| AIX | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
 | |||
| Utvikler(e) | IBM | ||
| Utgitt | februar 1986 | ||
| Nyeste versjon | 7.3.2(stabil versjon; 11. november 2023)[1] | ||
| Skrevet i | C | ||
| Skrivebordsmiljø | Common Desktop Environment | ||
| Lisens | Proprietær lisens | ||
| Nettsted | https://www.ibm.com/products/aix | ||
AIX (Advanced Interactive eXecutive, uttales /ˌeɪaɪˈɛks/) er enproprietær avart avoperativsystemetUNIX som blir utviklet og solgt avIBM, for bruk pådatamaskiner som blir produsert av selskapet. AIX har i årenes løp værtportert til flere plattformer.
Første versjon av AIX ble lansert 21. januar 1986 forarbeidsstasjonenIBM 6150 RT. Denne var basert på IBMROMP, en 32-biter RISCmikroprosessor som var en videreutvikling avIBM 801. Siste versjon for IBM ROMP var 2.2.1.
Den 31. mars 1989 bleAIX PS/2 lansert forIBM Personal System/2 (PS/2) med 32-biterCISC mikroprosessoreneIntel 80386 ogIntel 80486; dette var IBMs tredje generasjon avpersonlige datamaskiner. Versjon 1.3 for PS/2 var den siste i denne rekken, og ble lansert 2. oktober 1992.
En tredje avart av AIX ble lansert forstormaskiner med IBMs egen 32-biter CISC-arkitektur.AIX/370 ble lansert 30. mars 1990 for stormaskineneIBM System/370. I oktober 1992 skiftet operativsystemet navn tilAIX/ESA, og ble lansert for den forbedrede stormaskinenIBM ESA/390. Dette var også siste versjon av AIX for CISC stormaskiner.
AIX ble ingen kommersiell suksess på denne klassen maskiner. Den var dominert av andre operativsystemer, mer spesifiktOS/360,MVS ogOS/390. I oktober 2000 lanserte IBM 64-biter CISC-arkitekturenz/Architecture; den kjører UNIX-avartenz/OS,Linux on System z og andre operativsystemer, men ikke AIX.
Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter RISC mikroprosessorenPOWER1, og samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene av arbeidsstasjoneneIBM RS/6000. POWER1 var en videreutvikling av IBM ROMP, og den første mikroprosessoren i den nye RISC-arkitekturenIBM POWER. Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX, som et 32-biter operativsystem for IBM POWER. Alle modellene av IBM RS/6000 har vært basert på IBM POWER, og har benyttet AIX som operativsystem.
Den 5. oktober 1998 lanserte IBM 64-biter mikroprosessorenPOWER3. AIX versjon 4.3, som ble lansert 31. oktober 1997, introduserte støtte for 64-biter IBM POWER. Etter at AIX versjon 5.1 ble lansert 4. mai 2001, har AIX vært et rent 64-biter operativsystem for 64-biter IBM POWER. Versjon 6.1 ble lansert 9. november 2007, og krever minimumPOWER4.
Det fantes også en avart for mellomklassemaskineneIBM System i.
Siden april 2008 har AIX blitt benyttet også i tjenermaskineneIBM Power Systems. I årene 1996–1997 ble AIX også tatt i bruk på tjenermaskineneApple Network Server.
AIX er basert påUNIX System V versjonene 1 og 2, med enkelte tilføyelser fraBSD Unix versjonene 4.2 og 4.3.
Den opprinnelige utgaven av AIX, noen ganger kaltAIX/RT, ble utviklet for arbeidsstasjonen IBM 6150 RT, som var bygd opp omkring den første kommersielle RISC mikroprosessoren IBM ROMP. Versjon 1.0 ble utviklet av IBM i samarbeid medINTERACTIVE Systems Corporation (ISC). ISC var den første kommersielle Unix-leverandøren, og hadde blant annet portert UNIX System III tilIBM Personal Computer under navnetPC/IX. Operativsystemet ble levert på åtte1,2 Mb floppydisker.
AIX versjon 1.0 var hovedsakelig basert på UNIX System V versjonene 1 og 2, men inkorporerte også kildekode fra BSD Unix 4.2 og 4.3.
AIX/RT versjon 2.0 hadde et innovativt design, hentet fra operativsystemetMach, som skilte AIX ut fra både UNIX System V og BSD Unix med deres monolittiske kjerner. Dette var bruken av enmikrokjerne, som på denne tiden også var implementert iPICK OS.
I AIX ble mikrokjernen kaltVirtual Resource Manager (VRM), og den kontrollerte tastatur, mus, diskettstasjoner og nettverks-tilgangen. Gjennomhurtigtastene Alt-Tab kunne man svitsje mellom ulike operativsystemer som benyttet den samme kjernen. Hvert operativsystem fikk gjennom mikrokjernen tilgang til tastaturet, musen og skjermen.
Store deler av kjernen i AIX/RT versjon 2.x var skrevet i programmeringsspråketPL/I. AIX/RT 2.x hadde full nettverksstøtte gjennom protokolleneTCP/IP ogIBM Systems Network Architecture (SNA). Det hadde to nettverksoperativsystemer:Network File System (NFS), lisensiert fraSun Microsystems, ogDistributed Services (DS). DS var bygd på toppen av SNA-protokollstakken, og sørget for full kompatibilitet med IBM's AS/400-systemer. AIX/RT 2.x benyttetVindussystemet X, versjon X10R3, og senere X10R4 og X11, sammen medwidget settetAthena. Kompilatorer var tilgjengelig for programmeringsspråkeneFortran og C. Et av de mest populære programmene vardesktop publishing-programmetAldus PageMaker.
I 1989 lanserte også IBM en avart av operativsystemet kalt AIX PS/2 1.1. Denne utgaven kjørte på IBM PS/2personlige datamaskiner med mikroprosessoreneIntel 80386 ogIntel 80486. Siste versjon, AIX PS/2 1.3, ble lansert i 1992.
IBMstormaskiner har alltid utgjort en egen klasse, som har vært forsynt med IBMs proprietære CISC-arkitekturer. I 1964 lanserte selskapetIBM System/360 med en 32-biter CISC-arkitektur. Den ble i 1970 etterfulgt av stormaskinenIBM System/370, og i 1990 lanserte selskapetIBM ESA/390. Dette var to andre 32-biter CISC-arkitekturer.
Maskinene har stort sett kjørt andre operativsystemer enn UNIX, og disse spiller en viktig rolle ioperativsystemets historie.OS/360 var etbatchprosesserende operativsystem og en pionèr innenforfleroppgavekjøring; det var også et av de første operativsystemene som benyttetsekundært minne som en integrert del under kjøring.MVS (Multiple Virtual Storage) var banebrytende innenforvirtuell hukommelse.OS/390 utvidet MVS med en rekke funksjoner som tidligere var separate –datakommunikasjon,TCP/IP, m.m., for å tilby et fullt moderne operativsystem. Omkring 1980 utviklet IBM ogAT&T dettidsdelte operativsystemetTSS/370 for IBM System/370. Omkring 1984 bleVM/IX for IBM System/370 utviklet av IBM ogINTERACTIVE Systems Corporation. Disse to operativsystemene var ikke avarter av UNIX, men ga stormaskinene funksjonalitet som ellers er å finne iUnix-liknende operativsystemer. Ingen av dem ble noen kommersiell suksess.
I 1988 kunngjorde IBM ogLocus Computing Corporation et samarbeid om å utvikle en avart av AIX for IBMs stormaskiner. Første versjon varAIX/370 1.2 og ble lansert 30. mars 1990 for IBM System/370.
AIX/370 1.2 hadde funksjonalitet hentet fraUNIX System V Release 2, 4.3 BSD, såvel som IBMs egne utvidelser.
Med introduksjonen avIBM ESA/390-arkitekturen, ble AIX/370 erstattet avAIX/ESA i 1991. AIX/ESA var basert påOSF/1, og kunne kjøre både som et vertsoperativsystem og som en gjest på envirtuell datamaskin.
Utdypende artikler:IBM RS/6000 ogIBM POWER
Den 14. februar 1990 lanserte IBM 32-biter mikroprosessorenPOWER1. Samme dag ble den tatt i bruk på de første modellene avarbeidsstasjonenIBM RS/6000 – modellene 320, 520, 540 og 930. POWER1 bestod av mellom 8 og 10 separateintegrerte kretser; den manglet støtte forsymmetrisk flerprosessering, som er vanskelig å gjennomføre med mikroprosessorer som består av flere brikker.
POWER1+ ogPOWER1++ hadde høyere klokkefrekvenser og en forbedret transistorteknologi, og ble i løpet av 1992 og 1993 lansert i flere modeller av IBM RS/6000. En nedskalert versjon med redusert funksjonalitet som kunne rommes på en enkelt brikke, ble lansert i 1992 i form avRISC Single Chip. Den 18. mai 1993 ble denne tatt i bruk på modell 230 av IBM RS/6000.
Den 21. september 1993 lanserte IBM etterfølgerenPOWER2, som bestod av mellom 6 og 8 separate brikker. Den var ved lanseringen verdens raskeste mikroprosessor, medAlpha 21064 som fremste konkurrent, og ble tatt i bruk på modeller av typen 7013 og 7015 av IBM RS/6000. En versjon med høyere klokkefrekvenser ble 24. mai 1994 lansert under navnetPOWER2+. Den 8. oktober 1996 blePOWER2 Super Chip (P2SC) lansert; den integrerte alle 8 brikkene i POWER2 i èn enkelt brikke.
Tre andre mikroprosessorer av typenPowerPC hører med til denne historien.PowerPC 601,PowerPC 603 ogPowerPC 604 var forbrukerversjoner av den nye arkitekturen, og ble også brukt i IBM RS/6000. Den første av disse gjorde sin entré den 21. september 1993 i modeller av typen 7011.
POWER1 var en videreutvikling av RISC mikroprosessoren IBMROMP. Den var også den første mikroprosessoren i den nye 32-biter RISC-arkitekturenIBM POWER. Og denne arkitekturen behøvde et operativsystem.
Den 7. mars 1989 lanserte IBM versjon 3.0 av AIX. Det var nå blitt et 32-biter operativsystem for IBM POWER, og ble levert sammen med POWER1 på IBM RS/6000.
AIX 3.0 hadde ikkemikrokjerne, som var blitt introdusert i versjon 2.0. Mikrokjernen ble forkastet til fordel for en mer tradisjonell,monolittisk kjerne, som også fantes i UNIX System V. Dette medførte at AIX ikke lenger inneholdt noen kode som var skrevet i programmeringsspråketPL/I. Dermed var AIX 3.0 også en «renere» implementasjon av UNIX enn forgjengeren.
.jpeg)
AIX 3.0 ble levert sammen medAIX System Management Interface Tool (SMIT), et interaktivt verktøy for systemadministrasjon, som tilbyr et menybasert alternativ til kommandolinjen.
En innovativ egenskap ved AIX 3.0 var bruken avdelte biblioteker. Bibliotekene blir delt mellomapplikasjoner og kobles dynamisk til disse under kjøring. Ved å unngå statisk lenking til bibliotekene, blir deeksekverbare filene mindre og raskere; de opptar mindre plass ihovedminnet og påharddisken. De kunne få størrelser på et titallskilobyte, mens de tidligere opptok fleremegabyte ved å lenkes statisk tilC-standardbiblioteket.
AIX 3.0 støttetparallelbussenMicro Channel architecture (MCA) forperiferienheter. IBM RS/6000 benyttet i utgangspunktet MCA, mens senere modeller byttet til den raskere periferibussenPCI, da denne ble en industristandard i 1992.
I likhet med tidligere versjoner, benyttet AIX 3.0Vindussystemet X. Den tidligere bruken av X10R3 og X10R4, ble erstattet av en full implementasjon av X11R3.0.
En annen nyhet i AIX 3.0 varIRIS GL, som var forgjengeren tilOpenGL. IRIS GL var etprogramvarebibliotek for utvikling av applikasjoner forrendering avvektorgrafikk i form av både2D-grafikk og3D-grafikk. Biblioteket ble utviklet avSilicon Graphics (SGI) for operativsystemetIRIX, og ble lisensiert av IBM i 1987. SGI produserte også de rimeligsteskjermkortene til RS/6000; disse hadde kapasitet til å tegne 20 000gouraudskyggelagtetriangler per sekund. De raskeste skjermkortene fra IBM kunne gjengi 990 000 vektorer per sekund.
Liksom tilfellet var med tidligere versjoner, var AIX 3.0 forsynt mednettverksoperativsystemetNetwork File System (NFS), som var lisensiert fraSun Microsystems.
Den 15. februar 1990 lanserte IBM versjon 3.1 av AIX. Den store nyheten i versjon 3.1 var et nytt 64-biterfilsystem kaltJournaled File System (JFS). Det er etjournalførende filsystem, som betyr at endringer av filer blir lagret i enjournal før de blir foretatt av filsystemet. Ved tilfeller som systemkrasj eller strømbrudd, er slike filsystemer lettere å gjenopprette og mindre sårbare for skader. Dette betyr en raskereoppstart enn i tidligere versjoner, fordi operativsystemet ikke må sjekke filkonsistens ved enhver oppstart av datamaskinen. I UNIX skjer dette ved å benytte programmetfsck (filesystemconsistency check).
Den 21. januar 1992 lanserte IBM versjon 3.2 av AIX. Somgrafisk brukergrensesnitt valgte IBMMotif 1.1, som var blitt utviklet avOpen Software Foundation tilPOSIX-kompatible operativsystemer. Motif inneholdt også et verktøy for utvikling av små nytteprogrammer som ble kalt «widgets».
AIX 3.2 ble også forsynt med grafikkmaskinenDisplay PostScript (DPS). Den var utviklet avAdobe Systems, og benyttet programmeringsspråketPostScript til å gjengi 2D vektorgrafikk; dette språket ble opprinnelig bare brukt til å generere utskrift fraskrivere. DPS hadde mange funksjoner knyttet tilvinduer, men manglet et egetvindussystem og benyttet i dette tilfellet X11. Manglende støtte for 3D, samt en proprietær knytning tilSun Microsystems,NeXT og IBM, begrenset imidlertid programmets utbredelse i konkurransen medåpne systemer.
Den 13. juli 1993 lanserte IBM det distribuerte filsystemetDCE Distributed File System (DCE/DFS) versjon 1.2, som en del av AIX 3.2.4 på modellen 34H av RS/6000.[2] Dette var en avart avAndrew File System 3.0, som var blitt utviklet vedCarnegie Mellon University som et ledd iAndrew Project. DCE/DFS er protokollen for filaksess over nettverk, som ble tatt i bruk avDistributed Computing Environment (DCE). DCE ble utviklet på begynnelsen av 1990-tallet av IBM i samarbeid medApollo Computer,DEC, m.fl. Denne versjonen av AIX tok også i bruk nettverksoperativsystemetNetwork Computing System, som var lisensiert fra Apollo Computer.
Utdypende artikkel:AIM-alliansen
Den 2. oktober 1991 dannet IBM,Motorola ogApple Inc. en forretningsallianse som ble kjent somAIM-alliansen. Formålet var å opprette en ny industristandard som var basert på mikroprosessorenPowerPC. Motorola hadde tidligere produsert CISC mikroprosessorenMotorola 68000 og dens etterfølgere, som var blitt brukt i datamaskinenMacintosh fra Apple. Dette samarbeidet førte til standarder for en ny generasjon datamaskiner, i form avPowerPC Reference Platform (PReP) ogCommon Hardware Reference Platform (CHRP).
Alliansepartnernes visjon var en lang rekke operativsystemer på den nye plattformen:Mac System Software,OS/2,Windows NT,Novell NetWare,Sun Microsystems'Solaris,Taligent,BeOS, m.fl. i tillegg til AIX. Fra 1994 til 2006 benyttet Apple PowerPC i Macintosh; i 2006 gikk selskapet over til mikroprosessorenIntel Core 2 i sine nye modeller aviMac. Selskapet tok senere i bruk mikroprosessorer av typenIntel Core i3,Intel Core i5 ogIntel Core i7. I 2004 sluttet Motorola å produsere sine egne mikroprosessorer, og overlot dette arbeidet tilFreescale Semiconductor. Motorola ble nedlagt i 2011, og AIM-alliansen er derfor død.
AIX var det eneste operativsystemet for arkitekturen IBM POWER som overlevde denne alliansen. De eneste datamaskinene som fulgte standarden CHRP var i praksis enkelte modeller av RS/6000, som alle kjørte AIX. I desember 1995 lanserte IBM OS/2 Warp PowerPC edition; siste utgave av OS/2 var versjon 4.52 i desember 2001.Windows NT 3.51 ble lansert 30. mai 1995 og hadde støtte for PowerPC. Det samme gjaldtWindows NT 4.0, som ble lansert 31. juli 1996. Denne støtten forsvant iWindows 2000, som ble lansert 17. februar 2000. Solaris 2.5.1 ble lansert i mai 1996 med støtte for PowerPC, men denne støtten forsvant i senere versjoner. MacOS for Macintosh opphevet støtten for PowerPC, som en konsekvens av overgangen til 64-biter Intel mikroprosessorer.
I juli 1994 lanserte IBM versjon 4.0 av AIX. En av nyhetene var støtten for RS/6000 med PowerPC mikroprosessorer og den nye periferibussen PCI, som hadde vokst frem som en industristandard.
En annen av nyhetene i versjon 4.0 var tilføyelsen avPHIGS, et annet bibliotek for 3D-grafikk som bl.a. har vært populært blantbilprodusenter i form avdataassistert konstruksjon (DAK) ogdataassistert produksjon (DAP). PHIGS er den sentrale basisen for DAK/DAP-programmetCATIA, som ble skrevet iC++ og lansert av detfranske selskapetDassault Systèmes i 1977. I 1989 ble CATIA portert fra IBM stormaskiner til RS/6000 og AIX 3.0.Flyprodusenten ogromfartsprodusentenBoeing har benyttet CATIA;Electric Boat benyttet CATIA til å produsereVirginia-klassen ubåter, som ble tatt i bruk avden amerikanske marinen fra 1999.
Den 12. august 1994 lanserte IBM versjon 4.1 av AIX.
Den 28. oktober 1994 lanserte IBM versjon 4.1.1.
Den 7. juli 1995 lanserte IBM versjon 4.1.3. AIX gikk da over til å benytteCommon Desktop Environment (CDE) 1.0 som grafisk brukergrensesnitt.
Den 17. mai 1996 lanserte IBM versjon 4.2 av AIX.
Den 25. april 1997 lanserte IBM versjon 4.2.1. Blant nyhetene var oppgradering av Sun Microsystems NFS til versjon 3.
Utdypende artikkel:POWER3
Den 31. oktober 1997 lanserte IBM versjon 4.3 av AIX.
| Versjon | Dato |
|---|---|
| AIX 6.1.0 | 9. november 2007[3] |
| AIX 6.1.1 (TL1) | Mai 2008[4] |
| AIX 6.1.2 (TL2) | November 2008[5] |
| AIX 6.1.3 (TL3) | Mai 2009[6] |
| AIX 6.1.4 (TL4) | Oktober 2009[7] |
| AIX 6.1.5 (TL5) | April 2010[8] |
| AIX 6.1.6 (TL6) | September 2010[9] |
| AIX 6.1.7 (TL7) | Oktober 2011[10] |
| AIX 6.1.8 (TL8) | November 2012[11] |
| AIX 6.1.9 (TL9) | November 2013[12] |
IBM innledet en åpen beta-testing av AIX 6, kalt AIX 6 OpenBeta, den 12. juli 2007.[13] Dette representerte en endring i IBMs produktpolitikk, ettersom den nye betautgaven var den første som kunne nedlastes og testes fritt utenfor selskapet. IBM valgte å sløyfe «L» fra versjonsbenevnelsen, ettersom Linux var blitt etablert i IBMs produktrekke av datamaskiner basert på POWER-arkitekturen, og det ikke var behov for et særskilt navn. AIX 6 ble konstruert for å kjøre på mikroprosessorene PowerPC 970, POWER4, POWER5 og POWER6. AIX 6 TL2 og TL3 er også kompatible med POWER6+, TL4 kan kjøre påPOWER7, mens TL5 er istand til å utnytte flere av POWER7-prosessorens finesser innenfor minnehåndtering. Programmer som er skrevet for AIX 5.x er binærkompatible med den nye versjonen, uten å måtte rekompileres.
IBM innledet en åpen beta-testing av AIX 7, kalt AIX 7 OpenBeta, den 27. juli 2010.[14] Blant nyhetene er støtte for opptil 256 kjerner og 1024 tråder per logiske AIX-partisjon, noe som er fire ganger større enn på AIX 6.
| Versjon | År | Merknader | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Utgaver for IBM 6150 RT | |||||
| AIX 1.0 | 21. januar 1986 | ||||
| AIX 2.0 | |||||
| AIX 2.1 | 1. januar 1987 | ||||
| AIX 2.2 | |||||
| AIX 2.2.1 | Siste versjon | ||||
| AIX PS/2 (utgaver for IBM PS/2) | |||||
| 1.1 | 31. mars 1989 | ||||
| 1.2 | 30. mars 1990 | ||||
| 1.2.1 | 22. februar 1991 | ||||
| 1.3 | 2. oktober 1992 | ||||
| Utgaver for IBM CISC stormaskiner | |||||
| 1.2 | 30. mars 1990 | AIX/370 for IBM System/370 | |||
| 1.3 | 1992 | AIX/ESA for IBM ESA/390 | |||
| Utgaver for POWER og PowerPC | |||||
| AIX 3.0 | 7. mars 1989 | LVM (Logical Volume Manager) ble innlemmet i OSF/1, og i 1995 også for HP-UX. Linux LVM implementaajon basert på HP-UX LVM. Introduksjon avSMIT. | |||
| AIX 3.1 | 15. februar 1990 | 64-bit filsystemetJournaled File System (JFS). | |||
| AIX 3.1.5 | 12. mars 1991 | ||||
| AIX 3.2 | 21. januar 1992 | ||||
| AIX 3.2.1 | 21. april 1992 | ||||
| AIX 3.2.2 | 16. juni 1992 | ||||
| AIX 3.2.3 | 22. september 1992 | ||||
| AIX 3.2.4 | 13. juli 1993 | ||||
| AIX 3.2.5 | 21. september 1993 | ||||
| AIX 4.0 | Juli 1994 | Kjørte på RS/6000 systemer med PowerPC-prosessorer og PCI-busser | |||
| AIX 4.1 | 12. august 1994 | ||||
| AIX 4.1.1 | 28. oktober 1994 | ||||
| 4.1.2 | 1994 | ||||
| AIX 4.1.3 | 7. juli 1995 | CDE 1,0 blir nytt GUI, og erstatter Motif Window Manager. | |||
| AIX 4.1.4 | 20. oktober 1995 | ||||
| AIX 4.1.5 | 8. november 1996 | ||||
| AIX 4.2 | 17. mai 1996 | ||||
| AIX 4.2.1 | 25. april 1997 | NFS versjon 3 | |||
| AIX 4.3 | 31. oktober 1997 | Mulighet til å kjøres på 64-bit mikroprosessore, IPv6 og nettbasert System Manager. | |||
| AIX 4.3.1 | 24. april 1998 | ||||
| AIX 4.3.2 | 23. oktober 1998 | ||||
| AIX 4.3.3 | 17. september 1999 | Online backup-funksjon, Workload Manager (WLM) og verktøyettopas | |||
| AIX 5L 5.1 | 4. mai 2001 | Support opphørt 1. april 2006. Støtte for Intel Merced i betaversjonene. Støtte for POWER4. Siste versjon med støtte for Micro Channel architecture, 64-bit kjerne, JFS2, kunne kjøres i en logisk partisjon på POWER4, L står for Linux-affinitet, Trusted Computing Base (TCB), støtte for mirroring med striping. | |||
| AIX 5L 5.2 | 18. oktober 2002 | Support opphørt 30. april 2009. Støtte for IBM BladeCenter JS20 med PowerPC 970. Støtte for POWER5, MPIO for fiberkanal-disker, iSCSI Initiator software, deltagelse i Dynamic LPAR, Concurrent I/O (CIO) introdusert for JFS2 i Maintenance Level 01 i mai 2003. | |||
| AIX 5L 5.3 | 13. august 2004 | Support opphørte 30. april 2012. NFS versjon 4, avansert accounting, virtuell SCSI, virtuelt Ethernet, Simultaneous multithreading (SMT), mikro-partisjonering, bedre utnyttelse av POWER5, JFS2 quotas, muligheter til å nedskalere til et JFS2 filsystem, kjernens scheduler kan dynamisk øke og minske bruken av dynamiske prosesser | |||
| AIX V6 6.1 | 9. november 2007 | Workload Partitions (WPARs) operativsystem-virtualisering, Live Application Mobility, Live Partition Mobility, sikkerhet, Role Based Access Control RBAC, AIX Security Expert, kryptisering av filsystemet JFS2, Trusted AIX, Trusted Execution, Integrated Electronic Service Agent for automatisk feilrapportering, Concurrent Kernel Maintenance, kjernen utnytter POWER6 storage keys, ProbeVue dynamic tracing, Systems Director Console for AIX, integrert filsystem snapshot, krever POWER4 eller nyere CPUer. | |||
| AIX V7 7.1 | 10. september 2010 | Støtte for 256 kjerner og 1024 tråder i en virtuell datamaskin, evne til å kjøre AIX v 5,2 eller v 5,3 innenfor en Workload Partition, System configuration management utility som er basert på en XML profil, støtte for eksport av fiberkanal adaptere til WPAR'er, VIOS disk støtte i en WPAR, Cluster Aware AIX, AIX Event infrastruktur, rolle-basert aksesskontroll (RBAC) med domenestøtte for multi-tenant environments | |||
