Aachenkatedralen sett fra nord om kvelden. Den eldste delen av kirken (bygget i år 800) har enoktogonal form og ses i midten. Den gotiske del til venstre i bildet ble oppført ca. 1350.
Aachenkatedralen (på tysk også kaltAachener Münster ellerKaiserdom) i byenAachen,Nordrhein-Westfalen erkatedral i Aachen bispedømme iTyskland. Kirken er viet tiljomfru Maria. Dagens kirke består av flere deler: Denkarolingiskeoktogon er det viktigste bidrag til denkarolingiske renessanse. Den er omgitt av flere senere påbygninger. Blant disse er den gotiske korhallen i øst,vestverket og enkelte sidekapeller. Det varKarl den store som startet byggingen av slottskirken i år786. Han ble begravet i kirken i814, hvor hans etterlevninger fortsatt finnes. Kirken ble oppført påUNESCOs verdensarvliste i 1978.
Katedralen har fått sitt nåværende utseende gjennom mer enn ett årtusen med bygging. Den eldste del er slottskapellet med den oktogone domen, som senere ble utvidet til katedralen slik vi ser den idag. Kapellet var ved oppføringen den største offentlige bygningen nord for alpene. Arkitekturen har innslag av klassiske, bysantinske og tysk-franske elementer.
Kroningshallen (Aula Regia) er oppført på 1300-tallet og regnes som en del av det originale anlegget. Hallen er idag en del av rådhuset.
Byen Aachens viktigste periode startet ved Karl den stores overtakelse av byen i 768. Aachen ble snart residens (pfalz) for keiseren i varme perioder på våren. Kirken var deretter fra 936 til 1531 kroningskirke for 30 konger i dettysk-romerske riket.[1]
Karl den store ble kanonisert to hundre år etter sin død. For å klare den enorme tilstrømmingen avpilegrimer ble det i 1414,[2] etter 60 års byggetid, innviet en stor korhall.[1] Korhallen er formet som et stort glasskapell i forlengelse av oktogonen.
I katedralen vises sakrale mesterverk avsenklassisistisk,karolingisk, ottoniansk og staufiansk stil, og blant disse finner vi noen unike som «Lothairs kors», «Bysten av Karl den store» og «Persephone sarcohagus».
Karl den stores grav ble i år 1000 åpnet avOtto III da graven ble funnet. En senere historie, fortalt av Otho av Lomello, forteller at kroppen ble funnet i oppsiktsvekkende god stand, sittende på marmortronen, kledd i sin keiserlige drakt, med kronen på hodet, evangeliet liggende åpen i fanget ogsepter i hånden. Et stort maleri der Otto og andre adelige betrakter den døde keiseren ble malt på veggen i det store rommet i rådhuset, og da graven ble åpnet igjen i 1165, denne gang av keiserFredrik I Barbarossa, ble levningene plassert i en skulpturertsarkofag av parisiskmarmor.[3] Levningene fikk ligge i sarkofagen fram til år 1215 daFredrik II plasserte dem i en kiste av gull og sølv.
