
Nordland
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold
Østfold
Johan Vogt(1976) ·Henrik Groth(1977) ·Kim Friele(1978) ·Stein Mehren(1979) ·Andrej Sakharov(1980) ·Lech Wałęsa ogHallvard Rieber-Mohn(1982) ·Kjetil Bang-Hansen(1983) ·Nordnorsk forfatterlag(1984) ·Den Illegale Presses Forening(1985) ·Magli ogTorolf Elster(1986) ·Nansenskolen(1987) ·Leo Eitinger(1988) ·Erik Bye(1989) ·Charta 77(1990) ·Nordland Akademi(1991) ·Annette Thommessen(1992) ·Rolv E. Ryssdal(1993) ·William Nygaard(1994) ·Hanne Sophie Greve(1995) ·Arne Skouen(1996) ·Kåre Willoch(1997) ·Aleksandr Nikitin(1998) ·NRK P2(1999) ·Thomas Christian Wyller(2000) ·Nils Christie(2001) ·Aslam Ahsan ogShabana Rehman(2002) ·Berge Furre(2003) ·Unni Wikan(2004) ·Nina Witoszek(2005) ·Bjørgulv Braanen(2006) ·Terje Tvedt(2007) ·Per-Yngve Monsen(2008) ·Nina Karin Monsen(2009) ·Bushra Ishaq ogAbid Q. Raja(2010) ·Anders Hammer(2011) ·Sara Azmeh Rasmussen(2012) ·Per Fugelli(2013) ·Anne Sender(2014)  ·Robin Schaefer ogJan Erik Skog(2015)  ·Robert Mood(2016)  ·Dag og Tid(2017)  · VG-journalistene som avdekketTysfjord-saken(2018)  ·Greta Thunberg ogNatur og Ungdom(2019)  ·Deeyah Khan(2020)  ·Jan Grue,Bjørn Hatterud ogOlaug Nilssen(2021)  ·Meduza(2022)  ·Julie Wilhelmsen(2023) ·Harald Henden(2024) ·May Linn Clement,Marvin Halleraker ogMorten Mørland(2025)
Stortingsvalg
Politiske partier
og ideologier
Regjeringserklæringer
Statsråder,
statssekretærer og
politiske rådgivere
Erna Solberg (H) ·Børge Brende (H) ·Ine Marie Eriksen Søreide (H) ·Vidar Helgesen (H) ·Elisabeth Aspaker (H) ·Frank Bakke-Jensen (H) ·Marit Berger Røsland (H) ·Nikolai Astrup (H) ·Dag-Inge Ulstein (KrF) ·Siv Jensen (FrP) ·Robert Eriksson (FrP) ·Anniken Hauglie (H) ·Solveig Horne (FrP) ·Linda Hofstad Helleland (H) ·Kjell Ingolf Ropstad (KrF) ·Bent Høie (H) ·Åse Michaelsen (FrP) ·Sylvi Listhaug (FrP) ·Terje Søviknes (FrP) ·Anders Anundsen (FrP) ·Per-Willy Amundsen (FrP) ·Tor Mikkel Wara (FrP) ·Jøran Kallmyr (FrP) ·Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) ·Jan Tore Sanner (H) ·Monica Mæland (H) ·Thorhild Widvey (H) ·Trine Skei Grande (V) ·Abid Raja (V) ·Torbjørn Røe Isaksen (H) ·Guri Melby (V) ·Iselin Nybø (V) ·Henrik Asheim (H) ·Jon Georg Dale (FrP) ·Bård Hoksrud (FrP) ·Olaug Bollestad (KrF) ·Tine Sundtoft (H) ·Ola Elvestuen (V) ·Sveinung Rotevatn (V) ·Per Sandberg (FrP) ·Harald Tom Nesvik (FrP) ·Geir Inge Sivertsen (H) ·Odd Emil Ingebrigtsen (H) ·Tina Bru (H) ·Tord Lien (FrP) ·Kjell-Børge Freiberg (FrP) ·Ketil Solvik-Olsen (FrP) ·Knut Arild Hareide (KrF)
Statsbudsjettet
2014 (lenke·2015 (lenke·2016 (lenke·2017 (lenke·2018 (lenke·2019 (lenke·2020 (lenke)
Saker
Oppslagsverk/autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Abid_Raja&oldid=25355546»
Kategorier:
Skjulte kategorier:

[8]ページ先頭

©2009-2025 Movatter.jp