Anatomisk terapeutisk kjemisk (ATC) klassifikasjon brukes for å inndelelegemidler i ulike grupper etter hvilkeorgansystemer de påvirker og deresterapeutiske ogkjemiske egenskaper.
Dette klassifikasjonssystemet reguleres avWHOsCollaborating Centre for Drug Statistics Methodology og ble publisert første gang i 1976. Det er basert på den tidligere anatomiske klassifikasjonen (AC) utviklet avEuropean Pharmaceutical Market Research Association (EPhMRA) ogPharmaceutical Business Intelligence and Research Group (PBIRG). Videreutviklingen er gjort vedNorsk Medisinaldepot på Kalbakken i Oslo.
Inndeling
ATC-klassifikasjonen deler legemidler inn i grupper på 5 ulike nivåer:
Første nivå
Bokstavkode foranatomisk gruppe, totalt 14 grupper:
Andre nivå
Tallkode (2 siffer) forterapeutisk hovedgruppe.
Tredje nivå
Bokstavkode for terapeutisk/farmakologisk undergruppe.
Fjerde nivå
Bokstavkode forkjemisk/terapeutisk/farmakologisk undergruppe.
Femte nivå
Tallkode (2 siffer) for kjemisk substans-undergruppe.
Substansnavnene som brukes erinternasjonale ikke-proprietære navn i den grad de finnes for de aktuelle substansene.
ATC/DDD-systemet er ATC-klassifikasjonen med tillegg av et mål for den antatte gjennomsnittsdosen per døgn av et legemiddel som brukes for sin hovedindikasjon hos voksne;definert døgndose (DDD).
Andre ATC-klassifikasjoner er ATCvet (for veterinærmedisin) og ATC-urteklassifikasjon (for urtepreparater).
DetAnatomiske terapeutiske kjemiske klassifikasjonssystemet for veterinærmedisin (ATCvet) blir brukt for å klassifisere medisiner for veterinærbruk. ATCvet-koder kan lages ved å sette bokstavenQ foran den vanlige ATC-koden som benyttes for medisiner for mennesker. Som et eksempel, så vilfurosemid for veterinærbruk ha kodenQC03CA01.
Noen koder er kun i bruk for veterinærmedisin, som for eksempelQI Immunologiske medisiner.[1]
Autoritetsdata