Dominic av Silos som abbed, maleri av Bartolomé Bermejo (mellom 1474 og 1495)
Abbed (latin:abbas, opprinnelig fraarameiskabba, «far», «munk», jamførnorrønt:abbáti)[1] leder eller en forstander for etmunkekloster, og ermunkenes åndelige og verdslige leder. Enabbedisse er tilsvarende forstanderinne for etnonnekloster. Abbeden velges av klosterets munker, og vigsles til sitt embete. Et kloster som ledes av en abbed eller abbedisse, kallesabbedi.
Tittelen har sin opprinnelse i de første klostre iEgypt ogSyria, spredte seg deretter gjennom den østlige delen avMiddelhavet, og ble snart akseptert i de fleste språk som tittelen på overhodet av et kloster. Ordet er avledet fra arameisk i betydningen far/fader. ISeptuaginta ble det skrevet som «abbas».[2] I begynnelsen ble det benyttet som en respektfull tittel for enhver eldre munk, men ble snart begrenset av kanonisk rett,jus canonicum, til kun å gjelde bestemte kirkelige ledere:[3]syvende økumeniske konsil (iNikea,787) ga dem rettigheter til å gi munkene i klosteret lavere prestelig ordinasjon. Abbedene stod i lydighetsforhold til stiftetsbiskop, men med klostrenes voksende rikdom økte også abbedenes makt. Mange unndro seg biskopenes myndighet og gjorde selv krav på biskoppelige rettigheter. Abbeder med biskoppelig verdighet ble kaltinfular-abbeder og sto direkte underpaven. Deres klostre ble kalt umiddelbare ellerimmediate og utgjorde egneterritorialabbedier. ITyskland ogSveits fantes til og medfyrsteabbedier, eksempelvisFulda,St. Gallen, og andre.
Opprinnelig valgtes abbeden av klosterets munker og ble så vigslet av biskopen. Ofte tok fyrstene seg retten til å tilsette abbeder. På 700- og 800-tallet kom derfor abbedsstift på verdslige hender. Fyrster delte ut stiftene som krigsbelønning til sine undersåtter. Disse verdslige abbedene, eller «abbedgrever» (også kaltabbates comites ellerabbates milites), tok bare inntektene ut av stiftet. Det virkelige forstanderskapet ble overlatt tildekaner ellerpriorer. De rikeste stiftene beholdt fyrstene ofte selv, eller stiftene ble «taffelgods» for medlemmer av fyrstenes familie. Ved reformasjonen av klostrene som begynte i det tiende århundre ble bruken av verdslige abbeder avskaffet. Misbruket ble riktignok fornyet iFrankrike på1500-tallet. I visseprotestantiske stater iTyskland ble abbedstittelen beholdt for forstandere for tidligere klostre som var blitt omgjort til skoler etterreformasjonen.
