| Abergavenny | |||
|---|---|---|---|
| Y Fenni | |||
 Abergavenny sentrum. Foto: Nigel Davies | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Monmouthshire | ||
| Trad. grevskap: | Monmouthshire | ||
| Bevart grevskap: | Gwent | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Usk | ||
| Postnummer | NP7 | ||
| Retningsnummer | 01873 | ||
| Areal | 1 032,5 hektar[1] | ||
| Befolkning | 10 078(2011) | ||
| Bef.tetthet | 10,43innb./hektar | ||
 Abergavenny 51°49′59″N3°01′02″V | |||
Abergavenny (walisiskY Fenni) er en markedsby iMonmouthshire iWales. Den ligger omkring 23 km vest forMonmouth, ved stedet for den lille bekken Gavenny renner inn i elvenUsk. Byen er nesten omringet av høye fjell. Den hadde imiddelalderen en bymur på grunn av nærheten til grensen tilEngland, og man finner restene av enfestning som ble bygget kort tid etternormannernes erobring der.
Byen har en befolkning på 10 078 personer i henhold til statistikk for 2011, en svak økning på 5 % fra 9 599 innbyggere i 2001. Det gir en befolkningstett på 9,76 personer per hektar.[2]
Navnet på stedet er avledet fra etbrytonisk (keltisk) ordGobannia i betydningen «elven til smedene», og er en henvisning til byens førromerske betydning ijernframstilling. Navnet er beslektet til det modernewalisiske ordetgof, «smed», og er også knyttet til den legendariskesmedenGofannon iwalisisk folkeminne.[3] Elvens navn ble senere kaltGafenni på walisisk, og byens navn ble Abergavenny i betydningen «munningen (walisisk:Aber) til Gavenny (Gafenni)». I walisisk kan den forkortede formenY Fenni ha kommet i bruk i en meget kort periode på1400-tallet, skjønt uttalt tilsvarende i engelsk og walisisk er den engelske stavingen Abergavenny vanlig i bruk.[4]
Iromersk tid var stedet kjent somGobannium. Det lå en liten romersk befestning som voktet veien gjennom Uskdalen for å holde fred mellom de ulike stammefolkene i fjellene.[5] Det finnes bare små spor etter festningen.
På1100- og1200-tallet var byen ofte åsted for grensestrider.Giraldus Cambrensis fortalte at festningen i1173 ble tatt av waliserne.Hamelyn de Baalun, første lord av Abergavenny, grunnla etbenediktinerkloster der.William de Braose sørget for at det ble gitttiende av slottets og byens inntekter for å finansiere klosteret. Det ble oppløst vedreformasjonen. Kirken St. Mary's er den gamle klosterkirken, men den er ombygget igotisk stil.
Underden engelske borgerkrigen besøkteKarl I av England byen før beleiringen avRaglan Castle i1645. Han styrte personlig rettssaken motTrevor Williams og andreparlamentarianere.
I1639 ble byen inkorporert under etcharter. Et nytt charter med større privilegier ble skrevet i1657, men det ser ikke ut til at det ble formelt utstedt. Fordi byens embetsmenn nektet å avlegge troskapsed tilVilhelm III i1688 ble charteret annullert, og det gikk nedover med byens velstand.
Tittelen lord av Abergavenny ble innført i normannisk tid. Den ble så definert som etbaroni forWilliam Beauchamp, førstebaron Abergavenny (død1411). I1784 ble den erstattet av en jarletittel, som i sin tur ble erstattet av tittelenmarki av Abergavenny i1876. Den nåværende marki erChristopher George Charles Nevill, 6. marki av Abergavenny.
Abergavenny Thursdays Football Club ble grunnlagt i1927, og spiller pr.2005 i Gwent County Leagues tredje divisjon. Bare femten år tidligere var den et av topplagene i Wales, med seiere iWelsh Football League i1991 og1992. I1993, etter at den nyeLeague of Wales hadde blitt opprettet, rykket den ned, og har siden falt to divisjoner til.
Byen var vertskap for det nasjonaleEisteddfod i1913.
Abergavenny hosWikivoyage